Gjennombruddet

Selskapet er etter ti års forskning kommet i verdensfronten i tidlig diagnostisering av brystkreft.

En avtale med Indias største laboratorieselskap, SRL Ranbaxy Ltd, innebærer at testene deres i løpet av ettersommeren vil bli markedsført i 700 innsamlingssteder og laboratorier i landet. 50 prosent av brystkreftsyke kvinner i India dør.

Blodig

- Litt blod er nok. Laboratorieingeniør Ken Bårdsen rister et ørlite reagensrør med den rødlige væsken før han kobler det til en avansert datamaskin. Kurven på skjermen gjengir en rekke gener i blodprøven og hvordan de slår ut sammenlignet med genene i en standard frisk blodprøve. Avvik kommer klart frem på kurvene på skjermen.

Vi er i et hypermoderne laboratorium i øverste etasje i et industribygg på Helsfyr i Oslo. Her holder et 20-talls forskere og andre spesialister hus. Hundrevis av blodprøver fra norske sykehus hentes inn og testes i spesiallagde maskiner i millionklassen.

- Det er et tidkrevende og kostbart arbeid, men nå er vi snart i mål med å utvikle testene. Vår ambisjon er at en rekke land godkjenner metoden vår, sier administrerende direktør i DiaGenic, Erik Christensen. For halvannet år siden hoppet han av en karrière i legemiddelgiganten Abbot til den lille norske «myggen».

Testet på trær

DiaGenic har forsket frem en metode basert på blodprøver for å avdekke alvorlig sykdom i et tidlig stadium. Den tar utgangspunkt i at sykdom som utvikler seg et sted i kroppen vil sette spor andre steder og kunne måles i en vanlig blodprøve.

Bakgrunnen for etableringen av selskapet var oppdagelser de to forskerne Praveen Sharma og Anders Lönneborg gjorde ved Norsk institutt for Skogforskning på Ås. De fant at sykdommer i røttene på trær kunne påvises i treets blader og at det måtte skyldes spesielle reaksjoner. Disse reaksjonene måtte også gjelde for mennesker, var deres resonnement.

De to var svært tidlig ute med å utvikle metoden, og allerede i 1997 ble konseptet patentert. Det skulle imidlertid vise seg svært tidkrevende og kostbart å utvikle. Minst 160 millioner kroner er svidd av på de ti årene det har tatt å komme frem til en blodprøvetest for salg. Nå er de snart i mål.

DiaGenic har fokusert på å diagnostisere brystkreft, Alzheimers og Parkinsons i tidlig fase. Pr. i dag er metodene for å påvise en rekke sykdommer tidlig, mangelfulle. Markedsmulighetene er tilsvarende store dersom man lykkes.

Mammografi usikker

Årlig oppdages ca. en million tilfeller av brystkreft på verdensbasis. Sykdommen er mest utbredt i vestlige land, men er sterkt voksende i land som India og Kina der store befolkningsgrupper nå endrer levesett i vestlig retning.

- I dag brukes mammografi i en rekke vestlige land. Den har imidlertid betydelige svakheter når det gjelder å oppdage mindre svulster og å skille mellom ondartede og godartede svulster. Det er i tillegg dårlig egnet for påvisning av brystkreft hos yngre kvinner, sier Christensen.

I Norge har det vist seg at kun 16 av 100 kvinner som får beskjed om suspekt mammografi virkelig har kreft.

- Testen DiaGenic utvikler oppdager kreften tidlig og har potensial til å skille mellom godartede og ondartede svulster. Testen lanseres først som et supplement til mammografi, sier Christensen. På lengre sikt er målet å tilby en fullverdig test for masseundersøkelser ved blodprøve.

Stort marked

I land som India og Kina er det ikke etablert tilbud om masseundersøkelser. Også kulturelle faktorer som gjør at kvinnene ikke går til legen for å snakke om eventuell sykdom gjør at kreften har kommet langt når den omsider påvises.

- Forholdene for indiske kvinner er svært dårlige. Samtidig har India velutviklede laboratorier, og de er kostnadseffektive, derfor satser vi der. Avtalen med SRL Ranbaxy innebærer at de forplikter seg til vesentlige investeringer i markedsføring av testen vår. Vi mener vi har et stort marked der, sier Christensen. DiaGenic vil få 300 kroner pr. test som selges. Salget starter i høst.

Alzheimer

Diagnostisering av Alzheimers, som er den vanligste formen for demens, baserer seg i stor grad på spørreundersøkelser, psykiatriske tester eller bilder av hjernen. Metodene er kostbare og lite treffsikre.

Med økende levealder er Alzheimers en sykdom i sterk vekst. Legemiddelindustrien driver i øyeblikket en intens forskning på medisiner knyttet til Alzheimers. De er avhengig av en sikrest mulig diagnostisering. Medisinene som finnes i dag gir best virkning i et tidlig stadium av sykdommen.

- Vi ser et stort marked her, sier Christensen.

Særlig i USA har det vært stor interesse for testen deres.

Michal J Fox

Diagnostisering av Parkinsons er DiaGenics tredje satsingsområde. Parkinsons er en kronisk nevrologisk hjernesykdom som i langt større grad enn Alzheimers rammer yngre mennesker. Omfattende britiske studier har vist at treffsikkerheten ved dagens diagnostisering er mindre enn 50 prosent hos primærlegene. Dagens behandling er utelukkende symptomatisk og påvirker ikke sykdommens progresjon. Sykdommen ødelegger deler av hjernen og det er et stort poeng i tidlig diagnostisering.

DiaGenic får støtte fra Michael J. Fox Foundation for å utvikle testene sine for diagnostisering av sykdommen. Den kanadiske skuespilleren Michael J. Fox menneskeliggjorde Parkinsons da han på slutten av 90-tallet bekjentgjorde at han i lengre tid hadde prøvd å skjule sykdommen og at den var i full utvikling. Han opprettet stiftelsen og har gjort mye for å styrke forskningen rundt den.

Minusbransjen

- Dette er ikke en bransje for investorer med kortsiktige mål. DiaGenic brukte mye tid de første årene på å få forståelse for at oppdagelsene med trærne kunne overføres til mennesker og at de som investerte her ville få pengene igjen over tid, sier Christensen.

Han viser til at styreleder Håkon ­Sæterøy gjorde en helt avgjørende jobb da han tidlig fikk Tarald Brødvig og, etter hvert, andre investorer med på laget.

Allerede i 2004 ble DiaGenic børsnotert, lenge før de hadde noen produkter. Etter det har selskapet fått nødvendig kapital gjennom emisjoner, samt midler fra Norges forskningsråd. Selskapets markedsverdi er ca. 270 mill.kr. Nærmere halvparten av aksjene er i øyeblikket på utenlandske hender.

- Vi har hele tiden hatt langsiktige investorer som har tro på det vi utvikler. Nå nærmer vi oss målet, vi regner med å få de første inntektene av betydning fra India slik at regnskapet for 2008 skal gå i balanse, sier Christensen.

Hvorfor suksess?

Strategien deres er basert på å få godkjent patenter på testene i flest mulig europeiske land, samt i USA og India. For å selge diagnostiske tester må disse være godkjent av myndighetene og planen er at denne godkjenning skal være klar for både Alzheimers og brystkreft i Europa i år.

I stedet for lansering på egen hånd er strategien å inngå samarbeidsavtaler med store selskaper i det enkelte landet og distribuere produktene gjennom dem. Norge står langt nede på listen, her tar det vanligvis lang tid før godkjenning og lang tid å få refusjon for et diagnostikkprodukt.

Tidligere i år signerte DiaGenic en avtale med det britiske selskapet Opaldia, som vil distribuere brystkrefttesten i Storbritannia når den blir godkjent der. Avtalen ga mye medieoppmerksomhet.

- En annen vesentlig grunn til at vi nærmer oss suksess er det tette samarbeidet vi har med sykehus og universiteter. I Norge har vi et helt avgjørende samarbeid med Ullevål sykehus og Radiumhospitalet om blodprøver til å utføre over 1500 tester. I USA og i Storbritannia har vi innledet et svært viktig samarbeid med universiteter som er interessert i metoden vår, sier han.

Blir i Norge

Med to nyansettelser i sommer har de opprinnelig tre ansatte blitt til 23 i DiaGenic. Mens de to gründerne er svenske og indiske, er også resten av staben i høyeste grad multinasjonale. Møtene foregår på et hybridspråk de har utviklet fra norsk, engelsk, indisk og noe mer, ifølge sjefen. De har imidlertid ingen planer om å forlate Norge.

- Det er her grunnforskningen vår er etablert. Og vi er svært fornøyd med den staben vi har, sier han.

Foruten utvikling av konseptene, prioriterer selskapet å markedsføre seg på biotekkongresser og presentere seg for mulige partnere verden over.

- Selv har jeg mitt annet hjem på fly, sier Christensen, som jobbet ti år i den internasjonale legemiddelgiganten Abbot etter mange år som lege på Rikshospitalet og Ullevål sykehus, og med en doktorgrad i klinisk kjemi.

- Jeg valgte å gå fra den store til den lille fordi jeg ønsker å være med på utviklingen av neste generasjon innen diagnostikk. Feltet vi er i er i enorm vekst. Målet vårt er å bli først ut i verden med sikre tester på Alzheimers og Parkinsons og få suksess rundt brystkreftprøvene. Deretter vil vi utvikle lignende tester rundt andre sykdommer, sier han.