Gigantenes skjebnedøgn

Amerikanske medier melder at styret i General Motors nå vurderer alle muligheter - inkludert konkursbeskyttelse i henhold til kapittel 11 i den amerikanske konkurslovgivningen.
GMs konsernsjef Rick Wagoner står derimot fast på at konkurs ikke er en fornuftig løsning for verdens største bilprodusent, (målt i antall produserte biler), med 350 000 ansatte over hele verden.
De tre store bilprodusentene i USA har bedt myndighetene om et kriselån på 25 milliarder dollar for å sikre driften i en periode mens selskapene prøver å restrukturere virksomheten, men Kongressen har så langt avvist bilindustriens bønn.
GM hevder at de kun har penger til å drive selskapet noen få uker til.
Selskapets skjebne blir trolig avgjort av påtroppende finansminister Tim Geithner.

Politisk vakuum

Den politiske ledelsen i USA befinner seg i øyeblikket i et vakuum på grunn av regjeringsskiftet som pågår.
Det er usikkert når avgjørelsen om eventuell krisehjelp kan fattes.
Men påtroppende president Barack Obama forventes å bekrefte Tim Geithners utnevnelse til finansminister i morgen, mandag. Tidligere enn forventet.
Geithners ansettelse som finansminister er fremskyndet for å berolige finansmarkedene, skriver The Telegraph.

Dilemma

Tim Geithner, som nå er direktør for New York FED, står foran et stort dilemma:
Skal han gi krisehjelp bare til General Motors? Eller til hele bilindustrien, inkludert Chrysler og Ford?
Og hvor skal grensen for offentlig krisehjelp settes?
Geithner har vært sentral i utformingen av krisepakken til finanssektoren på 700 milliarder (TARP), og involvert i det fleste redningsaksjonene så langt. Nå må han avgjøre om det skal gis mer krisehjelp til enda flere banker.
I øyeblikket er det bankgiganten Citigroup som er i akutte problemer.

Tillitskrise

Ledelsen i banken som for kort tid siden var verdens største har i helgen tatt kontakt med statlige investeringsfond i Asia og Midt-Østen med tilbud om å kjøpe flere aksjer i Citigroup.
Bankkjempens børsverdi er redusert fra 180 til 20 milliarder dollar i løpet av den siste tiden og reflekterer den sterkt fallende tilliten til bankens finansielle styrke.
Citigroup sitter på verdier tilsvarende 2000 milliarder dollar, men har nylig overtatt en svært risikofylt portefølje av "giftige" papirer for rundt 80 milliarder dollar.
Søndag kjøres en annonsekampanje i aviser i flere land for å forsikre kunder, og om lag 350 000 ansatte, om at bankens finansielle situasjon er sunn.

Splitt og selg?

Lørdag kveld ble det kjent at britiske HSBS er interessert i å kjøpe Citigroup sine virksomheter i Asia og Latin-Amerika.
Men også andre banker og finansforetak kan komme til å kjøpe restene av den sønderrevne storbanken.
Det meldes blant annet at den amerikanske sentralbanen og finansdepartementet har tatt kontakt med alle de største bankene i USA, deriblant Morgan Stanley og Goldman Sachs, med spørsmål om de vil støtte Citi dersom selskapet kollapser.

Tidenes redningsaksjon?

Men ettersom de fleste banker har problemer nok på egenhånd er det mest sannsynlige utfallet at myndighetene må foreta en slags redningsoperasjon.
Det blir neppe en direkte kapitalinnsprøytning fra det etablerte kriseprogrammet TARP, men kanskje en form for statlige garantier av alle innskudd i banken, eller en fullstendig nasjonalisering tilsvarende det som ble gjort med Freddie Mac og Fannie Mae.
Analytikere mener en statlig redningsaksjon av Citigroup vil koste minst like mye som krisepakken til forsikringsselskapet AIG - rundt 150 milliarder dollar.
Det er ventet at Citigroup kommer med en uttalelse om situasjonen før aksjemarkedet på Wall Street åpner mandag.

Millioner kan miste jobben

Ifølge Economic Cycle Research kan nærmere 2 millioner arbeidsplasser bli berørt dersom bilprodusentene ikke får krisehjelp.
Det inkluderer underleverandører og forhandlere.
Det tilsvarer 1,5 prosent av den samlede arbeidsstyrken i USA, og arbeidsledigheten vil øke fra 6,5 til 8 prosent så å si over natten.

Uansett hva som skjer med General Motors og Citigroup vil det få betydelige konsekvenser for amerikansk økonomi fremover, og situasjonen følges nye av både banker, investorer og politikere over hele verden.