Førerkort for PC

Publisert: 29. juli 2002 kl 13.57
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00
Datakortet viser at man behersker PC-en. Stadig flere arbeidsgivere krever at de ansatte kan dokumentere sine PC-kunnskaper og spanderer et førerkort for PC på dem. Etterspørselen etter Datakortet er økende, og over 80.000 nordmenn har hittil tatt tester via selskapet Datakortet a.s. I løpet av høsten vil over 100.000 nordmenn være eiere av et bevis på at de behersker et eller flere områder innen grunnleggende IT-forståelse, bruk av datamaskin og operativsystem, tekstbehandling, regneark, Internett og e-post. Datakortet er et internasjonalt kompetansebevis, og testen tilbys på syv ulike områder.
De siste tre årene har omsetningen i Datakortet a.s økt med 50 prosent årlig. I år vil det bli utført 200.000 tester. Populariteten har også gitt seg økonomiske utslag. Fra i fjor til i år økte omsetningen fra 13 til 20 millioner kroner.
- I dag må alle ha førerkort for å kjøre bil. I morgen må vi ha førerkort for data, spøker Bernt Nilsen, administrerende direktør i Datakortet a.s. Selskapet, som har ti ansatte i Kirkenes, har autorisert 400 testsentre rundt om i Norge. Her kan ansatte og privatpersoner lære relevant data og skaffe seg et sertifikat.
- Datakortet viser hva du kan. Vanlige kursbevis viser alt du skulle ha lært, sier Nilsen ubeskjedent.
Saken fortsetter under annonsen

Sertifikatet er EU-tilpasset. I Europa ser man en jevn økning i antall personer som tar European Computer Driving Licence (ECDL/Datakortet). Det er per i dag 50 land over hele verden som er medlemmer i ECDL. Datakortet har innledet et tett samarbeid med Russland og Tunisia. I første omgang er målet at 100.000 tunisiere skal læres opp og testes i datakunnskaper.
SETTER STANDARD
Ideen bak Datakortet er å heve datakompetansen. Et sertifikat motiverer folk til å ta alle testene, mener selskapet bak. - Datakortet er faktisk så attraktivt at vi har politianmeldt flere personer som har forsøkt å utstedte uekte kompetansebevis uten å ha tatt testene. Vi datostempler Datakortet, men det får ikke noe holdbarhetsdato. Brukerne må selv finne ut når det er på tide å oppdatere kunnskapen sin, sier Bernt Nilsen.
Saken fortsetter under annonsen
- Hva er årsaken til suksessen?
- Det er nok en kombinasjon av at dokumentasjon av realkompetanse er i vinden, og at vi tilbyr et godt produkt til riktig tid, sier Nilsen. Han kan skryte av at Datakortet nå er blitt en slags standard for kunnskap innen databransjen. - Nå måler folk sin datakunnskap etter om de kan mer eller mindre enn det Datakortet inneholder, sier Nilsen.
- Hvor vanskelig er det å få Datakortet?
- Vårt mål er å nå vanlige PC-brukere, ikke IT-geniene. Mange yrkesutøvere bruker PC både hjemme og på jobb. En del arbeidsgivere er gått til innkjøp av PC-er uten å tenke på opplæring. Dermed får de ansatte som er flinke til å lete opp pornobilder og spille spill. Det er dyrt for bedriften å ha folk sittende og kløne med dataverktøyet sitt. Men selv om kunnskapsnivået ofte er slett, har mange arbeidsgiverne nå begynt å stille krav til brukerne, sier Nilsen.
Saken fortsetter under annonsen

I tillegg til sertifikatet får innehaverne av Datakortet tilgang til en Internett-portal med ulike medlemstilbud. Det dreier seg om alt fra tilbud på datautstyr og kurser, til datarelatert informasjon og nyheter.
FINSK IDÉ
Datakortet a.s er et ideelt selskap hvor eventuelt overskudd er øremerket tiltak som bidrar til å heve datakompetansen i det norske samfunn. Inntektene går til videre utvikling. Ideen bak datakortet er opprinnelig finsk. Finland begynte med et system for å teste IT-kompetanse på midten av 90-tallet. I denne perioden satt Bernt Nilsen i styret til Den Norske Dataforening, og han så et potensial i å etablere og utvikle et liknende konsept i Norge og internasjonalt som ikke skulle være avhengig av en spesiell leverandør. Nilsen arbeidet med etableringen av Datakortet a.s og med etableringen av ECDL. I 1996 startet arbeidet med å skaffe kapital til det norske selskapet. Den Norske Dataforening ble majoritetseier, men også Norsk Hydro, Telenor, SINTEF, Norsk Forbund for Fjernundervisning, Voksenopplæringsforbundet og Sør-Varanger Invest er med på eiersiden.