Frykt for angst skremmer mest

Det kan gi seg uttrykk på besynderlig vis. - Jo flere de arresterer, jo bedre er det for Dow-indeksen, sa Larry Kudlow forleden. Den vanligvis fornuftige analytikeren for CNBC-tv mente at med arrestasjoner av terrormistenkte føler folk og investorer seg tryggere.

Wall Street lever på korrelasjoner, men en proporsjonal kobling mellom varetekt og Dow forbigår selv Wall Streets fenomenale evne til å se sammenhenger der ingen finnes.

At trygghetsfølelse er livsviktig stemmer for øvrig. Det er klar sammenheng mellom angrepene 11. september og tomme hoteller og restauranter, men problemet går dypere enn frykten for krig og terror. Det var trøbbel blant amerikanske forbrukere lenge før 11. september.

LÅNEBASERT FORBRUK

I årevis har den jevne amerikaner brukt mer enn han tjener. Ifølge Federal Reserve hadde en typisk amerikanske husstand en usikret gjeld på 129.000 kroner i august, 35 prosent høyere enn i 1996 og gjerne til 15-20 prosent rente. Økningen i privatforbruket var over dobbelt så høy som inntektsøkningen i august. Slik har det med få unntak vært i årevis.

Over 1,4 millioner amerikanere vil gå konkurs i 2001. Banker vil avskrive 26 prosent mer kortsiktig gjeld i fjerde kvartal enn i tilsvarende periode i fjor og nesten syv prosent av kortgjelden er misligholdt, ifølge kredittbyrået Fitch. Men det virkelige tallet er høyere.

Banker med mye «plast» tilbyr gjeldssanering ved hjelp av nye, flotte kort av gull- eller platinatypen med 1-2 prosent rente i 2-3 måneder på gjeld overført fra andre selskaper, deretter 18-23 prosent med inntil 17 års avbetaling.

Virkningen er en ny, midlertidig og falsk velstandsfølelse, utsatt nedskrivning av misligholdte lån, og banker som forsyner seg med hverandres dårligste kunder.

All økonomisk analyse det siste året har vist at forbrukerne har vært det økonomiske lokomotivet. Mens næringslivet har redusert investeringene, har forbrukerne flittig brukt penger i troen på at hus og fonds vil stige i verdi, at kortselskapene fortsatt vil øke kreditten, og spesielt at jobben er trygg.

Selv før 11. september var det virkelige bildet mindre oppløftende.

FLERE AKSJEEIERE

Da det store krakket kom til Wall Street i 1987, eide 7-8 prosent av amerikanske husstander aksjer. Etter oppgangstiden de siste 10 årene har nesten halvparten satt penger i aksjer.

Etter den målestokken meglere gjerne bruker, var den beslutningen bra. Selv om Dow-indeksen har falt med rundt 25 prosent siden høydepunktet, er den tredoblet siden oppgangen begynte høsten 1990. Nasdaq har steget med 350 prosent, tross et tilbakefall på 70 prosent.

Målt i dollar og cent er bildet mindre behagelig, for pengestrømmen til aksjer og fonds har ikke vært jevn. Ifølge forskningsgruppen Bianco Research kom bare en liten del av pengene inn tidlig og fikk nyte hele gevinsten.

I oktober 1990, da Dow lå på 2400, gikk bare 684 millioner dollar inn i fonds. I januar 2000, da Dow passerte 11.700, hadde pengestrømmen steget til over en milliard dollar hver dag. Med andre ord ble en betydelig del av pengene plassert til meget høy kurs som siden har falt skarpt.

Tallene er stygge. Bianco påpeker at i desember 1999 hadde fondsinvestorer en urealisert gevinst på 753 milliarder dollar, som var blitt redusert til 542 milliarder dollar i juli i år og 199 milliarder dollar innen utgangen av august.

SOLGT MED TAP

17. september, da New York-børsen åpnet etter angrepet, ble over 2,3 milliarder aksjer omsatt. Mange kom fra forbrukere som kvittet seg med fonds, sannsynligvis til tap. Velstandsfølelsen ryker når det er sparepengene som forsvinner, ikke urealiserte papirgevinster.

Trygge arbeidsplasser, eller snarere folks tro på at arbeidsplassen er trygg, var Wall Streets trøst i mange måneder. Det ville motstå både gjeldsbyrden og lavere konjunkturer. Folks appetitt på bil og Nintendo var skjoldet mot resesjon - selv om det fryktede “R-ordet” dominerte næringslivet.

Men arbeidstallene for august traff finansdistriktet fire dager før terroristene og skadet illusjonen uten bin Ladens hjelp. Septemberstatistikken ble enda verre, selv om datainnsamlingen ble avsluttet for tidlig til å reflektere terrorangrepet.

Likevel er minus 199.000 arbeidsplasser det verste tallet på 10 år, selv om det egentlige tallet vil vise seg å være mye, mye verre når virkningene av Wall Streets aller verste dag siger inn i statistikken.

Diskusjonen i markedet går ikke lenger ut på om det blir resesjon. Analytikere mener den allerede gjorde sin entre i midten av august. Det er lengde og dybde som diskuteres. Blant pessimistene er for engangs skyld investorgiganten Warren Buffett. Oraklet fra Omaha påpeker likevel at dette er en del av økonomiens sykliske natur.

LITE OPPLØFTENDE

Analytikernes prognoser for de enkelte sektorene er lite oppløftende. Bare en større statlig finanspakke gjør det mulig for luftfartssektoren i sin helhet å unngå skifteretten innen årsskiftet. Andre sektorer er tryggere men svært svake resultater er ventet for tredje kvartal.

Blant detaljister, bilforhandlere, hoteller, restauranter, fornøyelsesparker og andre som ikke dekker livsviktige behov blir det smalhans. Julesesongen, som har reddet mange ellers tarvelige år, avskrives i år.

Resultater for børsnoterte selskaper i tredje kvartal vil ligge 21,3 prosent lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Det er basert på en meningsmåling foretatt av Thomson Financial/First Call blant Wall Streets skarpeste analytikere.

Det blir i så fall det verste kvartalet siden andre kvartal 1991. For hele året tyder rundspørringen på et fall på over 16 prosent, som dermed blir det verste siden 1969.

Den statlige tiltakspakken på 75 milliarder dollar George W. Bush lanserte mot slutten av uke 40 fikk god mottagelse i Wall Street. Men gaver til folket virker ikke nødvendigvis som antatt. En ekstraordinær skatterefusjon på 40 milliarder dollar i sommer ble brukt til å redusere gjeld, ikke handletur.

ANGSTEN OG USIKKERHETEN

Med angsten og usikkerheten som dominerer nå går Wall Street mer stille i dørene. Færre våger seg frempå med skråsikre prognoser. Analytikere og strateger som til vanlig kan løfte eller senke Dow med en setning sier at aksjer er den beste langsiktige investeringen, men hva betyr egentlig det?

Legendariske tidligere Magellan-sjef Peter Lynch sier at aksjer ikke nødvendigvis er stedet for penger en trenger om 3-4 år. Nå ymter han at 15-20 år er en mer passende plassering i aksjer. Det kan skremme bort en betydelig del av aksjemarkedet.

Analytikere som vil uttale seg om kortsiktig indeks-utvikling, som nivået i den brede S&P 500-indeksen ved årsskiftet, er mangelvare. Ikke engang Goldman Sachs-strateg Abby Joseph Cohen, berømt for slike prognoser, gjør det nå.

I april reduserte Cohen sin prognose for S&P pr. førstkommende nyttårsaften fra 1550 til 1500. Hun har ikke lenger offentlig prognose for neste årsskifte men venter 1300-1425 ved utgangen av 2002. Hun anbefaler 75 prosent aksjer i en sunn portefølje.

Mens analytikerne har mange idéer om hva som skal til for en ny giv i markedet, er de mer fåmælt om hva som kan skape nye fall.

Det går frem at hvis terroristene lykkes i nok et stort angrep, er det vanskelig å si hvilke utfall det kan få. Ingen vet hvordan den amerikanske forbrukeren og finansmarkedet kan reagere, hvor smittsom frykten er, eller hvor langt markedet kan falle.

Men i Wall Street sier de at før eller siden bærer det oppover igjen. Garantert. Det er bare å henge på.

De sier alltid det.