Folket mister troen på landets økonomi

Tall fra Økonomisk Rapports forventnings- indikator viser at den veldige troen på at den norske økonomien nærmest skal fortsette inn i himmelen med et slag er vekk. Ved forrige måling, i august, var troen skyhøy, bare en gang tidligere mens målingene har vært foretatt har den vært så stor. Nå er den borte.

Like fullt faller ikke troen på egen økonomi i samme takt. Den er mindre enn under kjøpefesten forrige vinter, da folks tro på egen økonomi og dertilhørende kjøpeiver var i ferd med å gå rett til himmels. Men den er fortsatt stor, lysten på å kjøpe hus har ikke vært større på seks år. Vi sparer riktignok litt mer og kjøper færre møbler enn ved forrige måling, men her er ikke endringene dramatiske. Trykket er fortsatt stort.

Økonomisk Rapports Forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler, vurdering av landets og av egen økonomi i forhold til i fjor og neste år, pluss et spørsmål om man tror det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen å kjøpe større husholdningsartikler. I tillegg spørres det om hva man vil bruke penger på dersom man får penger til overs.

STEMNINGSSKIFTE

- Mye tyder på et stemningsskifte, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes. Han peker på at optimismen i husholdningene fortsatt er svært stor, samtidig som troen på landets økonomi avtar kraftig.

Ifølge Hyttnes er det vanskelig å forklare hvorfor utviklingen med hensyn til folks tro på egen og landets økonomi går i så vidt forskjellig retning.

- Det er helt tydelig at renteøkningen tidligere i år og signalene fra Norges Bank om en ytterligere økning av renten har hatt effekt, som ventet. Dette har ført til en nedgang i folks kjøpelyst; når renten går opp, utsetter man å gjøre de større innkjøpene. Det har imidlertid ikke lagt noen stor demper på folks tiltro til egen økonomi, sier han.

- Hvordan forklarer du den store nedgangen i troen på landets økonomi?

- Vi klarer ikke å forklare det. Det er ingenting i landets økonomi som tyder på en nedgang. Oljeprisen er fortsatt høy, og næringslivet går bra. Arbeidsmarkedet er stramt og det er ingenting som tyder på at ledigheten er på vei oppover, snarere tvert imot.

- Hvilken betydning har regjeringsskiftet?

- Det er vanskelig å forklare ut fra tallene. Det er heller ingen indikatorer i budsjettet på at økonomien vil lide fremover. Budsjettet varsler en viss skatteskjerpelse, men den er ikke dramatisk. Signalene i forkant kan likevel ha skapt litt usikkerhet om økt skatt for enkelte grupper, sier Hyttnes.

- Hva med andre forhold?

- Vi har jo hatt et fall på børsen i høst. Det er dessuten usikkerhet med hensyn til den internasjonale økonomien. For eksempel er det stor uro i Tyskland, og økonomien går dårlig. Likeledes har vi hatt et mindre fall i oljeprisen, men den er fortsatt høy. Jeg er usikker på hvor mye folk tar dette inn over seg.

- Engstelsen er med andre ord ubegrunnet?

- Ja, vi har ingenting som tilsier at det er noen reell grunn til å engste seg for landets økonomi, sier Hyttnes.

Kristin-Effekten

- Det som er et faktum, er at folks tro på landets økonomi fremover falt markant etter regjeringsskiftet. Det sier sjefanalytiker Erling Berrum i TNS Gallup.

Forrige måling ble gjort i ukene før stortingsvalget og regjeringsskiftet. Denne ferske målingen bygger på intervjuer gjort i dagene før og umiddelbart etter at den nye regjeringens forslag til alternativt budsjett ble lagt frem.

- Undersøkelsene handler om folks forventninger. Det betyr at regjeringsskiftet kan ha påvirket resultatet, folk har ikke like stor tiltro til den nye som til den forrige regjeringen. Forventninger til skatteinnskjerpelser, økt rente og lavere oljeinntekter kan være forklaringen på at tiltroen går ned, sier Berrum.

Han mener at forventningene til landets økonomi i stor grad må forklares utfra psykologiske faktorer, der slikt som avisoppslag om rentespøkelser og skattemareritt med en ny regjering har mye å si.

Berrum mener derimot at det skal mer enn psykologi til for å endre synet på folks egen økonomiske situasjon. Resultatene fra målingene bakover i tid viser også mer stabile tall.

- Det skal mye til før de store endringene viser seg når det gjelder oppfatninger av egen økonomi, sier Berrum.

NORDNORSK URO

Tradisjonelt er det i det sentrale østlandsområdet optimismen har vært størst. Ved forrige måling var den også svært stor på Vest- og Sørlandet, noe som må tilskrives løftet i olje- og offshoreindustrien og oppgangen i arbeidsmarkedet. Nå er det mindre optimisme overalt, men aller minst i våre nordligste fylker. I trøndelagsfylkene og i Nord-Norge er optimismen nær halvert. Dette til tross for Snøhvit-utbyggingen utenfor Hammerfest og en markant økning i arbeidsplasstilbudet.

Tradisjonelt sett har kvinnene vært mindre optimistiske enn mennene. I de nye tallene er både kvinner og menn mindre optimister enn de var. Det er også en viss tilbakegang i optimisme i alle aldersgrupper og i alle inntektsgrupper, uten at den er påfallende stor noen steder.

GULLÅR

2004 var et gullår for norsk næringsliv. Omsetningen gikk i været - både i oljesektoren og på fastlandet - overskuddene var rekordstore og utbyttene enorme. Børsen gikk på høygir og kronekursen ble holdt i sjakk. Det private forbruket var skyhøyt da vi gikk inn i 2005. Det har ikke dabbet av påfallende nå. Renteøkningen og signalet om en ny i nær fremtid er heller ikke så stor at det utgjør noen merkbar endring i folks økonomi.

- Til tross for engstelsen ser vi at det fortsatt er stort trykk i det private forbruket. Folk har altså en stor tro på sin egen økonomi fremover. Står vi foran en overopplåning og et forestående kollaps, for eksempel på boligmarkedet?

- Det er det ingen grunn til å tro, igjen ut fra at økonomien fortsatt går bra, sier Hyttnes i Sparebankforeningen.