Geilo: Immune mot kjeder

Mars 2002, et par uker før
påskeinnrykket på Geilo:

Påsken er bankers. Det er fullt. Vi fyller opp rommene tidlig, og har en aktiv venteliste på 100 navn. Da setter vi strek. En jævla bra situasjon, det, gliser Rasmus Sandnes, som vekselvis titulerer seg som «overlege» og adm. direktør på hotellklassikeren Dr. Holms på Geilo. Men titler kan egentlig være det samme.

Rasmus Sandnes er først og fremst sunnmøring. Kremmer til fingerspissene. Så kom ikke her og tro at Dr. Sandnes holder seg med noe staselig hotelldirektør-kontor på toppen av praktbygget.

Nei, da, han sitter i glassbur, midt blant hotellets superselgere, noen meter bak den pulserende resepsjonen. På veggen henger det en original Håkon Gullvåg, med en «baron» i høysetet. Men kunsten har ikke Sandnes kontroll over. Det er hotellets hovedeier, Stig Fische i Trondheimsfirmaet Fische ASA, som kjøper inn kunst og antikviteter til hotellet, og disponerer en egen konto for utsmykning i regnskapsbøkene.

- Jeg fikk akkurat inn tallene for februar, sier Rasmus Sandnes.

Spretter opp. Henter tallkolonnene. 2001 var bra. 2002 enda bedre. Så langt. Peker i vei. På snittpriser, som la på seg med en 100-lapp for hvert eneste gjestedøgn, sammenlignet med fjoråret. Sånt blir det penger av.

- Dette er utrolig bra. 90 prosent belegg. Vi omsatte for åtte millioner netto, det er en halv million mer enn budsjett.

Dr. Holms er kjent som hotellet med de ni liv, og fremstår nå i fin-fin form.

Mens Hotell-Norge har lagt bak seg et svært så tøft år, leverer Dr. Holms sitt beste resultat i nyere tid.

I fjor omsatte Dr. Holms for drøye 58,5 mill. kroner, som var en økning på 4,3 prosent i forhold til året før. I løpet av syv år har Dr. Holms økt omsetningen med imponerende 80 prosent!, og det med samme antall rom og uendret areal.

Bunnlinjen er vel så overbevisende. Dr. Holms kan rapportere om et resultat før skatt på 4,4 mill. kroner i 2001, det er en økning på hele 53 prosent i forhold til foregående år. Og det er verdt å merke seg at dette er resultat etter utgifter til utsmykning, som i fjor beløper seg til 352.000 kroner.

Bak tallene ligger det nøkkeltall som enhver hotelldirektør drømmer om; Flere solgte rom. Høyere snittpriser. Økt ekstrasalg.

«BLODET SKAL FLYTE»

Påsken 2001: Konsernsjef og hovedaksjonær Petter A. Stordalen i hotellkjeden Choice Hotels Scandinavia går offentlig ut i Økonomisk Rapport med sin berømte dommedagsprofeti: «Vi er ferdig med de syv fete årene... Nå går vi inn i syv magre år. Blodet vil flyte i gatene. Mangel på cash-flow vil knekke en rekke hoteller.»

Stordalen gjør det samtidig klart at dette ville resultere i en enda sterkere kjededominans: «De frittstående hotellene rammes. Urettferdig selvfølgelig. Men det skjer», erklærte Petter A. Choicedalen friskt. Kort fortalt; «Kjed deg eller dø!».

Choice-general Petter A. Stordalen nyanserer litt ved å påpeke at det finnes noen få, helt spesielle hoteller av typen Hotel Continental, som vil kunne klare seg utenfor kjedeparaplyene.

Petter A. Stordalen har i det minste fått rett i at 2001 ble et magert år for norsk hotell-næring.

Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå falt det gjennomsnittlige hotellbelegget til 50,7 prosent i 2001 (målt i rombelegg), mens det var 51,3 prosent året før. Det er langt under svelt-i-hjel-grensen for næringen under ett. Det betyr kalde senger på annethvert hotellrom i Norge!

ANNERLEDESBYGA GEILO

Geilo er fjellbygda som ikke så lett lar seg innordne i noe kjedekonsept. Det er de frittstående hotellene som er i skuddet, mens millionene renner ut av de kjedetilknyttede hotellene

Geilo er i farta igjen, etter å ha slumret noen år, nærmest i vinterdvale, i skyggen av konkurrentene Trysil, Hafjell, Hemsedal og Kvitfjell. Bare Oppdal sover dypere.

2001 var et vendepunkt. Det har også vært en flying start på 2002.

De seks største hotellene omsatte i 2001 for drøye 200 millioner kroner, en økning på snaue fem prosent (4,6 %) i forhold til året i forveien. Slår vi sammen tallene var de store Geilo-hotellene likevel et underskuddsforetagende.

Men det er de to kjedetilknyttede hotellene Norlandia Geilo Hotell og Quality Vestlia Hotel som må ta det aller meste av tallene.

De frittstående hotellene gjør det atskillig bedre enn kjedehotellene.

Geilo gjør Petter A. Stordalens kjedeprofeti fullstendig til skamme, men for de lokale hotelldirektører er dette ikke lenger noe samtaleemne.

Etter et stormende møte mellom kjededirektører og frittstående direktører, med beskyldninger om både brønnpissing og mer til, satte de seg ned og røkte fredspipen. Erkerivalene ble faktisk enige om å gå sammen om å markedsføre Geilo som Norges beste fjellbygd, og ikke kaste bort tiden på interne stridigheter.

Klarer Geilo å vinne markedsandeler, er det til fordel for samtlige hoteller, enten du er med i kjede eller ei.

SNUOPERASJON

Vi sjekker inn på Norlandia Geilo Hotell, og møter hotelldirektør Rolf Ingar Rotegård, som foretrekker tittelen vertskap. Han har nettopp avsluttet en telefonkonferanse mot Norlandia-kjedens hovedkontor.

Norlandia-kjeden, som drives av brødrene Roger og Kristian Arne Adolfsen, kjøpte opp det rosemalte bygdehotellet Geilo Hotel for snart to år siden for ca. 32 mill. kroner. Selskapet hadde da vært familiedrevet gjennom en årrekke.

Økonomisk Rapport er kjent med at det på ingen måte gikk smertefritt å dytte Geilo Hotel inn i Norlandias kjedeprofil. Flere personer valgte å slutte i forbindelse med kjedifiseringen. I løpet av det første driftsåret var det hyppige skifter av direktører.

Dette ønsker ikke Rolf Ingar Rotegård å kommentere. Selv er han den tredje i rekken av direktører etter at Norlandia overtok, og kom til Geilo Hotel i mars 2001. Han kan markere ettårsjubileum i disse dager.

Økonomisk Rapport kan også erfare at Rotegård har drevet gjennom det som må betegnes som en veritabel snuoperasjon på hotellet, som blant annet innebærer utskifting av sentralt plasserte medarbeidere. Heller ikke det ønsker Norlandiadirektøren å kommentere.

Rotegård legger ikke skjul på at 2001 var et heller trist år, i økonomisk forstand, men er ikke i tvil om at det vil peke opp i 2002.

- Vi oppnådde ikke nøkkeltallene i 2001. Vi tapte penger. Tallene er negative. Vi har gjennomført en del tøffe tiltak. Vi har fått på plass et nytt team, og er en bra gjeng, sier Rotegård i en samtale med Økonomisk Rapport.

Norlandia-direktøren nekter å gå ut med eksakte tall for fjoråret. Økonomisk Rapport tar ikke mye feil når vi anslår at Norlandia Geilo Hotel i fjor omsatte for mellom 14 og 14,5 mill. kroner. Hotellet må trolig ta et tap i størrelsesorden 2-2,6 mill. kroner. Snittbelegget endte et par prosent over 50, erfarer Økonomisk Rapport.

Rolf Ingar Rotegård har lovet hovedkontoret at 2002 skal bli et plussår på Geilo. Belegget skal opp i 59,6 prosent, og snittprisene skal opp igjen. Det skal resultere i et plussresultat på 700.000 kroner i 2002.

- Budsjettet er realistisk, fastholder Rotegård, som har tre års fartstid i Norlandiasystemet.

- Vi må få på en plass en menighet, få inn stamgjester som kan ligge i bånn. Vi skal være hotellet hvor du kan slappe av, det hjemmekoselige stedet der du slipper å kle deg om til middag, sier sjefsverten.

Så får vi da se om Rotegård får fart på det tradisjonsrike hotellet. - Vi har god nytte av Norlandias salgs- og markedsføringskanaler, men må også jobbe lokalt med å selge inn Norlandia Geilo Hotel, melder Rotegård som lokker med både champagnetur opp på Hallingskarvet og «Damenes weekend» i høstprogrammet. Han har også hyret inn en superselger med fartstid fra den internasjonale Meridien-kjeden.

- Har dere bestilt rom for påsken, spør han på vei ut.

KJEDELIG FOR CHOICE

Litt for seg selv ligger Quality Vestlia Hotel, med skitrekk rett utenfor døren, og after-ski med rimelig bra trøkk. Ingen ulempe på en dag som i dag, hvor snøen laver ned.

Randi Holmstrøm har vært konstituert daglig leder siden 1. november i fjor. Hun har lang fartstid fra Geilos hoteller. Først fem år på Highland, så seks år på Dr. Holms før hun i 1996 sjekket inn på Vestlia Hotel, som den gang var eid av den svenske hotellkjeden Home. Noen måneder senere overtok Choice Hotels Vestlia Hotel, og gjorde det til et Quality-hotell. Sommeren 2000 solgte Choice Vestlia Hotel til investorene Jan Olav Brusletto og Pål Georg Gundersen for rundt 40 mill. kroner. Vestlia fortsatte imidlertid som Choice-hotell på franchise-basis.

I løpet av sitt opphold på Vestlia har Randi Holmstrøm jobbet for tre direktører. Nå er hun selv konstituert direktør, og skal lede hotellet til ny permanent direktør er på plass 15. april. Hun heter Anita Menkerud, og leder i dag Randsvangen Hotell. Vestlia Hotel har også en kvinne, Wenche Reinton, i rollen som sjef for booking og resepsjonen.

Det betyr at de nye eierne av Quality Vestlia Hotel satser på en ren kvinnetrio for å reise kjerringa.

For regnskapene til Quality Vestlia Hotel er trist lesning. Stygge minustall i 2000, og det blir ikke noe bedre i 2001. Snittbelegget ligger bare så vidt over landsgjennomsnittet, og ble gjennom rabatterte priser presset så vidt over 51 prosent.

Men tro nå ikke at Randi Holmstrøm depper.

- Kjempepotensial. Vi har den beste beliggenheten, hevder hun. Forteller om nihulls golfbane som forutsatt en god sommer er klar august/september 2003. Vestlia kan skilte med nytt heistrekk, og det foreligger store utbyggingsplaner.

Randi Holmstrøm legger ikke skjul på at hun foretrekker dagens eiere, Oslobaserte Brusletto og Gundersen, fremfor Petter A. Stordalens Choice-imperium.

- Vi har fått eiere som ikke har 100 andre hoteller å passe på. Choice blir for stor og upersonlig. Nå har vi fått eiere med engasjement og interesse. De er giret på å få Vestlia opp og stå. Vi kan diskutere med eierne direkte. Veien til målet er kortere.

HOBBY-HOTELL I PLUSS

Det er hektisk aktivitet i resepsjonen på Bardøla Høyfjellshotell. Dagen i forveien satte værgudene i sving et forrykende uvær som stoppet NSBs kveldsavgang med Signatur-toget på Ål.

Dermed fikk Bardøla 180 værfaste drop-in-gjester, og fikk en time på seg til å diske opp en fristende middagsbuffet for de uanmeldte gjestene.

- Det er moro når du får det til, sier den unge hotelldirektør Roger Espeli.

Tidligere sauebonde Ola Vindegg eier Bardøla Høyfjellshotell. Høsten 1994 ble han spurt om å gå inn i styret for Bardøla, etter at daværende direktør Bernt Junger hadde kjøpt seg inn i hoteller. Vindegg ble forespeilet seks møter i løpet av året. Det skulle etter hvert bli fulltidsgeskjeft. I 1995 kjøpte han seg inn med en drøy tredjedel av selskapet før han kjøpte hele sulamitten våren 2000. Vindeggs finansierte sin inngangsbillett gjennom salg av hytter han hadde bygget på Ustaoset på 1970-tallet.

Bardølas eier har investert tungt i Bardøla hvert eneste år siden 1995, og har bygget på med både nye familierom og et helt tun med 22 tømmerhytter, hver med ti sengeplasser.

- Totalt har vi investert 90 millioner kroner i å utvikle Bardøla, inkludert kjøpesummen som i sin tid var 38 mill. kroner.

Bardøla omsatte i fjor for 45,4 mill. kroner, og nådde imponerende 70,2 prosent i gjennomsnittsbelegg. Og det til økte snittpriser. Men det er ikke så fryktelig mange penger igjen på bunnlinjen. 2001-regnskapet viser et resultat (før skatt) på 645.000 kroner om vi konsoliderer eiendoms- og driftsselskapet. Ikke rare greiene.

- Det er ikke så veldig, nei. Men det vart ikke røde tall. Det er en tøff verden. Og om det blir noe pæeng av dette, er det ingen som veit, sier Ola Vindegg. Regnskapet forteller likevel om en bedrift som i fjor brukte 5,9 prosent av omsetningen på vedlikehold, og som over tid har brukt mye på å ruste opp produktet. Både varekostnader og personalkostnader ligger på et høyt nivå.

- Det er ikke vanskelig å kjøre opp et bedre resultat. Vi kunne lett ha tatt ned både varekost og personalkostnader. Men det ville gitt et dårligere produkt. Vi vil heller satse på å øke inntektene. Som sauebonde var jeg opptatt av å lage kvalitetsvare. Kvalitet skal du ikke lefle med. De siste 1-2 prosentene vi bruker på kvalitet regner jeg som en markedsføringskostnad, som skal gi superfornøyde kunder og gjenkjøp. Jeg bruker heller litt ekstra fløte i sausen for at den skal bli god, enn å bruke pengene til å reklamere for at du har god mat, sier Ola Vindegg til Økonomisk Rapport.

I år har Vindegg til hensikt å roe seg litt ned, og ikke sparke i gang nye store byggeprosjekter. Det innebærer at Bardøla Høyfjellshotell kan budsjettere med et overskudd før skatt på 2,5-2,6 mill. kroner av en forventet omsetning på 49,5 mill. kroner. Da begynner det å ligne litt butikk.

Bardøla er i dag vel forspent også på litt tøffere tider. - Vi kan stramme inn litt på vedlikehold uten at gjesten merker det noe særlig, om det skulle være nødvendig.

Den enorme byggeaktiviteten på Bardøla lar seg også lese i form av et pantelån på 64 mill. kroner, som gir betydelige renteutgifter. Men dagens drift klarer å betjene det.

Hotelldirektør Roger Espeli har gått inn på eiersiden i driftsselskapet Bardøla med en andel på 14,9 prosent.

- Og så får vi se da, hva det kan bli til etter hvert, sier styreformann Vindegg til sin direktør Roger Espeli, som ikke har noe imot at det vinker en gulrot eller to i det fjerne.

Direktør og eier er samkjørt i synet på de store hotellkjedene.

- Både Ola (Vindegg) og jeg er fra bygda. Vi er opptatt av å være en synlig og viktig bedrift her. Vi vil legge alle premissene selv. Det er viktig for oss å skape vår egen identitet og vårt eget varemerke. Her styrer vi alt selv, og vi har en eier som pløyer verdiene tilbake i hotellet. Det er ikke noen utenfra som skal ha sitt. Vi er rimelig flinke til å ta kjappe beslutninger, og vi trenger ikke å spørre noen om lov, sier Roger Espeli som har vært på Bardøla gjennom ti år, og som ble satt inn som ny hotelldirektør da Vindegg overtok Bardøla på 100 prosent basis.

- Jeg har hatt det moro med å utvikle Bardøla videre. Det er godt å vite at dette er mitt. Det er ingen som kommer her og stresser meg på varekost og personalkostnader. Jeg vil heller ha en god organisasjon og fornøyde gjester som kommer tilbake enn at jeg skal tjene masse penger, sier Vindegg.

- Men også vi fokuserer på kostnader, understreker direktørene, som tar oss med innom Sofias Café og Bar, som skal være «Litt Grünerløkka, men mest Geilo».

Og Valhall, det populære og beryktede diskoteket på Bardøla? Det ble avviklet i 1998. Hotellets ledelse og eiere var ikke akkurat noen helhjertede diskotektilhengere, omsetningen sank fra 6 mill. kroner i 1992 til 2 mill. i 1998, og dermed gravlagt. Det gjorde det lettere å selge Bardøla som et familievalg på Geilo. Her finner du heller ingen after-ski. - Det får de andre ha.

HIGHLAND OG USTEDALEN

Trønderske Fische ASA, som eier Dr. Holms, styrket sin posisjon på Geilo ved å kjøpe opp Highland Hotel høsten 2000.

Highland-direktør Arill Ottersen har i startfasen vært opptatt av å relansere Highland, og har brukt store summer på å engasjere kjente artister og fornye den grafiske profilen. Pilene peker riktig vei, med et markant løft i omsetning og forbedret driftsmargin. Snittbelegget gikk opp to prosentpoeng, og også gjennomsnittsprisen pr. romdøgn pekte opp.

Men etter husleie og relanseringskostnader, vil det lyse røde tall på bunnlinjen for 2001 i Highland Hotels regnskaper.

Det var Geilos hotellveteran Bjørn Halfdan Nagelgaard som solgte Highland Hotel til Fische ASA for 73 mill. kroner. Tanken var å trekke seg litt tilbake. I stedet gikk han personlig inn i driften av Ustedalen Hotell, som han også eier, men tidligere har latt andre drifte. Og Nagelgaard har tatt godt grep om Ustedalen, og kan vise til en omsetningsøkning på hele 17 prosent fra 2000 til 2001 som endte på 15,6 mill kroner. Og det drypper ut noen plusskroner på bunnlinjen.

Mens Nagelgaard styrte Highland Hotel, var han medlem av hotellkjeden Inter-Nor. Han prøvesmakte også på Choice-kjeden, men meldte seg ut etter noen få måneder.

- Jeg har en idé om at det på en destinasjon som Geilo er lettere å være en selvstendig bedrift. Det gir langt større fleksibilitet, sier Nagelgaard.

DR. HOLMS MIRAKELKUR

Vi er tilbake igjen på Dr. Holms Hotell, som i sine første driftsår (åpnet 1909) markedsførte seg på den helt spesielle champagneluften som omhyller på Geilo.

Den bergenske imperiebyggeren Erik Sande kjøpte Dr. Holms Hotel i 1987, og investerte nærmere 250 mill. kroner få å løfte praktbygget til et Soria Moria bygg. Da Sandes eiendomsimperium kollapset, havnet Dr. Holms Hotell i fanget på kreditor Kreditkassen.

Kreditkassen engasjerte sunnmøringen Rasmus Sandnes som ryddegutt. Han hadde fem snuoperasjoner bak seg, og var nærmest for profesjonell leiesoldat å regne.

Hans oppdrag fra å drifte hotellet, synliggjøre verdier, snu kulturen, og for øvrig sikre en overdragelse til nye eiere til best mulig pris. På tampen av 1993 falt rentene noe, og det manglet ikke på interessenter som saumfor hotellets 12.000 kvadratmeter med den best tenkelige tekniske og ingeniørfaglige kompetanse. Trønderen Stig Fische var ikke så fryktelig opptatt av alt det tekniske.

Fische valgte i stedet å krysseksaminere Rasmus Sandnes; Hva skal til for å lykkes. Det endte med at Fische ASA fikk tilslaget, og kjøpte hotellet for 56 mill kroner.

I stedet for å dra videre til neste oppdrag, fortsatt Rasmus Sandnes som direktør på Dr. Holms. - Jeg ble dønn forelsket i hotellet. Jeg så hva som trengtes, sier Sandnes til Økonomisk Rapport.

Rasmus Sandnes har vært opptatt av å «snobbe ned» Dr. Holms. Det er for lite snobberi her til lands til at du kan leve av det. Puben «Recepten» har definitivt bidratt til å få ned snobbefaktoren. Dr. Holms er en klar ener på after-ski-området, og gir to valgmuligheter: Recepten og den noe mer mondene skibaren. En god after-ski-dag gir 200.000 i omsetning, og det før de fleste andre hotellkonkurrenter har startet sin servering.

Dr. Holms gjør pengene på en bra vinter og stabil høstsesong. Sommeren blir i beste fall et nullsumspill. Med det som utgangspunkt, er et belegg på 66 prosent på årsbasis sterkt.

- I løpet av 3-4 år skal vi på årsbasis ha en omsetning på 65 millioner kroner, sier Rasmus Sandnes, som gjør det sterkt utenfor hotellkjedenes grep. - Vi vil selv ta ansvaret for vår markedsføring, salg og profilering. Da har vi kun oss selv å klandre om vi ikke lykkes. Dr. Holms er såpass kjent og godt innarbeidet, at vi står støtt på egne bein, fastholder Sandnes.

Om Jon Fredriksen skal til Dr. Holms denne påsken? Se det, vi klarte å stoppe kjeften til en sunnmøring.