Finansministerens skatteangrep på småbedrifter

NHO-president Jens Ulltveit-Moe har presentert Stortingets finanskomité for noen saftige eksempler på hvordan småbedriftseiere vil bli tynet hvis Per-Kristian Foss får sitt forslag igjennom i Stortinget.

NHO-presidenten skriver i et brev til Stortingets finanskomité at det er urimelig og uakseptabelt at eiere av småbedrifter får en inntektsskatt på 48,16 prosent, mens dagens nivå er 28 prosent. Personlig næringsdrivende får en skatt på 50,7 prosent på grunn av høyere trygdeavgift. Denne skatten er høyere enn marginalskatten på lønnsinntekt. Oppå der igjen kommer formuesskatt.

SLAKT

Ulltveit-Moe regner med at eierne vil begynne å heve lønn i stedet for aksjeutbytte. Da kan de utnytte det minstefradrag og bunnfradrag i toppskatten som lønnsmottakere har. Skattesystemet er slik at passive aksjonærer ikke har noen mulighet til å velge lønn i stedet. NHO-presidenten tar det for gitt at de vil vegre seg for å investere i småbedrifter. Det blir mindre interessant å starte bedrifter. Regjeringen har anslått at utbytteskatten vil øke med tre milliarder kroner som følge av deres nye skattemodell (aksjonærmodellen). Hvis formuesskatten blir redusert i 2006 og 2007 slik regjeringen foreslår, utgjør det 300 millioner mindre i skatt. Ulltveit-Moe synes gapet på 2,7 milliarder er uakseptabelt.

Den skatteinnretningen finansminister Per-Kristian Foss fremstiller som et håndslag til næringslivet, blir nedsablet av næringslivets fremste organisasjon. NHO kan ikke støtte aksjonærmodellen (det nye skattesystemet) med den utformingen regjeringen legger opp til, skriver NHO-presidenten. Det skriver han til tross for at NHO er enig i prinsippet om at bare utbytte som tas ut av bedriftene skal skattlegges og at det ikke blir skjedebeskatning fordi aksjeselskaper ikke skal betale aksjeskatt.

Som plaster på såret for at han innfører skatt på aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer, foreslår Foss at det innføres et fradrag av skattegrunnlaget. Fradraget skal være aksjens kostpris multiplisert med en skjermingsrente. Departementet har antydet at skjermingsrenten skal være lik renten på statssertifikater med ett års løpetid, som per dato er på 1,78 prosent før skatt.

- Altfor lite, mener NHO-presidenten. Han vil at den skal være like den foreslåtte renten pluss fem prosentpoeng.

Ut fra dagens forslag, blir bare 1.280 kroner skjermet for utbytteskatten hvis kostprisen for aksjene er 100.000 kroner. Selv om satsen dobles, monner det lite. NHOs beregninger viser at en oppstartsbedrift som først deler ut utbytte etter fem driftsår, kun vil ha et akkumulert skjermingsfradrag på 13.100 kroner med en skjermingsrente på 2,5 prosent dersom aksjekapitalen (eg. historisk kostpris på aksjen) er 100.000 kroner.

Det er ikke bare satsen på skjermingsrenten NHO er misfornøyd med. Organisasjonen mener også at det bør regnes ut fra et høyere beløp. Blant annet bør en bedrifts lønnskostnader inngå i skjermingsgrunnlaget.

Gunhild Buestad påpeker i artikkelen på foregående sider hvordan personer straffes hvis de kjøper aksjer i eget navn fremfor å etablere et aksjeselskap og kjøpe gjennom dette. Sjeføkonom Tor Steig i NHO har tidligere hevdet offentlig, og gjentar overfor Økonomisk Rapport, at skatteforslaget diskriminerer investorer i små, unoterte bedrifter i forhold dem som kjøper aksjer i børsnoterte bedrifter. Han sier at dette gjelder utbytteskatt, og at forsalget til reduksjon av formuesskatten heller ikke er innrettet til fordel for småbedriftseiere.

Påstanden har fått Høyre-politikere til å rase og beskylde NHO for regnefeil fordi gevinst ved salg av aksjer også rammer børsnoterte aksjer for fullt. Steig er enig i at Foss’ gevinstbeskatning også rammer de som selger børsnoterte aksjer, men det rokker ikke hans påstand om at det i første rekke er småbedriftene som får belastningen ved skattereformen. Når det gjelder aksjeparere på børsen, sier han at det i første rekke er småsparerne som blir rammet fordi det ikke er naturlig for dem å opprette et aksjeselskap, med alle de kostnader det medfører, for å spare i aksjer. Belastningen med utbytteskatt må først og fremst eierne av små, unoterte bedrifter ta fordi utbyttet fra børsnoterte aksjer normalt blir skattefritt fordi det fanges opp av skjermingsfradraget.

LIVREDD

Det forholdet som engster NHO-ledelsen mest, er at innføring av aksjeskatt separeres fra reduksjonen av formuesskatten. Det siste degraderes til en målsetting for kommende stortingsperiode. Tor Steig er heller ikke fornøyd med Regjeringens modell for nedtrapping av den særnorske skatten. Han peker på at det er tre måter å redusere den på. Selve verdsettelsen kan skje med rabatt på skattegrunnlaget (for eksempel at det skal skattes på grunnlag av 30 prosent av taksten), satsene kan reduseres eller man kan gi bunnfradrag. Regjeringen har valgt å redusere marginalsatsen fra 1,1 til 0,9 prosent og øke bunnfradraget fra 120.000 til cirka 564.000 kroner.

- Dette bunnfradrag fjerner nok formuesskatten til de fleste husholdninger, men noen lette i eierskatten for næringsdrivende er det ikke, sier Steig.

De som kan grue seg mest, er personlig næringsdrivende, ifølge NHOs sjeføkonom.

Skatteberegning

Slik har NHO beregnet seg frem til skatten ved utbytte og salg av aksjer:

Aktive og passive aksjonærer skal inntektsføre utbyttet minus den skattefrie andelen. Skjermingsrenten blir 72% x 1,78 = 1,28%. (72% som det regnes ut fra, er den andelen av bedriftsoverskuddet som ikke er beskattet).

En aksjonær som har en kostpris på aksjen på 1 million kroner, vil kunne ta ut 1,28% x 1.000.000 = 12.800 kroner som skjermet (skattefritt) utbytte. Utdelt overskudd over dette beløpet skattlegges med 48,16 prosent.

Tilsvarende gjelder for salg av aksjer.