Fra kofter til vindmøller

Vi er på sørsiden av en av Nord-Vestlandets mange fjordarmer. Vi rakk ikke hurtigbåten som kunne brakt oss fra Ålesund til Langevåg på bare få minutter. I stedet har vi tatt den nærmere timelange bilturen rundt fjorden.

Langevåg har ikke alltid vært en liten sovekommune til Ålesund. I sin storhetstid hadde tekstilfabrikken Devold nærmere 1000 ansatte og et helt samfunn knyttet rundt seg. I dag er de ikke mer enn 64 kvinner og menn, men de produserer for et helt verdensmarked. Og navnet er skiftet til Devold AMT, krumtappen i det børsnoterte selskapet Hexagon Composites.

ARMERINGSSTRIKK

Det er ikke strikkevotter som i dag sendes ut fra de gamle ombygde strikkelokalene i Langevåg, men strikkede armeringer i glassfiber og karbonfiber. Devold AMT utvikler avanserte armeringer for komposittindustrien, produkter som først og fremst kjennetegnes av høy styrke og lav vekt.

En av produktfordelene ved strikkede armeringer er at fibrenes styrke utnyttes optimalt. Dette skjer blant annet ved at hvert lag i en strikket armering legges i nøyaktig den retning hvor de største kreftene forventes å oppstå.

- Teknologien er videreutviklet i lokalene i Langevåg av bedriftens egne strikkeeksperter. Det var her idéen ble skapt, og det var her vi fikk investert kapital til å virkeliggjøre den med de nye maskinene, sier administrerende direktør Erik Espeset i Hexagon Composites. Således gjør de også sitt ytterste for at ikke teknologien skal kopieres av konkurrenter. For den har slått an.

Fra det nye selskapet ble etablert i 1990, har produksjonen gått rett i været. Devold AMT konsentrerer seg om markedsområdene vindenergi, sivile og militære fartøyer, flyindustrien og transportsektoren. Hovedmarkedet er vindmøller til vindenergiindustrien, som representerer mer enn 80 prosent av omsetningen.

VINDMØLLE-SALG

Nylig fikk selskapet en kontrakt med verdens største vindmølleprodusent, det danske selskapet Vestas. Devold er også en betydelig leverandør til LM i Danmark, som er verdens største produsent av vindmølleblader. Avtalen har et leveringsomfang som innebærer en anslått årlig omsetning på 70 - 80 millioner kroner i år og mer neste år.

Devold har således fått nærmest en flying start for produksjon til utlandet via danskene. Nitti prosent av produksjonen i Langevåg går til utenlandske markeder, mye til USA der man regner med at vindkraftenergi vil bli stadig viktigere. Omsetningen i fjor var på nærmere 100 millioner kroner, mens ledelsen regner med en betydelig vekst i tiden fremover.

- Som innebærer at vi regner med å ansette flere folk, sier administrerende direktør Erling Lyder-Berg i Devold AMT. Trolig blir dette en kjærkommen nyhet for folk i Langevåg-området, som blant annet har måtte tåle oppsigelser og permitteringer i den tradisjonelle tekstilproduksjonen til Devold. En produksjon som har holdt det gående inntil nylig og som nå er flyttet til Litauen.

PENGER OG SKANDALER

Som så mye annet, startet Hexagon og Devold AMT-historien med penger. Kapital som skulle investeres, og idéer å putte dem i. Den kapitalsterke og familieeide Spilka Gruppen i Ålesund så at Devold AMT hadde et stort potensial. For å videreutvikle dette potensialet var det behov for investeringer. Børsnotering ble sett på som et verktøy for å skaffe effektiv tilgang på mer kapital.

Sommeren 1999 gikk de inn som den største aksjonær i det børsnoterte skandaleprosjektet NAT, Norwegian Applied Technology. Selskapet som var Skandinavias ledende selskap av antenner for militære og marine anvendelser, ble det man på godt norsk kan kalle slaktet.

Spilka Gruppen omstrukturerte selskapet fullstendig, avviklet ulønnsom virksomhet, og solgte produksjonsutstyr. Konsernet ble omdøpt til Hexagon Composites, hovedkontoret flyttet fra Stavanger til Ålesund, nytt styre valgt, og ny administrasjon hentet inn. Igjen i Tau utenfor Stavanger var Comrod A/S, en gang ledende på produksjon av fiskestenger, men nå en ledende produsent av antenner.

NAT OG ENRON

Espeset kommer selv ikke fra NAT. - Nei, det er nok verre enn som så, smiler han lurt. - Jeg kommer fra Enron, og ble ansatt i august i 2001 før skandalene i Enron var et faktum. Han legger til at han kommer fra den nordiske virksomheten som ikke har noen skandalebefengte historier, og at han ellers har sin bakgrunn fra solide norske industribedrifter som Kværner og Alcatel STK.

Kapitalmessig sett kom det gode sjakktrekket sommeren 2000. Da fusjonerte Hexagon og Devold AMT, og Devold AMT ble blant annet tilført millioner til utvikling og kjøp av nye maskiner og utstyr.

Etter det kom oppkjøpet av Raufoss Composites i oktober 2001 fra Statoil ASA og Raufoss ASA. Raufoss Composites produserer trykktanker i kompositt, med hovedvekt lagt på produksjon av propangasstanker. Produktet er utviklet i samarbeid med Statoil, som har forpliktet seg til å kjøpe 70 prosent av kapasiteten frem til 2004.

I dag består kompositt - selskapet av tre datterselskaper, Devold AMT i Langevåg, Raufoss Composites på Raufoss og Comrod ved Stavanger. Hovedkontoret i Ålesund er ren administrasjon, mens driften i Langevåg på mange måter er motoren i konsernet, med den største omsetningen.

I fjor hadde Hexagon en omsetning på 176 millioner kroner, hadde 183 ansatte og et resultat før skatt på nær seks millioner kroner. Det ble børsnotert i fjor og har i øyeblikket en børsverdi på 300 millioner kroner. Med en relativt fastlåst aksjonærstruktur - Spilka Gruppen er største aksjonær - beveger aksjen seg lite.

DISTRIKTSEVENTYR

For befolkningen i Langevåg har det lange industri- eventyret hatt stor betydning. Da Ole Andreas Devold startet ulleventyret i 1852, bidro sauebønder fra store og små gårder på Sunnmøre med materialer til den raskt voksende tekstilproduksjonen. I storhetstiden hadde de tusen ansatte - mange kvinner - egen barnehage, skole, sykehus og kraftverk. Det eldste produktet «Blåtrøya» er forresten fortsatt i salg.

Etterkrigstiden ble et slit, preget av branner, feilsatsinger og økende arbeidskostnader. Da Spilka Gruppens penger og idéen fra en av gründerne Egil Flak om å produsere komposittarmeringer basert på strikketeknologi fra Devold-tiden, var det trolig i siste liten.

- Jeg tror ikke det er mulig å rekruttere ansatte til tekstilindustrien i Norge lenger. Dessuten er det mye billigere arbeidskraft i utlandet, sier Espeset. Den produksjonen de satser på er rasjonalisert og automatisert. Lønnskostnadene utgjør ikke mer enn ti prosent av totalkostnadene. Det er teknologien og råvarene som koster.

Espeset tror det er et stort marked for videre utvikling av produktene deres, særlig når det viser seg at vindkraft i større og større grad brukes. Råvarene kjøpes hovedsakelig fra Owens Corning, et selskap på Birkeland og fraktes til Ålesund med containerskip og trailere. De ferdige produktene - som er svært lette - sendes fra Ålesund-terminalen og verden rundt.

- Så det er altså mulig å satse på industri i Norge, selv fra et lite og fjernt sted som Ålesund.

- Det er det absolutt. Ålesund har dessuten gode havnemuligheter og beliggenheten blir ingen særlig hemsko. Men transport er dyrt i Norge, og politikerne kunne absolutt gjort mer for å legge forholdene til rette. Med et marked som hovedsakelig ligger i utlandet, ser vi ikke bort fra at vi kommer til å flytte noe av produksjonen ut av landet i løpet av et par år, sier han og antyder USA som en mulig ny adresse.

Espeset sier han ser for seg at administrasjon og teknologiutviklingen fortsatt blir liggende i Ålesund, mens produksjonen kan settes delvis ut. Han har ikke så mye til overs for den måten norske politikere omtaler næringsvirksomheten på.

- Her snakkes det om å satse på flest mulig personer i pleiesektoren, mens SND bevilger penger slik at norske selskaper kan etablere seg i utlandet. Det gir ingen gode signaleffekter til noen som har lyst til å satse her i landet, sier han.