Finansministerens gjemte skattebomber

Hun er en av landets fremste skatteadvokater. Buestad var NHOs skatteekspert og lobbyist på området under forrige skattereform i 1992. Den gang kjempet hun hardt mot delingsmodellen, som regjeringen nå vil legge død. Nå går hun hardt ut mot overgangsregler som hun mener er uheldige på områder som er svært viktige for næringslivet.

Finansministeren fremholder det positive i at Regjeringen foreslår at aksjeselskaper skal slippe å betale skatt på utbytte og gevinst ved salg av aksjer. Buestad mener at dette er bra og i tråd med hva andre land gjør. Det finansministeren imidlertid ikke sier høyt, er at man heller ikke kan trekke fra tap når gevinster gjøres skattefrie. Mange bedrifter brenner inne med tapsfradrag ved salg av aksjer, fradrag som normalt skulle gått til reduksjon av skattbar inntekt.

For selskaper som har tap på aksjer er det for sent. Regjeringen foreslår at de nye skattereglene skal gjelde fra 26. mars i år. (Du leste riktig). Det betyr at toget har gått hvis din bedrift skal selge aksjer med tap, forutsatt at Regjeringens forslag går gjennom.

KREVER OVERGANGSORDNING

- Det er en mager trøst for disse at gevinster blir skattefrie. Teoretisk sett er det logisk at den samme reglen skal gjelde for gevinster og tap. Det er akseptabelt for fremtiden. Men det må være en overgangsregel hvor det tillates fradrag for tap for aksjer som er anskaffet før reglene trer i kraft, sier Buestad.

Hun tilføyer at det er stor forskjell på å gi selskapene en fordel i form av skattefri gevinst og på å ta i fra dem fradrag for et tap de vitterlig har lidt.

Reglene om skattefrihet for gevinstskatt på aksjer gis virkning fra 26. mars i år selv om lovvedtak i Stortinget ikke vil skje før til høsten, sannsynligvis opp under jul.

- Dette er ikke bra. Over alt i landet forhandler bedrifter om kjøp og salg av virksomhet uten at de med sikkerhet vet hvilke skatteregler som vil bli vedtatt, sier Buestad, som i det daglige gir råd til bedrifter som kjøper og selger virksomhet.

Spørsmålet er om bedrifter som planlegger å selge med gevinst nå kan legge til grunn at gevinstene blir skattefrie. Hvis Regjeringen får gjennom forslaget, slipper de gevinstbeskatning. Vender Stortinget derimot tommelen ned, må de betale skatt.

- Det sier seg selv at skattereglene kan være avgjørende for hvilke beslutninger bedriftene tar. Likevel er ikke verden slik at bedriftsledere kan fryse alle forhandlinger eller restruktureringer til Stortinget har vedtatt nye lovregler opp under jul. Dette er kinkig. Hvor er det blitt av forutsigbarheten som er så viktig for næringslivet, og som politikerne så ofte sier at de er opptatt av? sier Buestad.

Hun tilføyer at Regjeringen også antyder at den vil begrense skattereglene. Det gjelder blant annet gevinst ved salg av aksjer i land hvor selskapsbeskatningen ikke overstiger et visst nivå og investeringer på under ti prosent i aksjeselskaper utenfor EØS (såkalte porteføljeinvesteringer). Buestad fastslår at dette gjør uforutsigbarheten enda større.

- Også her er det viktig at avklaring kommer så raskt som mulig. Det samme gjelder dersom det vurderes andre begrensninger i reglene, sier hun.

Buestad håper behandlingen i Stortingets finanskomité før sommeren vil gi en avklaring på hvordan partiene stiller seg til regjeringens forslag og hva man kan vente blir vedtatt.

FLERE SKATTEBOMBER

Finansministerens forslag diskriminerer private investorer ut fra hvordan de har organisert sine investeringer. De som eier aksjer personlig er taperne, og de kan ikke gjøre noe med det. Hvis du som privatperson selger aksjer for å overføre pengene til et annet selskap der de gjør mer nytte for seg, må du fra 2006 betale gevinstskatt. Hvis partneren din har valgt å investere gjennom et aksjeselskap, og vil gjøre samme transaksjon som deg, slipper han skatt så lenge han ikke tar verdiene ut av aksjeselskapet.

- Hvorfor skal det være vanskeligere for fysiske investorer enn for bedriftsinvestorer å flytte sine investeringer? spør Buestad.

Hun mener at Stortinget må sørge for å få til en overgangsordning som tillater personlige investorer å legge investeringskapitalen sin inn i et aksjeselskap uten at dette utløser beskatning. Det kan for eksempel gjøres ved å gi betinget skattefritak i en overgangsperiode.

Per-Kristian Foss har et ekstra spark til langsiktige investorer i unoterte bedrifter, de som har vært aksjonærer i samme bedrift siden før 1989. Gevinst ved salg av aksjer man hadde eiet i mer enn tre år var skattefrie frem til 1992 da den forrige skattereformen kom. Mange valgte å ikke selge da de nye skattereglene kom fordi det ble gitt anledning til å oppjustere verdien på aksjene ut fra en takst, slik at eventuell fremtidig (skattepliktig) gevinst ved salg av aksjer ble beregnet ut fra den nye, og høyere, takstverdien av aksjene. Nå vurderer Regjeringen å fjerne takst som kostpris for aksjer med virkning fra 2006. Gevinsten skal i stedet beregnes på grunnlag av opprinnelig kostpris eller skattemessig formuesverdi per 1.1.1992. Dette er for de flestes vedkommende et mye lavere beløp. Dermed blir gevinstskatten høyere.

- Det er urimelig å sette til side takstverdiene fra 1992. Det er å lure bedriftene, sier Buestad.

Hun spør hvorfor det som var en fair verdi av aksjene i 1992 ikke lenger er fair nå.

- Aksjeverdiene ble tross alt fastslått etter anerkjente metoder, sier hun.

HEMMELIGE SONDERINGER

Buestad regner med at finansministeren har foretatt sonderinger i Stortinget før han la frem forslaget til skattereform, slik at han er sikker på at det er flertall for hovedprinsippene.

- Det tar jeg for gitt. Det vil vært svært uheldig for regjeringen om den går ut med et så vidtrekkende forslag til skattereform uten å vite at den har backing i Stortinget for hovedprinsippene, sier Buestad. Det gjelder særlig for regler som skal ha virkning fra 26. mars 2004.

Hun regner derimot med at det er mulig å få stortingsflertallet til å endre uheldige regler som det blir gjort oppmerksom på. Det bør særlig være mulig å få til bedre overgangsregler.

- Forslaget til ny skattereform er langt fra ferdig utredet. Detaljene er ikke på plass, og det er slik med skattereglene at det ofte er detaljene som er avgjørende for klienten, sier skatteadvokaten.