Fra småkonge til marionett

Duften av feite Davidoff-sigarer preger ikke lenger toppetasjen i ABB-bygget ute på Billingstad i Asker.

Det er nye tider nå, etter at Kjell E. Almskog flyttet ut, og overlot det norske ABB-riket til sin etterfølger, den trofaste, lojale og hyggelige sliteren Øyvind Lund. Nå patter også Lund på sigarer fra tid til annen, men uten den samme kraft, frekvens og innlevelse som forgjengeren. Mens Almskog tok sin faste lunsjsigar, foretrekker etterfølgeren å vente helt til middagen er vel fortært før han tenner opp sigaren. Da fyrer Almskog opp dagens andre sigar.

Det er mer enn sigarkulturen som har endret seg i den norske delen av ABB-konsernet.

ALMSKOGS KONGERIKE

Kjell E. Almskog bygget seg et kongerike ute på Billingstad, Asker, og kvalifiserte seg gjennom det for toppjobben i Kværner-konsernet. For tre år siden ble han endog kåret til «Årets Leder», en pris som deles ut i regi av Økonomisk Rapport.

Almskog yndet å bruke ABB Norge som selve stjerneeksemplet på at utenlandske eiere ikke var den største ulykke som kunne vederfares en norsk bedrift.

For omtrent ti år siden, i 1991-92, var Kjell E. Almskog og ABB Norge på jakt etter et nytt forretningsmessig ben å stå på, og fikk det for seg at de skulle bli en hovedleverandør til verdens olje-, gass- og petrokjemiindustri.

Mens Aker og Kværner var fullt opptatt av å sveise og mure de største og beste plattformene, bestemte ABB seg for å satse på å utvikle teknologi for å utvinne olje gjennom undervannsinstallasjoner og flytende produksjonsenheter. Ved inngangen til 1990 hadde teknologien utviklet seg raskt. Det var klart for et trendskifte. Bort fra de store mastodontene til de mindre og fleksible løsningene, proppet av high tech. Det fine med ny teknologi, sett fra nykommeren ABBs synspunkt, er at den er ny for alle.

NORSK HOBBYBUSINESS

- Det var vårt «window of opportunity», sa Almskog til Økonomisk Rapport for tre år siden, fra toppetasjen til ABB Norge ute på Billingstad. Beslutningen om å satse på olje og gass var en nokså egenrådig affære, som ikke utløste den store applausen ved ABBs internasjonale hovedkvarter i Zürich.

Som Almskog formulerte det i et intervju med Økonomisk Rapport: «Det ble sett på som en norsk særhobby, noe som noen raringer i Norge drev på med. Det hørte definitivt ikke med blant hovedområdene. ABB sentralt var ikke særlig interessert i hva vi holdt på med, og de forsto seg heller ikke noe særlig på det».

Med virkning fra 1995 fikk ABB Norge det verdensomspennende ansvaret for alle ABBs aktiviteter innenfor olje- gass og petrokjemi, og aktiviteten ble satt på ABB-kartet som et eget forretningsområde.

Det hører med til historien at ABBs Mr. Oil & Gas, Kjell E. Almskog, fikk lov til å kjøpe opp og eie virksomheter utenfor Norges grenser. Dette representerte et klart unntak fra ABBs måte å organisere virksomheten på. Et småkongelig prerogativ. Almskog fikk velsignelse til å kjøpe opp de amerikanskbaserte selskapene Lummus Global og Vetco Gray, og innlemmet selskapene i ABB Norges rike.

«Det skjer ingenting på overordnet ledernivå som angår olje, gass og petrokjemi i ABB som ikke kommer herfra», sa Almskog fra sitt daværende kontor på Billingstad, lente seg bakover og plantet hodet i sine foldede hender. Almskog var ikke bare småkonge i ABB, nei han var verdensmester i olje & gass.

ULYDIG SMÅKONGE

Som småkonge i ABB Norge, gjorde Kjell E. Almskog det til et slags årvisst ritual å legge frem stadig nye rekordresultater. Så stor var Almskog at han ga blaffen i instruksen fra øverste hold om ikke å gå ut med lokale tall for ABB Norge før Percy Barnevik og etterfølgeren Göran Lindahl hadde redegjort for hele ABB-gruppens økonomiske tilstand. I forkant av de internasjonale pressekonferansene, kjørte Almskog sitt personlige tallshow for det tilreisende norske pressekorpset, og la ikke skjul på at han syntes han fortjente mer redaksjonell spalteplass. Det ønsket har han nå fått oppfylt til fulle, som Kværner-sjef.

Almskog hadde heller ikke noe imot at storsjefene Barnevik og Lindahl trakk frem ABB Norge som en av de flinkeste guttene i den internasjonale ABB-klassen.

HVEM BRYR SEG OM ABB?

Mens temperaturen går høy i stillingskrigen mellom Kværner og Kjell Inge Røkke-dominerte Aker Maritime, er det knapt noen som bryr seg noe særlig om hva som rører seg i den norske avdelingen av ABB, og enda færre bryr seg om en viss Øyvind Lund, som faktisk fronter multinasjonale ABB i Norge.

Den norske ABB-operasjonen har fortsatt en viss størrelse over seg. For år 2000 kunne ABB i Norge rapportere om 28,4 milliarder i driftsinntekter, hele 70 prosent av inntektene ble tjent inn utenfor Norges grenser. Men fjoråret var ikke noe toppår for den norske ABB-operasjonen. Svak ordreinngang fra olje- og gassvirksomheten i 1999, resulterte i et heller svakt 2000-resultat. «Akseptabelt», sier ABB selv. Samtidig kunne ABB i Norge melde om et 2000 med ny rekord i ordreinngang, og det skal love godt for årets resultater. Men alt dette er det knapt noen som gidder å bry seg om. For i forhold til Kværner-Kjell Almskog vs. Kjell Inge Røkke ligger ikke konfliktstoffet fra ABBs indre liv helt opp i dagen. Men konfliktene er der, vær sikker.

REGIMESKIFTET

Det har skjedd flere endringer i ABB-systemet enn at Kjell E. Almskog er byttet ut med Øyvind Lund. Det er kommet en ny svenske på toppen i ABB-gruppens internasjonale hovedkvarter i Oerlikon, Zürich. Han heter Jörgen Centerman, og overtok etter Göran Lindahls relativt kortvarige regime.

Og Centerman er i full sving med å gjennomføre en dyptgående «transformasjon» av hele ABB-organisasjonen. Den nye ABB-toppen har nemlig oppdaget kunden, og vil, hold pusten, bevege ABB fra å dyrke teknologi, ingeniørkunst og egne produkter til å bli kundeorientert. - Yeah, yeah, den har vi hørt før, ikke sant.... Men dette er ikke bare en floskel. Vi snakker om en fundamentalt annerledes måte å drive selskapet på. Vi skal forandre ABB fra innsiden og ut, vi skal ikke bare se på holdninger, sa Jörgen Centerman til 240 fremmøtte journalister i Zürich i februar.

Tro det eller ei, men dette budskapet får høyst praktiske konsekvenser for Øyvind Lund og rollen til ABB Norge. Det er mer enn retorikk. Mens ABB-systemets far Percy Barnevik oppmuntret til sporty konkurranse om vekst og lønnsomhet de enkelte ABB-landene imellom, har Centerman i praksis avskaffet nasjonalstatene og erstattet det hele med et stort felles ABB-rike. Alt skal nå samordnes og styres mot «global optimalisering».

ALL MAKT TIL ZÜRICH

Småkongedømmet på Billingstad er de facto styrtet. Det finnes ikke noe ABB Norge lenger, selv om ABB-gruppen selvfølgelig fortsetter å drive virksomhet i Norge. Alle strategiske beslutninger og overordnet koordinering skal heretter styres fra Zürich.

Herredømmet over olje, gass og petrokjemi er flyttet fra Billingstad til Oerlikon, Zürich, med nordmannen Gorm Gundersen som øverste ansvarlige. Gundersen har sitt daglige virke i Zürich og er medlem av ABB-gruppens øverste eksekutivkomité, som for øvrig hadde en imponerende taktfast innmarsj på podiet da Centerman skulle presentere 2000-tallene for den internasjonale pressen. I motsetning til Almskog, var Øyvind Lund lydhør for instruksen ovenfra, og ventet nærmere to uker med å sende fra seg tallene for den norske ABB-virksomheten. Samme Gundersen sitter også som styreformann i det norske aksjeselskapet ABB AS.

Det er et åpent spørsmål om ABB i Norge fortsatt skal eie ABB-selskapene Lummus Global og Vetco Gray ut fra Billingstad.

- Det kan jeg ikke kommentere. Vi er i ferd med å se på eierskapsstrukturen til ABB i Norge, og ser på spørsmålet sammen med den norske ledelsen og styret, sier Gorm Gundersen, og bekrefter at spørsmålet står høyt på agendaen.

I sin glanstid i ABB Norge fylte Kjell Almskog rollene til både Gorm Gundersen og Øyvind Lund pluss litt til, Almskog var både Mr. Oil & Gas, og han var landsjef for ABB Norge.

- Men så hadde han oss, og vi jobbet hardt for ham, repliserer herrene Gundersen og Lund.

MISTER ÆRESTITLENE

Når det ikke lenger skal være noe ABB Norge, er det kanskje ikke så underlig at Øyvind Lund nå fratas retten til å gå rundt som en ABB country manager slik Almskog var det i sin tid. Lund mister også retten til å bære tittelen konsernsjef ettersom ABB-systemet kvitter seg med alle nasjonale titler. Heretter vil Øyvind Lund opptre som «president» og ABB-gruppens representant i Norge. Ifølge Gundersen vil Lund være ABBs offentlig ansikt i Norge, og være gruppens talsmann i alle sammenhenger der det kreves «en røst».

- Øyvind Lund vil få mange roller, og vil også ta seg av to av våre kundesegmenter i Norge. Han vil også spille en sentral samfunnsrolle i forhold til ansatte, myndigheter og fagforeninger, fremholder Gorm Gundersen.

- Jeg blir ikke arbeidsledig. Det er jeg ikke bekymret for, forsikrer Øyvind Lund oss.

Sikkert er det at noen av de beste folkene i kretsen rundt Øyvind Lund på Billingstad, flytter med makten, og sikter seg mot en videre karriere ved ABBs hovedkvarter i Zürich. Det gjelder i første rekke ABB-stjernene Martinus Brandal og Christian Butenschøn. Det hører også med til historien at Elsbeth Tronstad, som er informasjonsdirektør for ABB i Norge, rapporterer til Zürich.

HJERNEFLUKT TIL ZÜRICH

- Jeg må gi fra meg mine beste folk, bekrefter Øyvind Lund i en samtale med Økonomisk Rapport.

For Øyvind Lund og ABBs norske selskaper er det sikkert ingen ulempe å ha nordmenn sentralt plassert i maktens sentrum når oppgavene skal fordeles ut over ABB-riket. For få kan vel bedre enn nordmenn tenke norsk. Men dette resonnementet kan selvfølgelig ikke Øyvind Lund kommentere eller gå god for.

Executive Vice President Gorm Gundersen understreker at ABB fortsatt vil drive betydelig virksomhet i Norge også etter den pågående «transformasjon». Der de norske ABB-selskapene er konkurransedyktige, skal de få fortsette sin virksomhet, og utvikle den videre.

- ABB er best tjent med at ny undervannsteknologi utvikles i Norge. Det er der vi har det mest kvalifiserte miljøet, sier Gundersen, og trekker også frem maritim automasjon og robotproduksjon som områder der norske ABB-virksomheter har en force.

For ABB-representant Lund er reisene til og fra Zürich naturlig nok blitt hyppige. Synd da at taxfreesortimentet ute på Zürich Lufthavn er så stusslig. Elendig vareutvalg og stive priser! Knapt verdt et besøk. Hvis du da ikke skulle få lyst til å ta med deg hjem det lokale kirsebærbrennevinet Kirsch. Har du først smakt stoffet, forsvinner lysten. Plukk heller med deg noen gullmynter eller gullbarrer, fylt med sveitsisk sjokolade. Dyr, men morsom gimmick.

Eller du kan gjøre som ABB-gruppens gallionsfigur i Norge, reisevante Øyvind Lund, kjøpe med deg en flaske «Etter» grappa, fremstilt i Sveits. Lund vet hva han snakker om. Trolig får Lund nå mer tid til å dyrke sine italienske pasjoner, enten det er en drues grappaer fra Italia eller en Brunello di Montalcino fra Toscana i den utmerkede 1993-årgangen.