Fra Onassis til «Lasaron»?

Det er senhøstes, året er 1986. John Fredriksen har akkurat kommet ut fra fengselet. Han har tilbrakt hele den lange sommeren samt deler av høsten i varetekt i Oslo kretsfengsel i Åkebergveien på Grønland, siktet for grove oljetyverier og omfattende forsikringssvindel. Blek og avmagret etter fengselsoppholdet, finner han en hovedstad der jappetid og investeringslyst når stadig nye høyder.

Med tilnavnet 91 Stomperud 113 Fredriksen etter sine 113 fengselsdager, er han likevel klar for nye oppgaver og nye eventyr. Selv om han har måtte selge unna noen skip, har han fortsatt mer enn nok av likvider. Risikoturene med tankskip inn i krigsområdet i Gulfen har gitt solide inntekter.

- Jeg syntes synd på ham. I tillegg passet reisingen hans inn og ut av landet meg som hånd i hanske. See what I mean?

Sier mannen som av Financial Times har vært utnevnt til guru i det norske obligasjonsmarkedet, Kjell Skjevesland, om starten på sitt mangeårige arbeidsforhold og vennskap med milliardæren. Megleren som fortsatt hører med blant eliten innen verdipapirhandel, men som likevel ikke klarer å unngå et anstrøk av hat i stemmen når han snakker om sin tidligere venn og kollega.

DOLKET PÅ JULAFTEN

Kjell Skjevesland er en av svært mange som i tur og orden har røket uklar med den styrtrike skipsrederen og som opplever at han er blitt dolket i ryggen. En av mange som har brukt millioner av kroner i advokathonorarer i forbindelse med rettssaker mot sin tidligere venn. Sture Eriksen, Johan Warpe, Morten Kristiansen - listen er lang.

- Forholdet varte i åtte år. Og vi bodde mer eller mindre sammen. Julaften 1994 fikk jeg og Svein Haga brev i postkassen. En stevning fra Oslo byrett. Det var John som skulle hevne seg etter de enorme tapene etter valutahandler som burde vært stoppet for lengst. Nå ville han slå oss konkurs og han ville blant annet ta pant i huset til Haga. Selv følte jeg meg dolket i ryggen av en jeg virkelig hadde hjulpet opp av søla. Det sier litt om hva sags drittsekk han er, ok? spør Skjevesland.

«KONKLINE»

Det er senhøstes - året er 2002. John Fredriksens hovedinntektskilde i øyeblikket, Frontline, har skrumpet 14 milliarder kroner på ett år, rederiet er for lengst døpt om til «Konkline». Nå sveitsbaserte Kjell Skjevesland har fortsatt to rettssaker gående med den fallerte skipsredermilliardæren. Han og flere.

Men, mens mannen fra Etterstad har mer enn nok med å følge aksjekurser som raser, terrorhandlinger mot tankskip i Gulfen, og tankrater som gir ham daglige milliontap på den store flåten, er Skjevesland fullt på nett. Fra sin base i Sveits handler han fortsatt i verdipapirer gjennom selskapet Pinemont Securities i London. Et selskap han for en tid tilbake kjøpte av megler Peter Warren (Moorgate) og som han har bygd ut sammen med P4-mannen Endre Røsjø.

Denne høstkvelden møter Økonomisk Rapport Skjevesland ved stambordet hans på Theatercafeen - H10. Ikke så altfor mange bord unna Fredriksens, oppkalt etter øya i den persiske Gulfen, Kharg . Mens Skjevesland hilser blidt til alle, er Fredriksen ikke å se.

«LASARONEN» FRA ETTERSTAD

Ved siden av problemer med skattefuter, mistenksomme forsikringsselskaper, og tidligere venner, har «gutten» fra Etterstad ifølge det Økonomisk Rapport erfarer hele tiden følt et lite draw-back ved sin lite fornemme fortid. Kjell Inge Røkkes image ved å kalle seg selv en enkel fisker som har slått seg opp, er ikke John Fredriksens måte å gjøre det på.

- Jeg lærte ham å jakte, jeg lærte ham å bruke kniv og gaffel, og jeg var med ham i butikken for å handle klær. Jeg lærte ham alt. John er så sosialt usikker at det egentlig er veldig synd på ham. Han prøver fortvilet å bli den nye Onassis, men han blir aldri noe annet enn «Lasaron’ fra Etterstad». Sier Skjevesland, som heller ikke sier nei takk til en tur på byen. De er begge «hjemme» på Theatercafeen.

Det ble neppe bedre for Fredriksen da stiftelsen SJFTV dukket opp for noen år siden. SJFTV - eller Stiftelsen John Fredriksens Tidligere Venner - planla da å spleise på en elegant John Fredriksen-statue, lagt til rundkjøringen på Etterstad. Som Anders Jahre har sin statue i Sandefjord og Sig. Bergesen i Stavanger, skulle John Fredriksen få sin. Alternativet som nå diskuteres etter hva Økonomisk Rapport erfarer er å sette opp en støtte av Fredriksen i fangedrakt i Åkebergveien.

ELFSJEFEN

Kjell Skjevesland var for lengst et navn i meglerkretser da han traff Fredriksen. Han hadde blant annet fem år som finanssjef for oljegiganten Elf ved hovedkontoret i Paris bak seg, han hadde drevet som megler sammen med Sundal og Collier og han hadde vært konsulent for meglerforetaket Invest Securities. Nå jobber han som konsulent for Norse Securities, sammen med Svein Haga.

Lokalene til Norse Securities i Munkedamsveien 45 i Oslo var bare en kort spasertur fra John Fredriksens Sea Team-lokaler på Aker Brygge, i dag adressen til Fredriksens tankrederi, Frontline. Skjeveslands bekjentskap med Fredriksen skulle føre til mang en aktivitet for de to meglerne i Norse Securities. De skulle bli Fredriksens nærmeste rådgivere og valutameglere.

DEN STORE GAMBLEREN

Det var i 93 at det virkelig tok av. Fredriksen ville satse mer og mer på valutahandel. Og det ble handlet friskt. Spekulasjoner i forskjeller mellom japanske yen og amerikanske dollar tok av i stadig større tempo og med stadig større innsatser. Fredriksen ønsket etter hvert valutainntekter på en million kroner om dagen. De to meglerne fikk vær så god jobbe.

Livet gikk i rakettfart, så vel for Fredriksen som for de to Norse-meglerne. Fredriksen inngikk en opsjonsavtale med Svein Haga og Kjell Skjevesland om eierposisjoner i meglerforetaket. Flere banker ble koblet inn for å bidra med kapitaltilførsler.

FEST I FLYET

- Det var litt av en tid. Stadig vekk skulle han ha meg med ut og fly. Jeg fikk bare rasket med meg det viktigste i noen bæreposer og slengt meg inn i en bil til Fornebu. Der sto flyet hans parkert i en den gamle GA-terminalen, et secondhand-fly som tidligere var brukt av en sveitsisk bankier til gulltransport fra korrupte regimer i Sør-Amerika. Vi var ikke mange meterne over Fornebu før festen var i gang og diverse utenomforretningsmessige telefonoppringninger gjort, mimrer Skjevesland diskret.

Og minnes et fly som delvis ble brukt som kontor og vinmonopol, med senger bak for slitne meglere og valutahandlere. Om en milliardær som alltid gikk rundt med to flybager med de aller viktigste dokumentene sine i. Med dresser som alltid var 15 cm for korte og med svært løstsittende seddelbunker.

KONGEN AV LA MANCHA

Ved den spanske byen Marbella på Spanias solkyst har en rekke kjendiser innen norsk og utenlandsk finansverden sommerhus. Så også Kjell Skjevesland. Der ble Fredriksen etter hvert hans nabo. Den dag i dag er Fredriksen-huset blant perlene når det gjelder beliggenhet ved den spanske solkysten. Med svømmebasseng og plass nok. Innredet i engelsk countrystil av fru Inger.

I spanske fjell skulle John Fredriksen få jakttrening. Rapphønsjakt i La Mancha en drøy times kjøring sør fra Madrid i et av Spanias fattigste områder med Skjevesland som lærer, ga mersmak. Fattige spanske bønder ble brukt til å fôre opp høns, for så å garantere jakten når de betalende ankom senere. Med Fredriksen og Skjevesland på rad med gevær for å sikre seg fangsten, ble de fete fjærkreene drevet med kjepper fremover mot dem. Pang!

Som britiske adelsmenn tok sine fasaner, fikk norske Fredriksen sine rapphøns. Atskillig heldigere enn Don Quichote. Feiret med behørige mengder flytende til.

- Det var jo gøy, det var noe likandes over denne enkle fyren som prøvde å være så fin. Og for meg passet det bra med disse stadige turene. Jeg hadde flyttet ut av gamlelandet og telte dager for at ikke den norske skattefuten skulle ha noe å si på meg. Sier Skjevesland. Det samme gjorde ikke Fredriksen.

SKATTEFLYKTNING

Skjevesland hadde sin hovedbase i brudesuiten på Savoy Hotell da han var på Norgesbesøk. Ellers var adressen London der han også var skatteregistrert. Fredriksen ordnet seg som kjent på annet vis.

Allerede i 1978 hadde Etterstad-gutten meldt flytting til Storbritannia. Med forretningsvirksomhet fra London, hadde han samtidig hus i Norge. Først i Måkeveien på Malmøya, så et hakk opp på stigen til fasjonable Strømborgveien på Bygdøy. Hus med strandlinje og vel ansette naboer. Hytte på Theatercafeen.

Etter Fredriksens fengselsopphold og det plutselige fokuset på selskapene hans, fikk den anonyme nordmannen med ett britiske skattemyndigheter etter seg. Klokka fem en morgen sto «dødsgjengen» fra skatteetaten utenfor kontoret hans. Hvor mye var denne nordmannen egentlig god for? Møtet med britene hadde vært så ublidt at selv Fredriksen valgte å bytte sin formelle kontoradresse. Til Kypros. Med seg fra England fikk han et vedtak om ikke å vise seg i landet igjen på de nærmeste syv årene.

KYPROS EN VITS

- Kypros. Det var jo en vits. Selv om han etablerte selskapene sine der og skaffet seg en leilighet der, var han jo nærmest aldri på Kypros. Jeg var med ham nesten hele tiden, og jeg var aldri der. Selv var han kanskje der en uke i løpet av et år. Skjevesland kan vise til detaljert skrevne dagbøker fra tiden med Norse Securities, der det skal fremgå at den norske rederens visitter til den gresk-kypriotiske øya var av svært beskjeden karakter.

Hvis det stemmer, var det genialt. Ifølge kypriotisk lov går alle utenlandske skipsredere fri for skatteplikt til øya. På den måten har Kypros i en årrekke vært tilholdssted for en ikke ubetydelig gruppe skipsredere, og det kypriotiske flagget er anselig i volum, om ikke akkurat ansett hos skipskontrollen.

- Men det var jo i Norge han bodde, den gjerrigknarken. Det er helt utrolig at han slipper unna med skatten. Hvorfor skal det være et sett med regler for ham og et sett for andre? Hadde jeg visst tidligere at han ville slippe unna norske skattemyndigheter, ville jeg leid en privatdetektiv for å telle hvor mange dager han var i Norge.

FLUEFISKE MED SKJOLD

Og i Norge gikk det unna, særlig etter at skipsrederens fengselsopphold ikke førte til annet enn en bot og et nærmest uforklarlig forlik som i aller høyeste grad er hemmelig. Det tok riktignok fire år å komme dit, og svært mange millioner kroner i advokathonorarer for Fredriksens del.

En av den tidligere varetektsfangens beste advokater var Sture Eriksen, eller Sture den lure blant venner. Han fikk mye av æren for at herr Fredriksen slapp mer enn bare varetektcellen til Oslo kretsfengsel. Etter en enorm innsats var de to blitt perlevenner, foruten rettssaken og sin sans for våte fester, hadde de sin fiskeinteresse til felles. Likevel skjedde det som nærmest er blitt mønsteret for den stadig rikere Etterstad-gutten, de ble uvenner og bitre fiender.

En gang den ivrige fluefiskeren var i Naustdal på Vestlandet for å fiske laks var han etter det Økonomisk Rapport erfarer så redd for å bli skutt av Sture Eriksen eller noen andre som skulle ligge på lur oppe i lia med geværet, at han nesten ikke torde fiske. For å sikre seg, brukte han den gamle motelleieren på stedet som skjold foran seg før han torde å hive ut snøret.

Økonomisk Rapports kilde, som velger å være anonym, avslører at rederen «spurte om han ville komme til himmelen.»

UTEN HEMNINGER

Året er 1994 - de to Norse Securities-meglerne har innkassert 60 millioner kroner i gevinster for Fredriksen i løpet av et halvår. På det meste skal posisjonene ha vært oppe i flere hundre millioner dollar. Så forandrer markedet seg, dollarkursen svekker seg kraftig i forhold til yen utover våren. De to meklerne ber Fredriksen roe seg ned.

- Vi sa til Feit’n, som han kalles, at nå var det på tide å ta fortjenesten i «close» alle posisjonene. Men han klarte ikke det, i stedet måtte han doble innsatsen. Vi advarte han mot å bli sittende i de utsatte valutaposisjonene, det hjalp ikke. Han var helt besatt.

Så gikk det også galt. Fredriksen sa selv i ettertid at han tapte 200 millioner kroner på valutahandelen. Formelt sett var det Fredriksen-selskapet Greenwich Holding, som inngikk valutaavtalen med selskapet K. T. Skjevesland, der Skjevesland og Haga fungerte som rådgivere. Flere banker, blant annet nederlandske Mees Pierson og japanske Daiwa, samt flere norske banker, var med på kredittfinansieringen. Det hele sprakk.

DRITTSEKKEN

Dermed sprakk også vennskapet. På sensommeren trekker Fredriksen seg ut av handelen med umiddelbar virkning, da er rådgiverne allerede forlatt.

- Og altså, på julaften får jeg den store overraskelsen i posten. Brev fra Oslo byrett, der det fremgår at Feit’n går til sak mot meg og Svein Haga og vil ha oss slått konkurs. Jeg som hadde lært ham alt. Det går bare ikke an å oppføre seg sånn.

Skjevesland rister på hodet. Kollega Svein Haga og Fredriksen er kommet frem til et forlik rundt sin sak, et forlik som innebærer at Haga ikke kan uttale seg om saksforholdet. Det tidligere kundeforholdet mellom Greenwich Holding og den nederlandske banken endte også i en full konflikt. Det gikk så langt som til at Mees Piersson tok arrest i 64 millioner kroner som Fredriksens selskap hadde på konto i Kreditkassen.

KONKURSTRUET

Sakene mellom Skjevesland og Fredriksen er ennå ikke løst, åtte år etter at den første trusselen kom. I sommer fikk Fredriksen gjennom datterselskapet Geveran den engelske skifterettens kjennelse for at det åpnes konkurs mot hans gamle jaktkamerat. Kravet er 3,8 millioner kroner. Og Skjeveslands sak mot Fredriksens hovedselskap Greenwich Holding med krav om en million dollar i manglende honorarbetaling sirkulerer nå for den engelske domstolen.

- Noe stort tull, sier Skjevesland. For det første har han jo bommet på landet. Det er lenge siden jeg bodde i England, så kjennelsen har ingen praktisk betydning. For det andre er det John som skylder meg penger. Jeg var helt sikker på at vi kunne løst våre mellomhavende uten at det skulle bli nødvendig å gå rettens vei. Dette er bare Johns måte å hevne seg på - jeg skjønner ikke at han gidder. Han kommer ingen vei, sier megleren. Som mener det er svært synd at et vennskap skulle ende på denne måten. Og som legger til at kjennelsen selvfølgelig er påkjært.

ETTERSTAD INKASSO

For skipsreder Fredriksen har ikke året 2002 til nå vært noe jubelår. Mens tank-offshore og gasselskapene hans bråsynker i verdi, går heller ikke det som lenge så ut til å bli redningen, Aktiv Kapital, spesielt bra. Aksjekursen til det hurtigvoksende gjeldsinndrivingsselskapet har falt dramatisk, og på folkemunne er selskapet for lengst døpt om til Etterstad Inkasso.

NEI TIL FRU INGER

På hjemmefronten er det heller ikke mye å rope hurra for. Fru Inger Astrup Fredriksen har fått avslag på sin anke om å bli registrert som utflyttet fra Norge. Mens Oslo Folkeregister avslo hennes søknad ved å vise til at da måtte hun også selge hjemmet deres på Bygdøy, ga en anke til Sentralkontoret for Folkeregistrering ikke noe annet resultat.

Fru Inger Fredriksen er ikke interessert i å gi Økonomisk Rapport noen kommentar til avgjørelsen og henviser til sin advokat, Ole Lund.

- Jeg mener selvfølgelig avgjørelsen er gal, sier han.

- Men kan det komme på tale å selge huset for å få en slutt på det hele?

- Hun har ikke bestemt seg for hva hun vil gjøre ennå, sier Lund og understreker at hele familien nå bor i London, også Fredriksen selv.

Avgjørelsen fra Sentralkontoret betyr ikke bare at fru Fredriksen må bestemme seg for å selge eller betale skatt til Norge. Etter det Økonomisk Rapport erfarer kan den også komme til å få betydning for Fredriksens boligtilknytning. Som kjent vant han sin egen sak mot Oslo Folkeregister for fire år siden etter en svært lang korrespondanse mellom registeret og sine advokater. Etter den tid er imidlertid reglene om ut - og innflytting skjerpet.

JAKTLAGET

Det er høst og jakttid i Spania. John Fredriksen gjør seg klar for årets rapphøns, med eget jaktlag. Til huset ved Marbella er etter det Økonomisk Rapport erfarer en engere krets av meglere, en gammel hotellvert og en representant for Fredriksens hovedbankforbindelse invitert.

Mannen som lærte ham å jakte, Kjell Skjevesland, er ikke med. Heller ikke noen av de andre tidligere kollegene.

INGEN KOMMENTAR
Det har ikke lyktes Økonomisk Rapport å få noen kommentar fra John Fredriksen til artikkelen. Gjentatte forespørsler om et intervju med skipsrederen har heller ikke ført frem.