Fete ledere gir magre aksjonærer

Mens aksjekursene peker bratt nedover, peker ledernes lønnskurve rett oppover. Stikk i strid med teorien som sier at god lønn, gir gode ledere som raskt snur motgang til medgang både for selskaper og aksjonærer.

Norske ledere ligger ennå litt etter sine kolleger lenger vest. I USA har lederne blitt styrtrike på opsjonspakker, regnskapsfusk og kursmanipulasjon, mens ansatte og aksjonærer sitter ribbet tilbake i selskap etter selskap. Her hjemme er det et stykke igjen til amerikanske tilstander, men tendensen er klar.

Økonomisk Rapport har tatt utgangspunkt i årsrapportene til 22 av de mest omsatte selskapene på Oslo Børs, ifølge børsens egen statistikk. Vi har sett på utviklingen i lederlønn, resultat og aksjekurs for treårsperioden 1999 -2001. I mange selskaper stuper aksjekursene samtidig som lederlønningene stiger i rakettfart.

- Dette forbauser meg ikke. Det kan virke som om mange ledere, som er ansatt uten å ha reelle eierinteresser i bedriften, i større grad er opptatt av å mele sin egen kake enn å tenke på bedriftens beste, sier Ragnhild Kvålshaugen som er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

MYTER OM LØNN

Ifølge mytene skal høy lederlønn tiltrekke de beste lederne, slik at resultatene spretter i været til glede for både aksjonærer, ansatte og ledere. Virkeligheten ser dessverre annerledes ut.

Verstingen i ØRs oversikt er Kværner. Til tross for at både Erik Tønseth og Kjell Almskog var blant landets desidert best betalte ledere, kjørte det gamle industrilokomotivet av sporet.

En økning på 24,8 prosent i sjefslønnen i treårsperioden, da har vi ikke tatt med Almskogs fallskjerm, var ikke nok til å hindre blodrøde tall på bunnlinjen og et kursfall på 91 prosent. Kværner var kanskje spesielt. Skulle noen takke ja til næringslivets uriaspost, måtte det fristes med harde kontanter. Likevel er kombinasjonen av svake resultater og stigende sjefslønner heller regelen enn unntaket. Også PGS er blant verstingene, med topp lønn til lederne, og bunn resultater til aksjonærene.

De såkalte folkeaksjeselskapene, med staten som største eier, henger med på lønnskarusellen de også. I Statoil økte toppsjefens lønn med 71 prosent, samtidig som kursen falt 10,9 prosent fra notering. Riktignok økte resultatet kraftig, men det skyldes mer stigende oljepris enn briljante ledere.

LØNNSFEST

Toppsjefene i undersøkelsen tjente i fjor 4,5 millioner kroner i snitt. Det tilsvarer en økning på 33,4 prosent i treårsperioden. Den hederskronede industriarbeideren har til sammenligning fått 13 prosent mer i lønningsposen i samme tidsrom, ifølge tall fra SSB. At lederlønningene vokser raskest, selv i dårlige tider, er bare et av mange fellestrekk mellom utviklingen i USA og Norge.

- Et spørsmål mange stiller seg er om ikke hele systemet, spesielt i USA, er råttent, fordi det finnes for tette allianser mellom toppledere, styrer, analytikere og revisorer, sier Hans K. Hvide som er førsteamanuensis ved NHH.

Økonomisk Rapports styreundersøkelser viser at norske toppledere og styremedlemmer rekrutteres fra et snevert miljø, i hovedsak bestående av middelaldrende menn, der folk kjenner hverandre godt. Dermed er det fristende å være raus med belønningen, selv om bedriftenes resultater er begredelige.

- Det er kanskje litt konspirasjonsaktig å tro at norske toppledere har satt seg ned, tent en sigar og bestemt seg for at de nå skal lure alle styrene med på en femti prosent lønnsøkning, til tross for at de ikke er spesielt flinke, sier Hvide. Lønnssystemet for lederne, eller incentivpakkene som det heter i styrerommene, blir i uansett fetere og mer kompliserte.

Opsjoner er i ferd med å bli en viktig del av lønnen i tillegg til fastlønn, bonus og eventuelle fallskjermer.

- Opsjoner er blitt viktigere for toppledere, og de utgjør en større del av ledernes totale lønn. I USA 30-35 % av total kompensasjon. Dette skaper en sammenheng mellom lederlønn og bedriftens resultater, målt ved aksjekursen, sier Hvide.

I mange bedrifter deltar både ledere og styremedlemmer i ulike opsjonsprogrammer. Dette gjør at styrene får felles interesse med lederne, som de skal kontrollere, i at aksjekursen stiger. Dermed øker fristelsen til å trikse med regnskapene, slik at opsjonene kan utøves med fortjeneste. Foreløpig er det ingen norske bedrifter som er tatt i dette. I flere av bedriftene vi har undersøkt, er dagens aksjekurser uansett så lave at de utstedte opsjonene er verdiløse.

Blandingen av ulike måter å betale ledelsen, gjør det vanskeligere å finne ut hvor mye av bedriftens verdiskaping som går til ledelsen og hvor mye opsjonene påvirker resultatene.

DÅRLIG RAPPORTERING

Kombinasjonen av lønn, bonuser og opsjoner gjør det vanskelig for aksjonærene å følge med på hvor mye lederne forsyner seg.

- Dessverre er det vanskelig å få presis innsikt i avlønningen til toppledere i Norge, simpelthen fordi selskapene ikke er tvunget til utfyllende rapportering, sier Hvide som spesielt etterlyser klarere regler for rapportering av opsjonspakker.

Lederne er heller ikke spesielt interessert i å snakke om egen lønn.

- Vi kommenterer ikke ledernes lønnsavtaler eller nivåer ut over det som fremgår av årsrapporten, sier Bjørn Trondsen som er administrerende direktør i EDB Business Partner. Et svar som går igjen hos samtlige selskaper. Hos PGS unnlater de simpelthen å svare, til tross for utallige telefoner og e-post.

Dagens regnskapslov setter minimumskrav og påbyr kun at årsrapporten skal inneholde opplysninger om årslønn, bonus, opsjonsavtaler og pensjonsinnbetalinger spesifisert på ledere og styremedlemmer. Mange selskaper nøyer seg med lovens minimum, mens andre er litt rausere. Store opsjonsprogrammer kan barbere bort en betydelig del av inntjeningen. Dersom opsjonene kostnadsføres, barberer dette inntjeningen per aksje (EPS). I det amerikanske nettselskapet Yahoo faller resultatet per aksje fra minus 16 cent til minus 1.73 dollar hvis opsjonene kostnadsføres.

I Norge er effekten lavere, blant annet fordi Norge kom sent i gang og at mange fikk tildelt opsjoner som raskt ble verdiløse grunnet børsfallet. I datakjempen Merkantildata utgjør forskjellen 40 øre per aksje for år 2000.

De verdiløse opsjonene gjør at mange ledere har fått mindre å rutte med enn de hadde forestilt seg.

ALLTID PLUSS

- En ny debatt i USA nå er resetting av opsjoner. Det vil si at man stryker de gamle opsjonene, som etter børsfallet er verdiløse. Deretter utstedes det nye med større sannsynlighet for uttelling. Dette er spesielt vanlig hvis selskapets fallende kurser ikke direkte kan tilskrives feil fra ledelsens side, sier Hvide. Dermed blir opsjonsprogrammene i større grad å betrakte som vanlig lønn, så lenge «resetting» sørger for uttelling uansett om aksjekursene stuper.

- Sammenvevingen mellom styre og toppledere, samt det at enkelte ser ut til å ha «klippekort» på de fete styrejobbene, er et problem, mener Hvide.

Sjefene tar kaka

I USA stikker de fem øverste lederne av med tre fjerdedeler av opsjonskaken. De neste 50 lederne deler 15 prosent, mens resten av de ansatte, ofte tusenvis, får dele den siste tidelen, viser tall fra Merrill Lynch. Foreløpig er det ikke utført undersøkelser som viser om det samme gjelder for Norge, men en rask gjennomgang av en del årsrapporter, tyder på at lederne også her sitter på en betydelig del av opsjonene. I Merkantildata sitter ledelsen på i overkant av halvparten av opsjonene. I it-firmaet SuperOffice har styret tre ganger flere opsjoner enn de ansatte til sammen, ifølge årsrapportene for 2001.