Gabrielsen må forte seg

Det er ikke bare norsk konkurranseutsatt industri som er opptatt av forlokkende billigmarkeder i øst med derpå følgende nedleggelser i Norge. Også Bedriftsforbundets gründermedlemmer er engstelige for morgendagen.

Administrerende direktør Tom Bolstad har hatt et halvår på seg i stolen som ny kost i Bedriftsforbundet. Han har rukket å være med på å feire ti års jubileum for de nærmere 3.500 medlemmene, og han har besøkt en rekke av medlemsbedriftene og erfart hvor skoen trykker i øyeblikket.

RAKNER

- Det er ikke til å komme fra at mange er engstelige for at noe holder på å rakne. Det kan være snakk om en hjørnestensbedrift i en region som er i ferd med å flytte ut, hva skal da skje med de små bedriftene som kanskje har levd av ordrer til den store, undrer folk. For de små bedriftene våre er det stort sett ingen aktuell problemstilling å flytte ut av Norge, sier han.

Og det er nettopp de små bedriftene Bolstad representerer. De er spredt på alle bransjer, svært mange har under ti ansatte, og mange har adresse langt utenfor Oslo-gryta. Mange var lei av NHO-systemets felles lønns- og tariffavtaler og ville stå fritt da de meldte overgang. Bedriftsforbundet skal være deres interesseorganisasjon utad.

«NORSK TVANG»

- Da var dere vel heldige som slapp unna det dyre lønnsoppgjøret i år, administrerende direktør Tom Bolstad ?

- Vi var nok ikke det, er jeg redd. Rundt 20 prosent av privat sektor er direkte omfattet av de sentrale oppgjørene. Samtidig har det likevel blitt slik i Norge at alle andre føler seg tvunget til å være med på lasset. Det var for eksempel ikke meningen at de nye feriedagene som kom, automatisk skulle omfatte de bedriftene som sto utenfor tariffavtalene. I ettertid viser det seg at alle har innført ferietillegget.

- Mener du at det sentrale oppgjøret har fått for mye å si?

- Ja, for små bedrifter er det et problem at de tvinges til å følge med på det som blir vedtatt i det sentrale oppgjøret. For å få folk, er bedriftene nødt til å tilby lønninger og arbeidsbetingelser som er på linje med de sentrale oppgjørene, sier han.

Like fullt er det slik at mange av Bedriftsforbundets medlemmer tjener på høyere lønninger og dermed økt kjøpekraft. Storparten av småbedriftene er tjenesteytende og opererer i et skjermet og kjøpesterkt hjemmemarked.

NYE NORGE?

- Det skjer mye for tiden, jeg føler at det er et økende fokus rundt debatten om verdiskaping. Det er bra, for det er lenge siden vi har hatt noen helhetlig næringspolitikk i Norge. Det blir mer snakk om en fordeling av midlene enn et spørsmål om hva som må gjøres for å skape nye verdier. Dermed opplever ikke bedriftene noen forutsigbarhet når de skal satse. Rammebetingelsene for næringslivet er fortsatt en salderingspost når budsjettet skal vedtas, sier Bolstad.

KAPITALTØRKE OG OLJE

Han peker på det paradoksale i at Norge har flust med penger fra oljen, men at svært lite brukes til å få fart på noen form for nyskapning. Bolstad opplever at det er fullstendig investeringstørke når det gjelder offentlig risikokapital til nye idéer, svært lite brukes til forskning og utvikling.

- Jeg mener ikke at vi nødvendigvis trenger å bygge nye universiteter. Vi kan sende norske studenter og forskere til utenlandske læresteder slik at vi følger med. I stedet kommer vi dårligere og dårligere ut i forhold til OECD-gjennomsnittet.

Bedriftsforbundssjefen tar til orde for en opprusting av SND og at beslutningene om hva som skal gjøres tas sentralt i SND og ikke av det enkelte fylket eller kommune som det nå foreslås i årets statsbudsjett. Han mener det må være en helhetlig politikk i forhold til hvor det skal satses.

- Nyskapningen må gjelde både små og store. Se på hva våre naboland har fått til. For eksempel Finland som lå nærmest brakk da Sovjetunionen og hele den tidligere økonomien de var knyttet til falt sammen. Der greide de å omsette gamle gummistøvler til topp moderne mobiltelefonteknologi. I tillegg blomstrer annen virksomhet. Norge burde kunne få til noe lignende, sier han.

NY SVARTEDAUDEN?

I stedet for en oppblomstring av ny virksomhet, viser nye tall fra departementalt hold at bedriftene som finnes er i ferd med å sykne hen. Ifølge tall fra Næringsdepartementet har de ansatte blitt 40 prosent sykere i løpet av de seks siste årene. Sammenlignet med tall fra 1996 ble det betalt 40 prosent mer i sykelønn over statsbudsjettet i år enn da, og en tilsvarende vekst for bedriftene.

Noe må ha skjedd med arbeidslivet, vi har da ikke fått noen ny Svartedauden heller, sa næringsministeren da han presenterte de nye tallene.

- Alle innser at sykefraværet er for høyt i øyeblikket. Vi har en felles interesse for at alle er friske, vi har jo manko i store deler av næringslivet. For å bremse må vi gjøre slik at det koster å være syk. Vi må ilegge en egenandel eller innføre Karensdager eller lignende. Det er snart bare i Norge det er gratis å være syk, sier Bolstad.

VEKK MED AFP

- Men hvorfor tror du sykefraværet øker så sterkt?

- Vi som er i jobb jobber for mye, så blir vi syke. Vi må sørge for at vi får flere folk i arbeid. Det kan gjøres ved at folk tidligere begynner å jobbe og at de slutter senere. Det kan være aktuelt å forlenge grensen for pensjonering ved 67 år, sier Bolstad og minner om den kommende pensjonistbølgen.

Han finner det heller ikke tilfredsstillende at dagens arbeidstakere ikke samler opp noen pott til deres egen pensjon, men stadig betaler direkte til dem som samtidig er pensjonister.

GOD MUSIKK

For Bedriftsforbundets medlemmer er årets statsbudsjett i hovedsak god musikk. Hovedretningen gir den stramheten forbundet har ønsket, flere skatte og avgiftsletter ønskes velkommen, på samme måte som forslaget om den utvidede lønnsplikten ved permitteringen gjør det.

- Budsjettet gjør at det er håp for å få ned det høye rentenivået og kronekursen på sikt. På den måten får vi styrket konkurranseevnen, sier Bolstad som likevel ikke er helt fornøyd.

- Næringsministeren har mange gode forslag. Men jeg må si at jeg er bekymret for tidsperspektivet han opererer med. Mange av forslagene vil det ta tyve, tretti år å få på plass. Da er jeg redd det er blitt tett med norske bedrifter i Baltikum, sier han.