Fra kult til tråkig

Han er internettgründer, en av Sprays grunnleggere. De to siste årene har han vært passiv aksjonær i Spray. Nærkontakten med internettselskapenes dramatiske verdifall har han derfor følt som aksjonær, ikke som aktør. Han er i dag aktiv i konsulentselskapet Fluidminds Business Revolutionaries som han også har vært med på å starte. De hjelper bedrifter med strategi og lederskap. Hovedoppgaven er å få selskapene til å våge nye ting. Metoden går gjennom endringer av menneskene i bedriften under mottoet om at bedrifter består av enkeltpersoner. Kan man ikke endre personene, vil heller ikke bedriften forandre seg. Målet er å bygge bedriftskulturer med tydelige fremtidsbilder.

FOR FORT

Mye kan gå galt i turbokapitalismen med internasjonal konkurranse og effektivitetsjag.
- Hvis vi ikke klarer å håndtere farten, vil det gå dårlig både for forretningene og for menneskene, sier Daun.
I dag mestrer vi ikke tempoet. Det er alle sykdommene forårsaket av stress beviset på. Ser man kynisk på det, vil sykefraværet øke så mye at det høye tempoet rett og slett er ulønnsomt for bedriftene. Daun mener at internettselskapenes vekst og fall på børsene viser hvordan det går når vi holder et høyere tempo enn vi mestrer. Spray gjorde Daun styrtrik i en fei, et øyeblikks rikdom. Etter at aksjen hadde steget til absurde 27.000 kroner, omsettes den nå for hundrelapper.
- Det er bedrøvelig for dem som har kjøpt aksjer dyrt. For meg er det lettere siden det bare har vært en papirformue. Jeg har tross alt bare tapt en gevinst og ikke penger jeg har investert, sier Daun.
Han sier at han forsøker å distansere seg fra det. Noen av aksjene solgte han før fallet, så han har nok mer enn til falukorv på brødet.

MYE NYTT

- Det var kult og ble tråkig. Det var mye morsommere å leve i slike tider, der vi arbeidet i voksende og utviklende bedrifter med store visjoner. Mange vil nok søke etter det igjen, sier Daun.
Selv har han valgt å lære av de erfaringene han fikk med seg.
- Jeg har lært hvordan man kan bygge en kultur som gir en enorm motivasjon hos de ansatte. Men lærdommen er også at kreative personer må kobles til en tydelig kultur som strukturerer kraften gjennom forretningsmessig tenkning, sier han.
Gründeren mener at ingen kan si det er tull å starte slike virksomheter nå, for fremdeles kan man lykkes. Og da lykkes man så det monner. Men det er risikofylt. Da det hele startet var alt kult. Holdningene i finansbransjen var urealistiske. Gründerne var drevet av kreativitet og skapervilje. Og eksemplets makt var til stede i fullt monn. Det var suksesshistorier over alt.

DE KREATIVES FALL

Mange dyktige og kreative strikkmotorer i menneskeham fikk føle internettstupet på kroppen. Er de blitt så knekket at deres positive evner er tapt for samfunnet? Daun kjenner selvfølgelig langt fra alle, så han kan bare svare for seg og noen av kollegene. Han tror at de, som ham, lider av en slags abstinens. De var med på et absurd liv.
Litt sterkt å kalle det massepsykose, synes Daun, men ja, de var tatt av glansbildene. Og så var de unge. Daun har akkurat fylt 30 år. Men selv om børsene har falt kraftig, er det skapt mye nytt som vi alltid vil ha glede av. Daun konstaterer at aksjemarkedet ikke lenger tror på kjedebrevliknende forhold, men at man må være langsiktige. Investorene var langsiktige og korttenkte. Når de med åpne øyne kjøpte aksjer med skyhøye P/E-verdier, visste de at det måtte ta svært mange år før bedriften hadde tjent inn slike verdier. Men samtidig var de korttenkte fordi de trodde at kursene skulle fortsette å stige.
- Det er lett å være etterpåklok, sier Daun.

SKJÆRER SEG

Etterpåklok vil kanskje Vesten også være når det skjærer seg for alvor. For det vil skje, mener Daun, hvis vi fortsetter med samme ubalanse mellom miljø og økonomisk aktivitet. Syke mennesker har han allerede nevnt. På nivået over er ødeleggelser av natur og miljø, slik de ekstreme værforholdene allerede bærer bud om, og skjevheten mellom rike og fattige kontinenter. Både fattigdom og gjentatte værkatastrofer vil drive store folkemasser på vandring. Og det blir ikke bra verken for dem eller oss.
- Vi må stoppe og tenke, sier Daun, - ansvaret ligger på hver og en av oss.
Så kanskje tempoet den internasjonale konkurransen har satt i gang er mer absurd enn det eventyret Daun var med på?