Gjestekommentar: Dårlig nytt for småbedriftene

Skauge-utvalget har ikke løst skatteproblemene for små og mellomstore bedrifter. Det de fremfor alt ønsker, er et enkelt, stabilt, forutsigbart og rettferdig skattesystem.

Ingen av disse ønskene har Skattekommisjonen etterkommet med sine forslag til revisjon av skattesystemet overfor små og mellomstore bedrifter. Det er bedrifter med opp til 100 ansatte. De utgjør 99 prosent av bedriftene og dermed ryggraden i norsk næringsliv.

Utvalget foreslår at delingsmodellen videreføres for landets 350.000 enmannsforetak og 34.000 deltagerlignende selskaper, med visse innstramninger, blant annet i lønnsfradraget. Delingsmodellen er en metode for å beregne hvor mye av overskuddet til bedrifter med aktive eiere skyldes kapitalinntekter som beskattes med 28 prosent og arbeidsinntekter med opp til 55 prosent.

Skal modellen bestå, må den forenkles på vesentlige punkter, alternativt erstattes av en uttaksmodell. Utvalgets forslag om å utrede en uttaksmodell også for enmannsforetak og deltagerlignende selskaper bør igangsettes så raskt som mulig. Med en uttaksmodell vil pengene først beskattes når de tas ut av bedriftene, i motsetning til dagens kildemodell med beskatning på opptjeningstidspunktet. Dette tapper bedriftene for kapital.

For alle aksjeselskaper foreslår utvalget innføring av en aksjonærmodell, med mulig unntak av børsnoterte selskaper.

For de 55.000 aksjeselskapene som faller inn under delingsmodellen, innebærer aksjonærmodellen muligens visse forbedringer, samtidig som mange andre får det mye verre enn i dag. Aksjonærmodellen er langt fra enkel og innebærer en kraftig skatteskjerpelse. Først må bedriften betale 28 prosent selskapsskatt, slik som i dag. I tillegg må eierne betale 28 prosent skatt på utbytte eller gevinster ut over en «normalavkastning» på 5-6 prosent. I sum utgjør dette inntil 48 prosent kapitalskatt.

Skjermingsfradraget som sukrer pillen vil i realiteten bety lite for mange mindre bedrifter. Skjermingen skal beregnes med utgangspunkt i aksjens kostpris. For mange aksjeselskaper er dette lovens minimumskrav på 100.000 kroner, som kan være meget beskjedent i forhold til omsetning og avkastning. Av et utbytte på eksempelvis 100.000 kroner, vil kun 5-6.000 kroner bli skjermet for ekstraskatt mens 94-95.000 kroner beskattes med 28 prosent, mot null i dag, og uten risikotillegg i forhold til trygg plassering i bank eller obligasjoner.

Denne form for dobbeltbeskatning er begrenset til fysiske personer og ansvarlige selskaper. Den vil ramme småaksjonærer, siden mer profesjonelle investorer gjerne foretar sine investeringer gjennom holdingsselskaper.

Positive trekk ved aksjonærmodellen er at skjermingsfradrag som ikke benyttes fullt ut ett år, overføres til etterfølgende år. Heller ikke skal pengene beskattes så lenge de er i bedriftene, men først når de tas ut til forbruk.

Mindre forsonende er at modellen vil være komplisert å administrere, både for ligningsmyndigheter og skatteytere. Blant annet må det opprettes et sentralt aksjeregister. Dessuten kan den låse kapital inne i bedriftene. Aksjer med høy avkastning vil bli skattelagt hardere enn selskaper med lav avkastning, og ikke-børsnoterte selskaper sterkere enn børsnoterte. Den foreslåtte løsningen vil neppe stimulere småaksjonærer eller utlendinger til å sette penger i norsk næringsliv. Fri flyt av kapital dit hvor den kaster mest av seg er en av grunnpilarene i det europeiske samarbeidet. Paradoksalt nok fremkommer forslaget idet mange andre land senker kapitalskatten.

Skatteskjerpelsene på ett punkt kan lettere aksepteres mot tilsvarende skattelettelser på annet hold. Men det er ikke gitt noe samsvar på dette punkt. Samme bedrifter kan få flere typer skatteskjerpelser og små eller ingen lettelser.

Forslaget om halvering av formuesskatten og avvikling over tid hilses med glede. Formuesskatten er en overmoden og særnorsk kapitalskatt som kommer i tillegg til avkastning på formuen. Den slår meget ulikt ut på grunn av ulik verdsetting av formuer og må betales uavhengig av inntjeningen.

Et alvorlig forhold er at eiere av ikke-børsnoterte selskaper kan få vesentlig høyere formuesskatt enn i dag på grunn av lavere gjeldsfradrag. Eiere av børsnoterte selskaper kan derimot komme vesentlig bedre ut. Børsnoterte selskaper verdsettes nå til 100 prosent av aksjeverdien og ikke-børsnoterte til 30 prosent. I stedet foreslås en generell verdsettelsesrabatt på 70 prosent, samtidig som gjeldsfradraget avkortes tilsvarende, mot 100 prosent i dag.

Et enkelt, forutsigbart og rettferdig skattesystem er tydeligvis vanskelig å få til. Den foreslåtte skatteomleggingen er komplisert og åpner for mange tilpasninger. De opplagte vinnerne er skatterådgivere og eiere av børsnoterte selskaper, mens småbedrifter blir sittende igjen med skjegget i postkassen. Hvis forslagene blir vedtatt.