Fra pol til pol

Men regjeringens distriktspolitikk er far og sønn Nilsen svært kritiske til.

- Jeg tror folk har det bra hos oss, og at vi har et bra lønnsnivå. Det er nå en gang slik at betaler du med peanøtter, så får du apekatter, sier Frode Nilsen (46). Han er styreleder i bedriften som ble startet av hans far Malvin og farfar Leonard i 1961. I dag, som den gang, er det Frodes far, Malvin Nilsen (67), som er daglig leder. Andre familiemedlemmer er med i styret, ledelsen og på eiersiden i familiebedriften.

I begynnelsen hadde LNS en bulldoser, en traktorgraver og to lastebiler. I dag spenner bedriften over 15 selskaper og drøyt 800 ansatte, og utfører oppdrag både i Norge og utlandet. Kjernevirksomheten er bygging av veier og tunneler, samt gruvedrift. For hele LNS-gruppen var omsetningen i 2008 på 1,8 milliarder kroner, og oppdragene styres fra hovedkontoret utfor Risøyhamn i Nordland. Hvordan greier familien å drive en internasjonal milliardbedrift fra et lite tettsted i Nord-Norge, med et hovedkvarter mellom fjærsteinene og ei bru, i en øykommune som har opplevd tretti år med fraflytting?

Deler kaken.

- Det er egentlig et godt spørsmål, men her har vi tid til å jobbe, vi har ikke mange selgere og journalister som kommer rekende innom. Det vi gjør, er prosjektbasert, og de prosjektene styres i veldig stor grad der det skjer. Da spiller det mindre rolle om du sitter på Risøyhamn, Oslo eller på Jan Mayen, sier Frode. Kompetent arbeidskraft er også uvurderlig.

- Vi har utrolig dyktige folk. Et element er at vi har fått sentrale folk inn på eiersiden slik at de får en del av kaken. Folk skal få lønninger etter sin produksjon, og det skal være godt betalt. Dernest deler vi ut bonus til alle ansatte ut fra resultatet til bedriften. Som oftest blir det en ekstra månedslønn på dem når året er over, i tillegg til det som måtte være av bonuser gjennom året. Alle får likt, samme sum. Det jeg får, det får vaskehjelpen, sier Malvin. Bedriften har vokst kraftig de siste årene, og har få problemer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.

- Det som kan være drawbacket vårt, selv om vi ikke helt liker å innrømme det, er plasseringen vår. Det kan være vanskelig å få folk til sentrale stillinger her. Vi er ute i bushen, sier Frode om bedriften som ligger utenfor Risøyhamn, et tettsted med drøyt to hundre innbyggere i Andøy kommune.

Usentralt eller ei: LNS har verden som arbeidsplass, og sysselsetter kun 25 personer ved hovedkontoret. Resten er ute der oppdragene utføres i Norge og utlandet. Snart skal LNS-ansatte til Hong Kong for å bygge kloakktunneler i et prosjekt med en verdi på 2,1 milliarder kroner. Bedrifter i LNS-gruppen har også gravd tunneler på Island og i Chile og montert antenner i Antarktis, men oppdraget som har fått mest omtale, er utvilsomt byggingen av det globale frøhvelvet på Svalbard.

Da statsminister Jens Stoltenberg avduket frøhvelvet i 2008, fikk det stor oppmerksomhet i norske og utenlandske medier. I frøhvelvet skal verdens biologiske mangfold ivaretas ved at fire millioner frøprøver lagres i et hvelv inne i permafrosten i et fjell på Svalbard. Dersom frø går tapt andre steder i verden, som følge av for eksempel plantesykdommer, naturkatastrofer eller krig, kan land hente ut nye frø fra Svalbard og dermed unngå tap av biologisk mangfold.

«Dette er en Noahs ark for vår biologiske arv», sa Stoltenberg til et internasjonalt pressekorps da han åpnet hvelvet, men for LNS, som bygde hvelvet, var Noahs ark en kjapp og grei jobb.

- Det var en liten jobb på 50 millioner kroner, det var ikke verre enn det, sier Frode om prosjektet som Time Magazine beskrev som en av de viktigste nyskapningene i 2008.

Suksessoppskrift.

Far og sønn Nilsen er enige om hva det er som gjør at LNS leverer kvalitet over hele verden. De ansatte jobber godt og effektivt sammen og får lov til å ta avgjørelser ute i felten uten å måtte gå via hovedkontoret.

- Mange ting er dyrt i Norge, men å grave ut fjell er veldig billig i verdenssammenheng, sier Frode, og utdyper:

- Det går kort og godt på effektivitet. Den norske måten å jobbe i team og grupper på er helt unik i verdenssammenheng. Vi bruker mye færre folk og vi er mye mer effektive. Det norske skolesystemet knakk ryggen for 20-30 år siden, men det er én ting det er veldig bra på: Det lærer unger å jobbe i team, og det har vi utrolig stor nytte på i tunnelproduksjon, sier Frode, og forteller om den gangen LNS satte islandsk rekord i tunnelgraving. Et islandsk graveteam arbeidet i samme område som de norske LNS-ansatte, og sistnevnte var konsekvent mer effektive enn førstnevnte, målt i antall meter gravd tunnel per uke.

- De (islendingene, journ.anm.) gravde like fort som oss, de lastet like fort som oss, de sikret like fort som oss, men for hver ny ting de skulle gjøre tapte de en time. I tillegg var våre folk i stand til å løse et problem med en gang det oppsto, uten å måtte vente på instrukser fra hovedkontoret. Det går på det med at vi gir folk muligheten til å ta avgjørelser selv uten å måtte spørre oss først, sier Frode.