Fred. Olsen i ny rettsfeide

Tirsdag 23. april braker det løs i Oslo tinghus. Høyesterett starter da behandlingen av anken fra Staten i forbindelse med Olsen-familiens skattemessige forhold til den nærmest myteomspunne stiftelsen Ptarmigan. Spørsmålet er hvorvidt Olsenfamilien har rett til å unndra beskatning fra den utenlandske pengekilden eller ikke.

VIL IKKE SKATTE

Det var den lokale ligningsnemnda som først tolket den utenlandske stiftelsen som skattbar for skipsreder Olsen og 18 øvrige begunstige familiemedlemmer. Noe som ble tatt svært ille opp og som førte til en anke til overligningsnemnda. Den kom imidlertid til samme resultat, og den ellers så skyve rederen valgte å ta skrittet over til rettsapparatet.

Også byretten valgte å opprettholde vedtaket om beskatning av pengene fra stiftelsen. Dommen ble igjen anket, og denne gangen gikk det i rederfamiliens favør. Pengen kunne ikke regnes som skattbare. Nå var det statens tur til å reagere. Saken ble anket, kjæremålsutvalget tok den til følge, og om noen dager starter behandlingen. Vinner staten, må Olsenfamilien belage seg på å betale skatter som kan komme opp i flere hundre millioner kroner.

EIERLØS?

Stridens kjerne er spørsmålet om Fred. Olsen og hans familie eier og kontrollerer stiftelsen Ptarmigan. Det som er klart, er at den inneholder meget store verdier. Den har stadig fått kontroll over flere virksomheter, og verdiene anslås til flere milliarder kroner. Hvor mye er imidlertid en dypt begravet hemmelighet.

Ptarmigan ble stiftet i den lille miniputtstaten Liechtenstein i 1980. Fred. Olsen eide da det internasjonale klokkeselskapet Timex, som på det tidspunktet gikk elendig. Kvartsurene hadde begynt å komme, Timex-klokkene var i ferd med å bli utkonkurrert.

For å unngå at Fred Olsens øvrige virksomheter skulle bli rammet av en eventuell konkurs, ble stiftelsen opprettet. Dette har skipsrederen selv forklart i retten. Ptarmigan tok over 75 prosent av Timex gjennom deres heleide selskap Eagelville Investment trust. Fred. Olsen gikk ikke inn som stifter, i stedet valgte de den sveitsiskbaserte forretningsmannen Kristofer Lehmkuhl. Han var imidlertid en nær venn av familien.

Selve oppbyggingen av stiftelsen er gjort på en vært fiffig måte, etter gamle britiske mønstre. Det forvaltes av tre styrere, deriblant advokat Derek Hayes, som blant annet er styremedlem i Fred. Olsen Ltd. De har i prinsippet all makt. I de opprinnelige vedtektene het det at bare en person skal kunne velge nye styrere. Denne personen skulle være styreformann i selskapet Quatro, det ville med andre ord si Fred. Olsen selv.

Innsigelser fra bror Petter gjorde imidlertid at dette etter hvert ble endret, og nå er det slik at styret velger nytt styre selv.

ENORME VERDIER

Fra en start som skulle skjerme en mulig konkurs, har Timex generert pene overskudd, og en rekke andre virksomheter lagt inn i den anonyme stiftelsen. I dag eier Ptarmigan holdingselskapet Eagelville group i Nederland, som igjen eier forvaltningsselskapet Partad BV, også registrert i Nederland. Dette eier igjen Thalatta i Nederland, som igjen eier Fred. Olsen SA i Spania og på Kanariøyene, og Minerva i Portugal. Videre eier de Fairhaven Int. på Bermuda, IBC Service i London og ulike Timex-selskaper i en rekke land.

Eiendelene er todelte. Den ene er ment for Fred. Olsen og familiegrenen hans, den andre for broren Petter og hans gren. I byrettsdommen blir verdiene i Ptarmigan anslått til en milliard kroner i 1994.

Fred. Olsen og hans familie har hele tiden hevdet at de ikke har noe med disponeringen av stiftelsen å gjøre. Styret forvalter og bestemmer virksomheten alene og uavhengig av den norske rederen, og dermed også hva overskuddet skal brukes til. De mener at de ikke har noen kontroll over Ptarmigan. Ifølge familien er det også så mange som skal tilgodeses at de ikke kan defineres som eiere. Stiftelsen er med andre ord nærmest selvgående og høyst eierløs.

Ligningsnemnda og byretten konkluderte imidlertid med at det ikke er mulig å godta at stiftelsen er eierløs. I praksis fungerer Ptarmigan som oppsamlingskonto for diverse skatteinntekter som ellers skulle gått til Olsenfamilien og hjem til Norge.

Det er snakk om svært store summer i norsk skattesammenheng, og Fred. Olsen må nok belage seg på at rettssaken vil bli fulgt av et fullt pressekorps og med stor interesse. Og etterpå kommer neste kamp i det samme rettssystem; den interne kampen mot broren Petter om familiens Munch-malerier. Også der har han tapt og har mye å bevise.