Gjestekommentar: Vilkårene for nyskapning i Norge

For et par uker siden hadde jeg gleden av å delta på et arrangement i regi av First Tuesday. Gründere, politikere, NHO og akademia deltok. Temaet for kvelden var nyskapningens kår i Norge, aktualisert ved den akselererende avindustrialiseringen av Norge, og en offentlig sektor på steroider.

En sitter etter slike debatter igjen med et inntrykk av at aktørene snakker uten helt å forstå hverandre. Debattantene fra de politiske rekker synes ikke selv å vite hva oppstartsvirksomhet og småbedriftslivet innebærer – kanskje vet de ikke så mye om industrien heller. De synes mest opptatt av å høste kortsiktig gevinst i det løpende politiske svartepersspill uten vilje til å drøfte et sakskompleks i noe mer enn tabloid format.

Norge har spesielle utfordringer med hensyn til å stimulere og dyrke frem innovative bedrifter. Vi er et bitte lite land, med et begrenset hjemmemarked. Vi har få industrielle klynger. Vi driver lite kommersielt målrettet forskning. Vi har få industrielle miljø med kritisk masse og internasjonal spisskompetanse. IKT, shipping, marin sektor samt olje og offshore er unntak.

Hovedutfordringen med hensyn til nyskapning i Norge er at vi i bunnen har en ikke-kommersiell kultur. Vi dyrker faget, med stor F, og jantelov. Vi mistenkeliggjør økonomisk suksess i ikke-statlig regi. Nordmenn søker trygghet i store selskap og offentlig forvaltning, og vi er generelt mistenksomme mot blåruss, kremmere og selgere. Vi har det godt, og opplever i vår oljevelstand en kollektiv frykt for omstilling og risiko. Pressen synes mest opptatt av negativt vinklede sensasjoner og oppnåelse av utjevning, snarere enn kulturbygging for risiko og nyskapning. Vi dyrker det sterke individet og opphøyer til helter oppdagelsesreisende, idrettsutøvere og popstjerneskudd. Erling Kagge ble eksempelvis norsk helt fordi han gikk alene til Sydpolen, ikke fordi han utfordrer forlagsbransjen – og vinner. Begge deler er store prestasjoner som bør feires!

Innovative bedrifter må kjempe for å vinne på en konkurranseutsatt arena. En blir ikke et bedre selskap av å skjermes i tidlig fase. Mange forhold må beherskes for å lykkes, inkludert evnen til å begeistre en investor. Det blir feil å rope om direkte støtte og hjelp fra staten. Det en dog kan forvente er en forståelse for småbedriftenes særlige utfordringer og relativt sett stabile rammebetingelser for de ordninger det leggers opp til. Innen tidlig fase finansiering har SND vært viktig. SNDs virkemidler har vært mange, og til dels gode. IFU/OFU prosjektstøtte er eksempelvis gode målrettede tiltak som treffer virksomheters kommersielle produktutvikling. Ulempen med IFU/OFU er at SND har gått tom for midler tidlig på året.

Den generelle skatte- og avskrivningsregimet for små innovative bedrifter er bra. Det er heller ikke så vanskelig å forholde seg til. SkatteFUNN er eksempelvis en god ordning som treffer bredt og godt uten mye byråkrati. Det en liten bedrift hemmes av er det tilhørende byråkrati og kostnadene forbundet med å forstå og tilfredstille alle pålegg og krav.

Skatt blir først et problem for nyskapning i Norge når den skjevt og urettferdig rammer gründere og aktive eiere. Populistiske kampanjevedtak mot eksempelvis opsjoner fikk konsekvenser for mange i perioden vi har lagt bak oss. Signaleffekten til selskap, gründere og aktive eiere var tydelig – enhver gevinst skal skattes hardt – uavhengig av om den er realisert og om det finnes realiserte midler til å dekke skatten. La dem flytte, sier politikerne, med et lite ironisk smil i munnviken - og nå drar de. Industri etter industri, rederi etter rederi, oppstartsbedrift etter oppstartsbedrift og individ etter individ.

Fra et nyskapningsperspektiv er likevel hovedproblemet med skattepolitikken slik den er ført de siste tiårene, at Norge mangler en hel klasse med privat kapital. De entusiastiske rike, såkalte engler, som i andre økonomier bidrar med kompetanse, nettverk og risikokapital - finnes nesten ikke i vår økonomi. Dette gjør at finansiering ofte er en utfordring – kapitalkildene, enten en snur seg i offentlig eller privat retning, er få og de går gjerne i flokk. I en periode hvor det som tross alt fantes av private formuer er under betydelig press og bedriftene fokuserer på kjernevirksomhet, vil tilgangen til entusiastisk risikokapital være den mest begrensende faktor for vellykket nyetablering de neste årene. I et slikt perspektiv blir høy kronekurs, agiotap og rente oftest bare malurt i et allerede tomt beger. Strategier for overlevelse blir hovedfokuset for innovasjon.

Thomas Falck er partner i Four Seasons Venture. Han har operativ bakgrunn fra IT sektoren og har som konsulent jobbet med omstilling og strategi i privat og offentlig sektor.