Fokus Tyskland: Tyskland blir enda viktigere

Kjøpekraften er symbol på det tyske økonomiske etterkrigsunderet, men det siste tiåret er den også blitt et merke for økonomiske problemer. Tysklands økonomi har stagnert. Arbeidsledigheten er over ni prosent. BNP-veksten i 2003 forventes å bli omtrent null. Høye lønninger, rigid arbeidsliv og dyre velferdsordninger får mesteparten av skylden. Landet har sannsynligvis verdens dyreste arbeidskraft.

Ministerråd Petter Ølberg ved den norske ambassade i Berlin oppsummerer den tyske økonomiske situasjonen ved å fastslå at landet har gått fra å være et lokomotiv i utviklingen til nå å være bremselys på bakerste vogn. På kort sikt står problemene i kø. Ølberg sier likevel at Tyskland trolig vil bli enda viktigere i fremtiden.

TYSKE PROBLEMER

Forklaringen på Tysklands problemer er sammensatt. Høyt kostnadsnivå gjør det mindre attraktivt å investere i landet. Det amerikanske Handelsdepartementet forklarer i sin Tysklandsguide for amerikansk eksportindustri at det sosiale sikkerhetsnettet i Tyskland er så godt at det ikke stimulerer arbeidsledige til å senke lønnskravene for å få seg jobb til en pris bedriftene har råd til. Knut Olav Nesse i Eksportrådets Tyskland-kontor forteller at tyskerne er lite mobile. De vil ikke flytte, heller ikke dit det er arbeid. OECD fastslår at Tyskland må reformere arbeidsmarkedet for å få til ny økonomisk vekst. Arbeidsledigheten er strukturell. Noen bransjer og geografiske områder har høy ledighet, mens andre sliter med å få tak i nok arbeidskraft. Organisasjonen anbefaler tyske myndigheter å få orden på statsbudsjettet som salderes med underskudd. Lavere offentlig pengebruk skal igjen bane vei for skattelettelser som skal bidra til å lette tysk økonomis største problem, som er lav innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester. OECD mener det er et momentum i Tyskland for reformeringer. Dette må utnyttes.

Tyske lønnsmottakere er godt beskyttet. Det er dyrt å si dem opp. Når de først er blitt ledige, er ordningene så gode at det ikke motiverer til å gå inn i arbeidslivet igjen. Midlertidige ansettelser er også svært vanskelig å få til på lovlig måte. OECD vil ha slutt på denne rigiditeten. Organisasjonen vil utsette arbeidstakerne for mer markedsmekanisme.

Ministerråd Ølberg fastslår at et stagnert Tyskland gir negative ringvirkninger i hele EU. Stagnasjonen får politiske ringvirkninger, blant annet fordi Tyskland ikke makter å overholde det regelverk landet var med og drive gjennom i forbindelse med innføringen av ØMO (økonomisk monetær union).

LØSNINGEN

Den tyske regjeringen sitter ikke stille og ser på problemene. Kutt i skatter og avgifter er allerede iverksatt og de offentlige pensjonsytelsene skal reduseres. I stedet skal skattestimulanser og andre tiltak motivere til større oppslutning om private pensjonsordninger. Arbeidsledighetstrygden skal ned på samme nivå som sosiale ytelser. Mekanismen skal være at staten bygger ned sin "omsetning", lavere inntekter og lavere utgifter. Problemet er at det bare er første ledd av regnestykket som ser ut til å lykkes, i hvert fall i første omgang. Så gjenstår det å se om tyskerne lykkes på lengre sikt. Det tyske skattesystemet er i stor grad basert på interstatlig samarbeid. Det har vist seg velegnet til å få inn inntekter, men har innebygget incentiver til overforbruk. Tyskland har, som Norge, en stor utfordring i at gjennomsnittsalderen stiger, et synkende antall mennesker i yrkesaktiv alder skal fø et stigende antall pensjonister. Landet har, som Norge, ikke bygget opp et fond som dekker de kommende forpliktelsene. Trygdeutbetalingene må tas fra statens løpende inntekter.

Petter Ølberg mener at arbeidsmarkedets problemer er den største innenrikspolitiske utfordringen for regjeringen. Ordnes det, øker farten i økonomien. Ministerråden minner om at bruttonasjonalproduktet (BNP) har hatt negativ vekst de to siste kvartalene.

- Pessimismen rår, også i næringslivet, sier han.

Han peker på at tyske konsumenter handler lite for tiden. Det årlige høstsalget, som tradisjonelt er en kjøpefest i august, ble en flopp i år til tross for oppimot 50 prosent avslag i prisene.

NØKKELLAND

Man skal ikke se seg blind på Tysklands problemer. Landet er så mangfoldig at det er nok muligheter for norske eksportører som er flinke nok. Mange bransjer klarer ikke å få tak i nok arbeidskraft. Myndighetene har derfor laget ordninger for import av arbeidskraft (såkalt greencard-ordning) . Eksportindustrien går brukbart og bilindustrien går så det suser, og det er viktig for Tyskland. Hver tredje arbeidsplass er eksportavhengig. Landets økonomi er verdens tredje største. Bruttonasjonalproduktet utgjør en tredel av bruttonasjonalproduktet for EU. Markedsøkonomien råder i landet, men den er ikke av det ekstreme og liberalistiske slaget. Viktige avgjørelser som angår nærings- og arbeidsliv blir tradisjonelt avgjort med treenighet mellom myndigheter, fagforeninger og arbeidsgiverforeninger. Det har gitt en levestandard som er blant verdens høyeste, men altså for høyt ifølge mange observatører.

Tysk fagforening er mektig. Etter en mislykket streikeaksjon før sommeren, med lik lønn i øst og vest som kampsak, mener mange de nå er svekket, og betrakter dette som første spiker i kisten for fagforeningsmakten.

Ølberg fastslår at Tyskland i større grad enn mange andre land vil merke den kommende innlemmelsen av østeuropeiske land i EU.

- Land som ligger nærmest de nye EU-landene møter konsekvensene, sier ministerråden.

Han peker på at Tysklands østlige stater allerede sliter med en arbeidsledighet på over 20 prosent. Nå vil østtyske lønnsmottakere få konkurranse av billigere arbeidskraft fra Polen og Tsjekkia, og bedriftene vil merke priskonkurranse. På lengre sikt kan dette ha positiv virkning for økonomien, mener Ølberg. Det er et problem at de årlige 150 milliarder euro som Vest-Tyskland har overført til sin østlige halvdel i liten grad har gått til produktive investeringer. Mesteparten er slukt av sosiale ytelser. Nødvendige omstillinger er derfor ikke foretatt.

Petter Ølberg er ikke tvil om at Tyskland vil forbli et nøkkelland for den politiske og økonomiske utviklingen i Europa. Sannsynligvis enda viktigere enn i dag. Han poengterer at de nye vekstmarkedene vil ligge øst. Forvarselet har vi sett i bilindustrien som allerede har flyttet store fabrikker til øst. Ministerråden tror imidlertid ikke at de tunge industriområdene i vest vil forskyves østover. Veksten i øst vil skje mer gjennom utvikling enn gjennom flytting av virksomhet fra vest til øst.

Enkelte politiske beslutninger vil få direkte betydning for norske bedrifter. Den endelige avgjørelsen i spillet rundt pant av tomgods avgjør om Tomra vil få et nytt kjempemarked eller ikke. Ølberg peker på at liberaliseringen av el-markedet har redusert prisene på el-kraft med 20 - 30 prosent. Avviklingen av atomkraftverkene (over 20-år) vil øke etterspørselen etter annen energi. I den tyske retorikken rundt dette pekes det på mulighetene innenfor vindkraft og solceller, men sannsynligheten trekker i retning av økt gassetterspørsel. Ruhrgas har i praksis hatt monopol på rørledningsnettet, men EUs gassdirektiv er i ferd med å gjøre ende på det. Norge og Russland er de to store gassleverandørene. Ølberg regner med at Norges markedsandel vil øke fra 25 til 30 prosent i et voksende tysk gassmarked. Landet fyrer fremdeles mye med subsidiert kull, og får på pukkelen av andre EU-land fordi det strider mot miljømålsettinger og EUs konkurranseregler.

- På sikt vil det komme endringer her, sier Ølberg.