Forskningsgull for småbedrifter

Det er noen av konklusjonene i en rapport om norsk EU-forskning som Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step) har utarbeidet om den norske deltakelsen i EUs sjette og syvende rammeprogrammer.

- Deltakerne på grasrota er meget positive til det faglige utbyttet de har hatt av å være med. Svært få er negative, fastslår Aris Kaloudis i Nifu Step. Han er en av forfatterne bak rapporten.

- Norge er faktisk det landet som har forholdsmessig høyeste deltakelse i programmet for små og mellomstore bedrifter. Men vi får positiv respons også fra andre aktører, som deltakende forskere fra universitet- og instituttmiljøene og fra de større bedriftene, sier Kaloudis.

Utbytte på sikt

Fire av ti deltakende norske bedrifter sier at de forventer en umiddelbar økonomisk gevinst av prosjektene de har deltatt i, men enda flere mener de vil få nye kunder og styrket konkurranseevne på sikt.

- Det betyr at flertallet faktisk ikke deltar ut fra en forventning om en snarlig økonomisk gevinst. Motivasjonen ligger vel så mye i de nettverkene og den kompetansen man regner med å få og som de mener vil gi uttelling på litt lengre sikt, påpeker Kaloudis.

Målt i kroner og øre, har norske forskere gjennom sjette rammeprogram deltatt i EU-prosjekter som har hatt samlede budsjetter på størrelse med hele den hjemlige norske FoU-aktiviteten i ett budsjettår. Det omfanget alene mener Kaloudis er en indikasjon på at kunnskapsutbyttet har blitt svært bra.

Det er snakk om store pengebeløp. Norges «medlemskontingent» i det syvende rammeprogrammet var 900 millioner kroner i 2007, og vil nærme seg det dobbelte i 2013. Da vil dette utgjøre nærmere fem prosent av våre samlede nasjonale FoU-ressurser, men i realiteten koster deltakelsen mer. For i tillegg til kontingenten, kommer kostnader til medfinansiering av prosjektene, søknadsskriving, administrative oppgaver og lignende.

Energi og miljø

I det syvende rammeprogrammet er norske forskere særlig aktive innenfor områder som energi og miljø. Et mål for deltakelsen er hvor stor del av programmenes samlede budsjetter som går til norske forskere, fremhever Nifu Step.

- Norge betaler om lag to prosent av de totale utgiftene til rammeprogrammet. Når vi ser at nesten fire prosent av rammeprogrammets utgifter til energiprosjektene og mer enn fem prosent av utgiftene til miljøprosjektene går til nordmenn, betyr det at vi får igjen godt over det vi betaler inn på disse feltene, forklarer Kaloudis.

Norge forskere får også en høy andel av midlene til SMB-prosjekter, romforskning og matforskning. Likevel får vi totalt tilbake mindre enn vi legger inn. Det skyldes at vi tar ut lite på områder som eksempelvis helse og IKT.

- Våre tall viser at i 2007 og 2008, da ca. en firedel av budsjettmidlene for det syvende rammeprogrammet ble brukt, gikk bare 1,6 prosent av totalbudsjettene til norske forskere. Det gir en «returrate» på 0,8, og innebærer at Norge er blant de landene som betaler inn vesentlig mer enn vi får ut.

For få søknader

Det skyldes imidlertid ikke at Norge sender inn for dårlige prosjektsøknader, presiserer Kaloudis. Mer enn hver fjerde norske søknad til syvende rammeprogram er blitt innvilget, og det er godt over gjennomsnittet. Problemet er at antallet søknader i utgangspunktet er for lavt.

- Er det for komplisert å søke?

- Selve søkeprosessen er ikke like tung eller vanskelig som før, men det stilles fortsatt omfattende krav til dokumentasjon og etterrapportering. Vi vet at det finnes forskere som ikke søker penger fra EU fordi de ikke orker tanken på alt papirarbeidet som følger med etter hvert. Dette utgjør utvilsomt en barriere særlig for økt bedriftsdeltakelse. I tillegg er det slik at en norsk forsker ikke har enerett på resultater som er oppnådd i et slikt program, men det er jo en begrensning som gjelder alle deltakere.

Nasjonal merverdi

En annen markant norsk svakhet er mangelen på nasjonale ordninger for å følge opp og kommersialisere resultatene fra EUs rammeprogrammer, påpeker Kaloudis.

- Politikerne tenker lite på hvordan de kan lage ordninger som kan skape en nasjonal merverdi fra deltakelsen i disse prosjektene. Jeg mener kvaliteten på den forskningen som gjøres er så høy at muligheten til kommersialisering burde vært utnyttet bedre. Ansvaret her ligger primært hos Innovasjon Norge og næringsdepartementet

Konklusjonen fra Nifu Step er helt entydig når det gjelder verdien av fortsatt å være medlem av rammeprogrammene.

- Det spørres av og til om innsatsen er så stor at den går ut over de nasjonale programmene, men vi er ikke i tvil om at Norge tjener på fortsatt deltakelse. En annen sak er at de politiske konsekvensene av å trekke seg ut er så store at dette ikke ville vært aktuelt, men det er ikke noe vi har vurdert. Norge har imidlertid mye å hente gjennom å øke innsatsen på en del felter, som helse, IKT og grunnforskning, fremhever Aris Kaloudis.