Forventer gullkantede industriavtaler
Norge regner med å måtte betale 163 milliarder kroner for 48 jagerfly fra amerikanske Lockheed Martin. Flyene skal erstatte dagens F-16-flåte og prislappen inkluderer 18 milliarder kroner i anskaffelse og 145 milliarder i livsløpskostnader.
Men når regjeringen neste år får fullmakt fra Stortinget til å innlede forhandlinger med den amerikanske flyprodusenten, kommer norsk industri og fagbevegelse til å følge spent med. Allerede like etter at nyheten sprakk kom kravene om nærmest 100 prosent gjenkjøp.
- Avtalen med Lockheed Martin skal gi grunnlag for omfattende industrielt samarbeid, tilsvarende 100 prosent gjenkjøp, sa en offensiv forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på pressekonferansen i regjeringskvartalet.
Gode kort
Hun vet at regjeringen må regne med å bli hardt presset til å få til bindende industriavtaler fram til kontrakten skal inngås innen 2014.
- Det skal nå forhandles om en kontrakt, og regjeringen bør ha gode kort på hånda for å sikre et gjenkjøp til norsk industri på minst på 100 prosent, sier forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet.
Også Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, NITO, bransjeforeningen Norsk Industri og LO håper at kjøp av amerikanske F-35-fly vil kunne gi enda mer tilbake til norske bedrifter enn det F-16-flyet har gjort de siste årene.
Glede hos Kongsberg
Gleden var stor og overraskelsen kanskje enda større hos Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) da det ble klart at regjeringen forkastet svenske Gripen NG. SAABs jagerfly er både dyrere enn amerikanske F-35 og faller gjennom på alle de tre nasjonale trusselnivåene.
KDA har allerede inngått en avtale verd 1 milliard kroner med Lockheed Martin om produksjon av lette flyskrogstrukturer til hele F-35-serien, antakelig på mellom 2 og 3.000 fly. Også på Kongsberg håper man at jagerflyavtalen vil gi flere og mer lukrative kontrakter i en årrekke framover.
- Denne avtalen kan ha stor betydning for norsk industri. Mye gjenstår. Men vi har naturligvis mer enn forhåpninger om å få nye avtaler, sier administrerende direktør Tom Gerhardsen til NTB.
Også i Volvo Aero Norge var man fornøyd med regjeringens jagerflyvalg.
Skuffelser
Men ikke alle er glade for regjeringens beslutning. Totalgruppen på Raufoss hadde sikret seg flere milliardkontrakter dersom valget hadde falt på Gripen NG, men industrien i Hedmark og Oppland har ingen utviklingsavtaler med Lockheed Martin.
Også i Sverige var skuffelsen stor torsdag. Statsminister Fredrik Reinfeldt sier til nyhetsbyrået TT at beslutningen kom overraskende. Han tilføyer at svenskenes planer om å videreutvikle JAS Gripen til eget bruk, nå må tas opp til ny vurdering.
Heller ikke SAABs administrerende direktør Åke Svensson la skjul på sin skuffelse og SAAB-aksjen stupte nesten 12 prosent på Stockholm-børsen da nyheten ble kjent torsdag ettermiddag.
Tungt for SV
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til NTB at Gripen faktisk ville vært ubrukelig i Norge. At F-35-flyene i tillegg viste seg å bli kanskje så mye som drøye 35 milliarder kroner billigere enn det svenske, gjorde at SV valgte å bite i seg skuffelsen uten å ta dissens. Valget var fullt forståelig også for SV.
- Det store flertall anbefalte ikke dissens, og ingen i stortingsgruppen mener at saken er av en karakter som tilsier at SV bør gå ut av regjeringen, sier SV-leder Kristin Halvorsen.
Både hos opposisjonen og i Forsvaret blir regjeringens jagerflybeslutning godt mottatt. Utspillet fra direktør Jon Bingen ved Norsk Institutt for Strategiske Studier om at F-35-flyene blir så dyre at amerikanerne ikke vil ha råd til å produsere dem, fnyser både forsvarssjef Sverre Diesen og generalinspektør i Luftforsvaret Stein Erik Nodeland av.
- Dette er et syn han er ganske alene om. Jeg er ikke i den minste tvil om at flyene vil bli laget som planlagt, sier Nodeland.
(©NTB)
