Frykten har tatt over
Nordmenns forventninger til den økonomiske situasjonen har ikke vært så lav på 16 år. Både forventningene til landets økonomi og til vurderingen av om dette er tiden for å gjøre større innkjøp er rekordlave. Det viser tall fra Økonomisk Rapports forventningsbarometer, som måles fire ganger i året.
Ikke siden forventningsbarometeret ble etablert i 1992 har forventningene til den økonomiske situasjonen vært mer pessimistiske. Nivået ligger godt under de dystre tidene rundt årtusenskiftet og situasjonen i 2003 da de gylne tidende startet.
- Vi ser at pessimismen brer seg, og at folk opplever situasjonen som en alvorlig nedtur, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.
Økonomisk Rapports forventningsbarometer lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler, vurdering av egen og landets økonomi i forhold til i fjor og neste år, pluss et spørsmål om det er et godt tidspunkt for å gjøre større oppkjøp.
Full brems
Ved forrige måling ble bremsene satt på for fullt når det gjaldt oppfatningen av om dette var tiden for å gjøre større innkjøp. Nå har kjøpelysten falt lenger og har ikke vært så lav siden 1992. Så vel hus og hytte, som båt og bilkjøp faller markant.
- Vi ser at folk tilpasser seg situasjonen. I tillegg har folk blitt mye mer opptatt av å spare, sier Hyttnes. Mens sparelysten har vært på et svært lavt nivå de siste årene, har den nå plutselig blitt rekordhøy. Folk mener også at det er tiden for å nedbetale lån.
- Men er situasjonen reelt sett så alvorlig, eller er det frykten som tar over?
- Det er klart at det går mye på psykologi nå. Folk leser jo daglig om utslag av finanskrisen, om usikre banker og et usikkert boligmarked. Samtidig er ikke vår økonomi truet, den er blant de sterkeste i verden. Men vi har en åpen økonomi, og det er klart at det som skjer i verden får konsekvenser for oss, sier Hyttnes.
Lyspunkt
Det er for øvrig ikke helsvart. Når det gjelder kjøp av bil og større innkjøp til huset er indikatoren sterkere enn den var ved forrige måling.
- Hva er det viktigste for å få situasjonen under kontroll igjen?
- Den amerikanske økonomien er fremdeles svært avgjørende for verdensøkonomien og må på fote igjen før situasjonen kan normaliseres. I Norge bør nok renten ned flere hakk for å få fart på økonomien igjen, sier Hyttnes.
Da nedturen startet, sto norsk økonomi fjellstøtt. Folk hadde aldri hatt mer penger mellom hendene, sysselsettingen var rekordlav og det var stort sett et voldsomt sug etter arbeidskraft. Fortsatt har flere bransjer stort behov for arbeidskraft, mens bransjer som bygg og anlegg ser for seg en større nedbemanning.
Voldsom kjøpekraft
Hyttnes mener det foreløpig ikke er snakk om noen alvorlig tilbakegang i norsk økonomi, og at selv om arbeidsledigheten skulle gå ned til fire prosent vil det fortsatt vært en stor kjøpekraft igjen i befolkningen.
- Handelsnæringen varsler den dårligste julehandelen på 20 år, og det er sikkert riktig at vi vil få en dårligere julehandel i år enn på lenge. Men det er forferdelig vanskelig å spå noe om hvor hard nedturen blir og hvor alvorlige konsekvenser den vil få. Det vi kan slå fast, er at nedturen kom veldig raskt, og også at myndighetene i viktige land handlet raskt, så får vi bare håpe at det hjelper.
Solide banker
- Betyr forventningsindikatoren noe i den situasjonen vi har havnet i?
- Da er vi tilbake til psykologien igjen. Den kan ha en selvforsterkende effekt. Forventningsindikatoren er betydningsfull. Den legges for eksempel til grunn når Norges Bank skal treffe sine rentebeslutninger, sier han.
