Gidder ikke bli gründere

I undersøkelsen Global Entrepreneurship Monitor, der internasjonale forskere fra 21 land har undersøkt gründerviljen, kommer Norge på 6. plass. Det betyr at Norge er det mest «entreprenørielle» landet i Europa, noe som på godt norsk betyr at lysten til å bli gründer er stor her til lands.

- Det var en mildt sagt overraskende konklusjon, forteller forsker Lars Kolvereid ved Høgskolen i Bodø. Han er en av forskerne bak undersøkelsen hvor både eksperter og «vanlige» folk ble spurt. Men Kolvereid understreket at lysten må følges opp med vilje, dersom det skal bli resultater.

- Tallene viser en tredobling av etableringsforsøkene i løpet av de tre, fire siste årene, og det er vanskelig å forklare dette. Vi tror det gode resultatet først og fremst skyldes at det er rikelig med kapital blant folk, og at mange bruker dette til å starte opp bedrifter. Samtidig er det er en relativ god tilgang på forretningsidéer. Folk ser blant annet muligheter til å starte opp innenfor helse og omsorg etter at de offentlige myndighetene har fått et mer pragmatisk syn på hva som skal være offentlige oppgaver. Vi scorer derimot lavere enn nesten alle andre land på faktorer som motivasjon og kunnskap om entreprenørskap, sier Kolvereid.

- Hovedproblemet er mangelen på motivasjon. Vi har det så godt som ansatt. Velger du å starte for deg selv mister du hele det sosiale sikkerhetsnettet, påpeker Kolvereid. Når han videre forteller at nordmenn ser veldig positivt på nyetableringer, kommer nesten konklusjonen av seg selv: Vi vil at mange skal drive nyskapning, så lenge vi selv slipper.

Som alltid er motivasjonen en funksjon av det systemet vil lever under. Og da snakker vi om et system som er alt annet enn forutsigbart (les: konjunkturavgiften) og gründervennlig (les: delingsmodellen). Selv om ikke dette ikke oppfattes som moro for gründerne, ser Kolvereid humoren i beslutningslogikken til myndighetene.

- Det er litt merkelig at når det skal gjennomføres endringer på Vinmonopolet foretas det veldig nøyaktige undersøkelser. Både av den effekten lørdagsstengning og selvbetjening har for alkoholkonsumet. Når det derimot gjelder endringer i regler som har store konsekvenser for næringslivet kan de gjennomføre det i løpet av dagen uten at noen har vurdert mulige konsekvenser, halvt sukker, halvt ler Kolvereid.

INGEN MANGEL PÅ KAPITAL

Undersøkelsen viser at det er de manglende kunnskapene om entreprenørskap som blir sett på som det største problemet i Norge, ikke mangelen på kapital.

- Finansiering er det viktigste punktet når det gjelder nyskapning. Men de spurte, i underkant av 2100 personer, mener at dette ikke er noen problem. Selv om det er rikelig tilgang på kapital er det mangel på kapital koblet til kunnskap. Det er forskjell på penger. Får du i tillegg et godt nettverk og gode strategikunnskaper på kjøpet spiller det ikke noen rolle at disse personene har noe høyere avkastningskrav. Det er for få av disse, sier Kolvereid. Nå presiserer han at dataene til undersøkelsen ble samlet inn før vi fikk den store børsnedgangen, og før statsbudsjettet ble vedtatt. Hvilken effekt dette har hatt på kapitaltilgangen er det vanskelig å si.

At det er nok kapital er ikke alle enig i. Thorvald H. Steen, som er daglig leder i VentureLab mener at utsagnet til Kolvereid er for snevert dersom man går til virkeligheten.

- Han har rett i den forstand at det finnes mye kapital. Men for gründere oppleves det som veldig vanskelig å finne de som vil investere i ditt prosjekt, sier Steen. Han sier at det antakeligvis er noen gründere som kommer relativt lett til honningkrukken, men at det for mange vil være en veldig utmattende kamp å finne investorer. Og for dem som lykkes, oppleves det som om de har brukt mye mer tid enn det de først hadde tenkt. Kapitaljakten tar fokuset bort fra selve prosjektet.