Full krig om KLP

Da Storebrand la frem sine tall for tredje kvartal, ble det kjøpt inn ballonger i lokalene til konkurrent KLP i åttende etasje i Paleet i Karl Johans gate 41 B i Oslo. Det var all grunn til å feire. For tallene til Storebrand viste at selskapet ikke lenger var Norges største forsikringsselskap. Det var forbigått nettopp av KLP, et anonymt selskap, fjernt fra børs og offentlig fokus.

STØRRE ENN STØRST

- Og vi skal bli større, dette er et marked i veldig vekst. Det sier kapteinen på skuta, konsernsjef Bjørn Kristoffersen i KLP. Selv om han er krumtappen i det som nå skjer, er han nesten like anonym som selskapet han nå vil kjøre rett i været.

For første gang snakker sjefen for Norges største forsikringsselskap ut om planene for det nye selskapet han ser for seg. Et selskap som ifølge Kristoffersen i løpet av de nærmeste tre årene skal vokse fra dagens forvaltningskapital på 110 milliarder kroner til opp mot 160 milliarder. En formidabel utvikling på røft 15 milliarder kroner i året. Dersom det stemmer.

KRIG OM MAKTEN

KLP-sjefens planer for pensjonsgiganten er ambisiøse og omstridte. Det foregår i øyeblikket en intens kamp om driften av KLP, som i øyeblikket har ansvaret for pensjonene til 275.000 kommuneansatte og 120.000 pensjonister. Et selskap som først kom i fokus da det ble klart at også det var rammet av den såkalte aksjesyken, en gedigen satsing på aksjeinvesteringer som først ga skyhøye resultater og som så førte til at verdiene raste ut.

Det er ikke bare Norsk Kommuneforbunds mange tusen medlemmer som er redde for at pensjonsavtalene deres skal bli rasert som følge av en feilaktig vurdering. Heller ikke alle eierne av KLP, det vil si norske kommuner, er like glade for den utviklingen som nå skjer i selskapet og den omdanningen ledelsen nå sprengjobber med for å få gjennom. Og mange setter spørsmålstegn ved om det rett og slett er noe reelt behov for å fjerne den gamle strukturen.

KONKURRANSEN OPPTRAPPES

Samtidig som den interne kampen i KLP tilspisses, trappes konkurransen om retten til håndteringen av pensjonene til landets offentlige ansatte opp. Dette er Norges hurtigst voksende marked, idet offentlige tjenester i Norge forventes å øke kraftig i årene som kommer.

Inntil for fem- seks år siden var interessen for å gå inn i dette markedet ytterst beskjeden. KLP var nesten enerådende med rundt 75 prosent av markedet. I dag har selskapet i overkant av 60 prosent, mens de nye aktørene på banen, Storebrand, Vital og Gjensidige har rundt fem prosent hver. Storebrand, Vital og Sparebanken NOR har også fått endelig dispensasjon fra Finansdepartementet for å drive i full konkurranse med KLP om kommunale pensjonskroner.

Frem til i dag har KLP vært drevet som et gjensidig selskap, dvs. der eierne og brukerne er kommunene (ikke Oslo, Bergen og Trondheim som har sine egne pensjonskasser). Eventuelle overskudd kan gå tilbake til kommunene, like fullt som kommunene får ekstraregningen i dårlige år.

Pensjonsvilkårene til den enkelte settes opp som en kollektiv avtale og bestemmes av den til enhver tid gjeldende tariffavtale. En avtale som gjøres av eiere gjennom KS, Kommunenes Sentralforbund og arbeidstakerne i kommunesektoren og de nye helseregionene gjennom deres fagforbund. Et system egnet til konflikter, med klart kryssende motiver.

Slik avtalen er satt opp i dag betaler kommunen som arbeidsgiver åtte prosent av lønnsutgiftene i premie pluss tilleggsavsetninger, arbeidstakerne betaler to prosent. Med stadig flere arbeidstakere og stadig høyere lønninger, øker premieinnbetalingene tilsvarende. Med stadig eldre pensjonister og økende uføre- og sykefravær, øker også utbetalingene.

GULLKANTEDE

For kommuneansatte har disse pensjonene vært gullkantede. Mens stadig flere arbeidsgivere legger om til billigere pensjoner for sine ansatte, har KLPs pensjoner ikke blitt rørt. Det betyr blant annet at oppspart pensjon beholdes selv om arbeidstakeren skifter jobb innen offentlig sektor. Den er også kjønns- og aldersnøytral. De forsikrede garanteres en pensjon på 66 prosent av sluttlønn.

En dom i Arbeidsretten nylig slo fast at andre selskaper som vil inn i dette markedet ikke kan endre disse betingelsene. Bakgrunnen for rettssaken var striden i forbindelse med at flere kommuner hadde meldt seg ut av KLP og inngått avtaler med de private selskapene. Dommen var klar og burde virke svært beroligende på de ansatte.

FINANSIELL MAKT

Samtidig som KLP har levd etter sine helt spesielle regler, har pensjonskassen de siste årene utviklet seg til å bli en stor finansiell maktfaktor i Norge. Det er i tillegg til å være landets desidert største selskap innen kollektive pensjoner det raskest voksende livselskapet i Norge.

I løpet av de siste syv årene har selskapets forvaltningskapital økt med over nitti prosent. Selv om enkelte kommuner har meldt seg ut, har KLP fortsatt 366 kommuner og fylkeskommuner på kundelisten, sammen med 2500 selskap med offentlig tilknytning. Administrasjonen teller vel 450 ansatte og adressen er gunstig med hovedkontor i Paleet på Karl Johan midt i Oslo. Et bygg det selv eier.

AKSJEKATASTROFE

Regelendringer noen år tilbake gjorde det også mulig å gå aktivt inn i aksjemarkedet med medlemmenes penger. Til da hadde investeringene i aksjer vært beskjedne på noen få prosent, etter hvert ble aksjeinvesteringene den viktigste pengeplasseringen. Den tidligere tunge låneporteføljen til medlemmene og eiere ble tonet ned betraktelig. Nå skulle det satses.

KLP kom inn i aksjemarkedet for fullt høsten 1998, rett før den store oppgangen startet. Således ble året 1999 et meget godt år for KLP. Selskapet kunne notere seg for en vekst på 57 prosent på aksjekapitalen og andelen aksjer var oppe i 32,4 prosent på det meste.

Så startet raset, og med det de store tapene. I fjor gikk selskapet med underskudd på aksjeplasseringene, i år solgte det aksjer for over fem milliarder kroner. Det kraftige nedsalget gjorde at den fortsatte aksjenedgangen ikke har slått like kraftig ut for KLP som for andre investorer.

Men tapene er såre, tilleggsregningene til kommunene har vært beinharde å håndtere og fått klare utslag på den kommunale driften.

AKUTT NØD?

Hvor svakt står så KLP? Tredje kvartals regnskap viste et underskudd på 950 millioner kroner. Det er likevel bedre enn inntjeningen tidligere på året, og KLPs egen vurdering av situasjonen er at selskapet går styrket ut av perioden og at resultatene utvikler seg positivt. De store aksjetapene er tatt, den verdijusterte avkastningen hittil i år ligger på 0,8 prosent.

Det er med andre ord langt fra et selskap med brukket rygg som kommer til syne etter aksjekollapset. - Vi står ved utgangen av 2002 med en balanse som er mye mer robust enn den tidligere har vært, heter det i kommentarene til budsjettet for neste år. Faren for KLP ligger etter administrasjonens vurdering i en oppgang i obligasjonsrentene uten noen økning i aksjekursene.

Snarere enn et neste år med minus ser selskapet for seg at resultatet kan bli ganske godt. Høye renter kombinert med at hele reguleringskostnaden skal premiefinansieres gjør at en med en forutsetning om 10 prosents børsoppgang vil få et resultat på om lag 3,6 milliarder kroner, heter det. KLP regner en lønnsvekst neste år på 5,5 prosent.

SOMMER-RAIDET

Frem til i sommer og fra dannelsen i årene etter krigen har KLP markedsført seg som et gjensidig selskap og med alle de fordelene det innebærer. Da ble imidlertid den typen markedsføring plutselig fjernet. Mens de fleste av oss hadde nok med å komme i gang igjen etter sommerferien, skulle eiere og medlemmer i KLP få seg litt av en kalddusj.

Torsdag 22.august 2002 skulle vise seg å bli den rene D-dagen for KLP og de flere hundre tusener av medlemmer. På den fortsatt varme sommerdagen var det styremøte i KLP. Etter en fyldig redegjørelse fra konsernsjef Bjørn Kristoffersen om strategien for selskapets nære fremtid, besluttet styret på hans forslag å si ja til at KLP omdannes til et aksjeselskap og søker integrasjon i et større aksjeselskap.

Administrasjonen fikk fullmakt til å gjennomføre grundige samtaler med mulige interessenter med sikte på å avklare grunnlaget for forhandlinger.

Begrunnelsen var hensynet til selskapets egenkapitaltilgang og langsiktige konkurransedyktighet.

Saken kom trolig brått på de fleste. For i møte 8.mai hadde det samme styret vedtatt at administrasjonen skulle utrede ulike måter å øke egenkapitalen på. Der ble det også understreket at styret ønsket primært å beholde den gjensidige selskapsformen.

KONFIDENSIELT

I et konfidensielt notat Økonomisk Rapport har fått tilgang til fra nevnte styremøte, redegjør konsernsjefen for at han allerede har hatt samtaler med flere finansinstitusjoner om mulige fusjoner. I juli og august har ledelsen hatt møter med til sammen seks ulike institusjoner om en eventuell fusjon, fremgår det av notatet.

Konsernsjefen konkluderer med at minst to, kanskje tre institusjoner har vist stor interesse for selskapet, med full integrasjon som endelig mål.

DnB?

«Vi har gått meget grundig inn i drøftelsene med en av interessentene for ytterligere å sikre vurderingene av mulighetene for å etablere en løsning for KLP uten tilførsel av kapital fra selskapsmedlemmene. Denne interessenten ønsker samtaler for å avklare hvorvidt det er grunnlag for forhandlinger», heter det. Etter det Økonomisk Rapport erfarer, kan dette være snakk om DnB.

Administrasjonen i KLP har med andre ord gjort et meget aktivt arbeid for omdanning allerede før styret ga sin endelige tilslutning til det. Og i samme møte konkluderer også administrasjonen med at andre måter å øke egenkapitalen på ikke er til stede.

OPPBLÅST BEHOV?

KLP har i dag en forvaltningskapital på 110 milliarder kroner og en egenkapital på 3,8 milliarder kroner. KLPs ledelse har vurdert at forvaltningskapitalen vil øke til 160 milliarder kroner i 2005 som følge av at det offentlige pensjonsmarkedet vokser så raskt. Hovedbegrunnelsen er stadig økning i lønnsnivået og dermed høyere premier, samt en økning i antall arbeidstakere.

Det er KLP-ledelsens bombastiske krav til en vesentlig økning av egenkapitalen som først og fremst har fått Kommuneforbundet til å se rødt. Ifølge forbundet kan det stilles spørsmål både ved om veksten vil bli så stor og hvorfor det er så voldsomt behov for så stor økning i egenkapitalen akkurat nå.

Slik situasjonen er i dag har ikke KLP noen problemer med å komme innenfor reglene om en bufferkapital som utgjør minimum åtte prosent av den vektede kapitalen. Ifølge Kredittilsynet har heller ikke selskapet søkt om noe dispensasjon fra dette kravet.

TAUS

KS, Kommunenes Sentralforbund representerte tidligere eierne av KLP ved at KS -styret var KLPs generalforsamling. En omdanning gjør at den enkelte kommune velges til de styrende organer og KS inntar en mer passiv rolle. Derimot har KS en svært viktig rolle som arbeidsgiver og motpart i tarifforhandlingene.

Administrerende direktør Olav Ullern i KS sier at organisasjonen ikke vil blande seg inn i debatten om KLPs eventuelle omdanning, men at det er viktig at eierne vurderer grundig hva de vil gå inn for. Ullern mener det er bra at det er åpnet opp for fri konkurranse om dette markedet.

- Betyr dette at pensjonsordningen er under press?

- Ja, absolutt, men ikke bare fordi den nå utsettes for konkurranse. Slik den er lagt opp blir den stadig mer kostbar og krevende for kommunene. KS vil fortsatt være for systemet med en bruttopensjon, men det forutsetter at kostnadene ved den går ned. I år ble arbeidsgivers kostnader så høye som 119 prosent av lønningene. Det er en dramatisk økning, sier han.

På spørsmål fra ledelsen i KLP har en rekke kommuner sagt at de ikke vil være i stand til å øke egenkapitalen av egen lomme. Det er likevel ingen bred enighet om at et A/S og en fusjon er beste veien å gå.

IKKE NOE VALG

- Vi føler ikke at vi har fått noe særlig valg. Det sier rådmann i Ørsta kommune, Per Hovden. Han sier kommunene bare har fått seg forelagt mulighetene for å spytte inn penger selv og omdanningen til et aksjeselskap.

- Penger har vi ikke i kommunesektoren nå, derfor har det bare vært å bite i det sure eplet å godta en A/S-form. Prinsipielt er det synd at vi må gå vekk fra selskapsformen som et gjensidig selskap, sier han.

Hovden viser til at Jan Davidsen i Kommuneforbundet er kommet med flere alternativer til å få inn kapital på og at det kunne vært på sin plass å drøfte det. Han stiller seg også tvilende til nødvendigheten av å gjennomføre en endring så raskt som det er tenkt.