FN: Næringslivet kan bekjempe fattigdom

En rapport som dokumenterer erfaringene fra 50 konkrete bedrifter i den sørlige verden, legges mandag fram av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) og direktør Christian Thommessen i FNs utviklingsprogram (UNDP).
- Rapporten viser hvilke utrolige ressurser, og hvilken arbeidsånd og skaperkraft som finnes blant de fattige når de blir gitt en mulighet til å vise hva de kan. Og dette er ikke konstruerte teorier, men resultater som kan dokumenteres, sier Thommessen til NTB.
Rapporten legges for tiden fram i 30 land over hele kloden, og målet er å vise at fattigdom er et mangetydig begrep som omfatter langt mer enn ren nødhjelp for å holde folk i live. Hundrevis av millioner av fattige kan, når forholdene legges til rette, gjøre en arbeidsinnsats som skaper framgang og vekst for dem selv og lokalmiljøet, men også for de bedriftene som ser mulighetene og engasjerer seg.

Dramatisk bakteppe

Thommessen sier at FN i hele etterkrigstiden hovedsakelig har forholdt seg til land og regjeringer. Men nå er situasjonen så dramatisk i mange land, at FN går nye veier.
De senere års sterke økonomiske vekst i både Afrika og Asia har ikke redusert ulikhetene. Tvert imot har de økt mellom land og innad i mange land. FNs innser at tusenårsmålet om halvering av antallet fattige i verden innen 2015 ikke kan nås uten at det tenkes nytt.
- Hele 2,6 milliarder mennesker, 40 prosent av verdens befolkning, har ingen glede av denne veksten. De er ekskludert. Derfor må nye partnere trekkes inn i kampen mot fattigdom, og det er her privat sektor kan bidra uten at det er snakk om ren filantropi, sier Thommessen.
Han mener det er slutt på den tiden da de fattige ses på som et problem som samfunnet skyver over på regjeringens bord. Nå kan næringslivet under visse forutsetninger være en lokal kraft og en spore til egen og andres vekst bare ved å gjøre det de kan best, nemlig drive forretningsmessig.

Inkluderende modell

Den grunnleggende forutsetningen for at dette skal gi resultater, er at næringslivet praktiserer en inkluderende forretningsmodell. Det vil si at marginaliserte mennesker tas inn i verdikjeden som kunder, ansatte, råvareprodusenter eller gründere.
Thommessen sier at fattige i utviklingsland er en ubenyttet kilde til produksjon, innovasjon og kjøpekraft. Mange har stor energi og masse kunnskaper, men mangler muligheter.
Denne nye modellen skal ikke erstatte tradisjonell utviklingshjelp. I bistandsmiljøet er det vanlig å anslå at 800 millioner mennesker trenger umiddelbar hjelp bare til å overleve. Det er ikke i denne delen av bistandsarbeidet bedriftene er påtenkt en ny rolle.
- Vi snakker om alle dem mellom 800 millioner og 2,6 milliarder. Her er de menneskelige ressursene enorme. Ved å investere riktig, kan norske bedrifter tjene penger, samtidig som de er med å løfte folk fra fattigdom, sier Thommessen.
Han legger ikke skjul på at det i mange utviklingsland er barrierer, men historiene som presenteres i rapporten, viser at de kan omgås, og hvordan det gjøres.

(©NTB)