Fart i biotekforskning
En undersøkelse utført av bransjeorganisasjonen Norsk Biotekforum viser at 31 prosjekter var under klinisk utprøving i Norge i fjor, og ytterligere 15 forskningsprosjekter skal under klinisk prøving i år.
- Det er langt flere enn tidligere og er resultatet av en langsiktig satsing på bioteknologi fra blant annet forskningsrådets side, sier daglig leder i Norsk Biotekforum, Thor Amlie.
Milliardindustri
Bioteknologien er en svært kostnadskrevende og langsiktig industri. Det tar 10- 15 år å utvikle nye legemidler, og det kan innebære investeringer i milliardklassen. Blant annet krever det klinisk utprøving av produktene som gjerne kan ta flere år.
Samtidig er det en av de raskest voksende industriene i verden, og selskaper som kommer inn på markedet med nye produkter har muligheten til enorme fortjenester. Få andre bransjer kan regne med så raskt stigende etterspørsel. Det blir flere eldre og det blir flere rike med penger til å betale for alt fra sykdomsbehandling til foryngelsespreparater.
- I fremtiden kommer en til å ha individuelt tilpassete medisiner basert på genetisk informasjon fra den enkelte pasienten. Antallet legemidler kommer til å eksplodere. Forskningen for å utvikle nye legemidler blir dermed kjernen i bransjen, sier Amlie.
Norge liten
Norsk biotekindustri har hittil svært få suksesser å vise til, og over halvparten av de rundt 90 norske selskapene går fortsatt i minus. Mange sliter med lav egenkapital og problemer med å få investorer til å satse langsiktig. Noen suksesser er det likevel, med GE Healthcare, Nycomed Pharma og Pronova BioPharma i tet.
Nå er imidlertid andre i ferd med å komme etter. Kreftbehandlingsselskapet Photocure har for alvor slått an internasjonalt. I 2006 kunne det melde om et solid overskudd for første gang. Det har forsket frem produkter både når det gjelder behandling av hudkreft uten behov for kirurgiske inngrep og en metode for å oppdage urinblærekreft på et svært tidlig stadium.
Photocure og 11 andre norske biotekselskaper gjør i øyeblikket klinisk forskning innen kreftsektoren. Deretter følger forskning rundt hjertesykdommer og hudsykdommer.
Norsk kreftforskning ble for et drøyt år siden samlet under Oslo Cancer Cluster. Det regnes som et av Nord-Europas mer anerkjente kreftforskningsmiljøer. Flere selskaper har gått på børs og har ambisjoner om å få fram produktene sine på et verdensmarked.
Offentlig brems
Flere av de norske biotekselskapene har slått gjennom i EU-land, og flere land har tatt opp legemidlene deres i sine refusjonsordninger. I Norge er myndighetene imidlertid langt mer restriktive, og har ikke godkjent dem for refusjon. Det vil si at salg av legemidlene blir svært dyre.
- Det er viktig at de offentlige instansene gjennom sine refusjonsordninger og takstvilkår gir signaler som gjør at det blir enklere å drive innovasjon i Norge. Hvis ikke er det en stor fare for at resultater av legemiddelforskning som gjøres i Norge i stor grad blir kommersialisert i land med bedre rammebetingelser enn vi har her, sier Amlie.
