Gir ny lov billigere medisin?

Helseminister Dagfinn Høybråten vil gi Norge billigere medisiner, og vil sørge for at forbrukere skal kunne løpe til butikken, helsekostforretningen eller kiosken på hjørnet for å handle. Økt tilgjengelighet er stikkordet. Derfor har helsedepartementet nylig sendt ut et høringsforslag om forskrifter som åpner for salg av reseptfrie legemidler. Målet er at nordmenn skal kunne kjøpe blant annet smertestillende medisin i nærmeste post/apotek-butikk i slutten av året.

Men sammenligner vi med Danmark trenger ikke apotekene frykte en massiv kundeflukt. Tall fra Norges Apotekerforeningen viser at dagligvarehandelen nå står for omtrent 10 – 11 prosent av omsetningen på reseptfri medisin etter frigivelsen i november 2001. I dag står den reseptfrie medisin for ca. 10 prosent av omsetningen til de norske apotekene. Apotekerforeningen tror ikke det blir mye å spare for forbrukerne.

- Det er veldig begrenset hvor mye det er mulig å redusere prisene. Det er dyrt å selge medisiner, blant annet ved at det er dyr oppbevaring og dyr transport. Men det kan være at det blir noe billigere da lønnskostnadene til dagligvarearbeidere gjerne er lavere en det utdannede personalet vi må benytte, sier direktør Oddbjørn Tysnes.

- Vil ikke det bare bety at vi får flere aktører inn i det som virker som en svært lukrativ bransje?

- Det var det tidligere. Det er det ikke nå lenger. Vi må huske at reseptpliktig medisiner står for rundt 75 prosent av omsetningen, og her bestemmer staten både innkjøpspris og utsalgspris. Der er ikke fortjenesten stor. Reseptfrie står for omtrent 10 prosent av omsetningen og det resterende er delt på bandasjer og slikt. Men det er klart at den delen som blir liberalisert er den delen som er mest attraktiv, og der det er mest å hente økonomisk, forklarer Tysnes.

I høringsnotatet går det frem at den gjennomsnittlige avansen på reseptfrie legemidler er på 65 prosent, men erfaringer fra det nyliberaliserte Danmark viser at det kun har vært et begrenset fall i prisene etter liberaliseringen. For enkelte produkter har prisene i dagligvarehandelen faktisk blitt høyere enn i apotekene.

INGEN AUTOMATIKK

Men selv om varehandelen nå gleder seg til liberaliseringen er det slett ikke sikkert at alle vil ta inn de nye varene.

- Det sentrale er om produktene klarer å forsvare hylleplassen i forhold til andre og eksisterende produkter, og med de meget strenge kravene som vil stilles til de som ønsker å selge dette, er det ikke sikkert at varene vil slippe til i hyllene. Slik sett er varehandelen steinhard. Gir et produkt ingen lønnsomhet, vil det ikke slippe til. Når det i tillegg er et minstekrav til varesortiment er det slett ikke gitt at alle vil ta inn varene, sier Thomas Angel, direktør for dagligvare og servicehandel i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon HSH.

SVEKKER IKKE SIKKERHETEN

Det stilles strenge krav til de som skulle ønske å selge legemidlene, både til transport, oppbevaring og ikke minst sikkerhet. Legemidlene skal oppbevares fysisk uttilgjengelig for kundene, og det skal være en aldersgrense på 18 år for å kjøpe legemidler i butikken. Er du under 18 år må du fortsatt stikke innom ditt lokale apotek.

Men det er ingen krav til noen form for opplæring for å selge for eksempel legemidler som inneholder paracetamol, slik som Paracet gjør, og dette til tross for at feil bruk av slike medsiner kan være svært helseskadelig.

- Jeg tror ikke det med sikkerhet vil være et problem. Medisinene som selges skal være så godt merket at det ikke skal være nødvendig med mer informasjon en dette. Dette er uansett tryggere enn at ansatte i dagligvarehandelen skal drive med informasjon. De vil aldri ikke kunne få den kompetansen apotekerne har på dette området, sier avdelingsdirektør Kai Finsnes i Helsedepartementet.

TAPT SAK

Til tross for motstand mot en liberalisering av legemidler, tar ikke Norges Apotekerforening sikte på å bruke mye tid på kampen mot de nye reglene.

- Beslutningen er i realiteten tatt. Det var med i tiltredelseserklæringen til denne regjeringen, og et bredt stortingsflertall ønsker en slik løsning. Å bruke mye krefter på å stoppe dette ville bare vært en vindmøllekamp for oss, forklarer Tynset.