Farmandprisen til SAS

Få selskaper har hatt tilsvarende nedtur lik det SAS hadde i fjor. Selskapets ansatte og ledelse hadde knapt startet prosessen med å fordøye konsekvensene av 11. september, før en ny katastrofe rammet. 8. oktober skjedde den største ulykken i selskapets historie da et SAS-fly som var i ferd med å ta av fra Linate-flyplassen i Milano kolliderte med et småfly og skjente inn i en terminalbygning. 118 mennesker mistet livet.

- Vi var inne på tanken om å lage en årsrapport i sort/hvitt for å markere de tunge begivenhetene i fjor, men begrenset ideen til å omfatte den første halvårsrapporten etter ulykkene, sier Nilsson.

STRATEGISK DOKUMENT

Nilsson og hans team startet arbeidet med årsrapporten i august året før. Da etableres en intern gruppe bestående av to fra informasjonsavdelingen, to fra finans og to fra regnskap. Disse etablerer en tett linje til viseadm. direktør Gunnar Reitan. Sammen med representanter for byrået evalueres fjorårsrapporten samtidig som Farmandpris-juryens uttalelser om rapporten finleses, og det innhentes synspunkter fra lignende konkurranser i Finland og Danmark.

I tillegg har Hans Nilsson trukket inn analytikere og andre utenfor selskapet som sparringpartnere. De har bidratt med viktige innspill. Nytt av året er at man har integrert miljørapporten i årsrapporten.

- Denne gangen ble årsrapporten betraktet som et spesielt viktig strategisk dokument. For første gang skulle SAS presenteres som ett selskap med en felles aksje, mot tidligere da SAS besto av tre nasjonale selskaper. Aksjen er blitt mer likvid og den blir møtt med atskillig større interesse fra analytikere og investorer enn tidligere. SAS er blitt tydeligere og større, og dette skulle gjenspeiles i årsrapporten, forteller Nilsson.

SAMME BYRÅ

Normalt ville SAS se seg om etter nytt byrå hvert tredje år. Men når selskapet nå i august går i gang med arbeidet med årsrapporten som skal ut neste år, beholder man samme byrå for fjerde gang.

- Vi har gjort et unntak i år. Det er heller ikke så mange byråer som kan ta en slik jobb - kanskje Skandinavias største jobb innenfor dette området, antyder Nilsson.

Den strieste runden i produksjonen av SAS-rapporten kom helt på tampen av produksjonen. Da dukket både bonuskortsaken og saken om prissamarbeid med Maersk Air opp.

- Når slike saker dukker opp helt på slutten av produksjonen forstyrrer det prosessen i vesentlig grad. Og vi skal ha årsrapporten ut i fire språk - de skandinaviske pluss engelsk, sukker Hans Nilsson.

I juryens begrunnelse for å gi Farmandprisen til SAS heter det at et «gjennomgående trekk ved årsrapporten er dens fokus på aksjonærene og kapitalmarkedet. Juryen mener også at SAS’ beskrivelse av forretningsområdene har et mønster som andre selskaper bør ta lærdom av.

TENKT BØRSNOTERT

Etter å ha vært med i konkurransen om beste ikke børsnoterte selskap i tre år, gikk SND Invest helt til topps i denne klassen.

- Vi tenkte bevisst som om vi var et børsnotert selskap, forteller adm. direktør Thor Svegården. Dermed la selskapet seg på et ambisjonsnivå over det man kan forvente i denne klassen.

- SND Invest har vært igjennom en strategiomlegging hvor vi har spisset virksomheten - en prosess som har munnet ut i slagordet «skarpere fokus, høyere ambisjoner». Vi håper og tror at dette kommer frem i årsrapporten. Vi har ikke brukt så forferdelig mye mer ressurser på årsrapporten denne gangen, men vi brukte mer tid og var uhyre kritiske i en tidlig fase av arbeidet med rapporten, forteller Svegården.

Juryen sier om SNDs årsrapport at «betydelige ressurser og omtanke må være lagt i arbeidet med å utarbeide årsrapporten. Den formelig strutter av ønsket om å markedsføre selskapets kjernekompetanse: De ansattes evne til å identifisere selskaper med vekstpotensial».

NAVIGERTE TIL GULL

For noen år siden debuterte Pensjonstrygden for sjømenn i Farmandkonkurransen for beste offentlige årsrapport, og led skipbrudd allerede i innledende runde. Rapporten styrte klar av medaljestriden.

Sjømannstrygden fikk imidlertid en grundig tilbakemelding fra juryen. Det manglet ikke på forbedringspotensial, for å si det mildt.

Den norske sjømann tåler en støyt, og Pensjonstrygden lot seg ikke slå ut av litt ramsalt kritikk, og kom sterkere tilbake året etter.

Juryen har ikke unngått å legge merke til at Pensjonstrygden for sjømenn målbevisst har navigert etter tilbakemeldingene fra Farmandkonkurransen. I fjor avleverte Sjømannstrygden en fremragende rapport, i hvert fall innholdsmessig. Men årsrapporten så fortsatt ikke ut i måneskinn. Layout og presentasjon trakk ned.

Juryen berømmer Sjømannstrygden for sitt langsiktige og målrettede arbeid for å lage en bedre årsrapport, og synes innsatsen i år står til gull. Pensjonstrygden for sjømenn har levert årets beste offentlige årsrapport.

- Vi hadde aldri trodd at vi skulle nå en pallplass. Men vi har hatt et klart mål om å strekke oss og bli bedre. I så måte er konkurranseelementet både sunt og lærerikt, sier direktør Ove Vasbotten i Pensjonstrygden for sjømenn.

- Vi bruker lite penger på årsrapporten, og er opptatt av å gjøre mest mulig selv her på huset, sier Vasbotten, som understreker at hans stabssjef Aasta R. Eriksen skal ha mye av æren for prestasjonen.

Juryen som har vurdert årets offentlige årsrapporter deler samtidig ut sølvdiplom til Asker kommune. Årets bronsediplom sendes til Trondheim og SIVA (Selskapet for industrivekst SF).

BANKGULL IGJEN

Konkurransen om beste íde og design var hard - også i år. Det var i utgangspunktet mange årsrapporter som juryen mente fortjente å være med til finaleomgangen. Men etter flere jurymøter og til dels heftige diskusjoner satt årets jury igjen med ni rapporter som de mente hadde «det lille ekstra».

Og i år igjen endte avstemningen med bankgull: Sandnes Sparebank klarte å sjarmere juryen med en original rapport med en tydelig selskapsprofil. Juryen uttaler om gullvinneren: Sandnes Sparebank har en klar og tydelig íde som tar oss gjennom rapporten fra første til siste side. En del av virkemidlene fra i fjor er videreutviklet, men bruken av utrivbare monopolpenger er klart nytenkende og glimrende utført. Illustrasjonene er underholdende, og mellom styrets beretning og regnskapet krydres rapporten med informasjon om hvordan banken sponser sitt nærmiljø og andre organisasjoner, noe som synliggjør deres viktige rolle i lokalmiljøet. Rapporten har et helhetlig og stramt typografisk uttrykk og en ryddig layout gjør rapporten behagelig å lese.

Andreplassen går til selskapet Rieber & Søn, mens årets bronsevinner er Vinmonopolet.

I tillegg til de tre vinnerne var følgende rapporter med helt til finaleomgangen og fortjener derfor mye skryt: Roxar, A-pressen, EDB Business Partner, Hafslund, Telenor og Norsk Tipping (delte i fjor tredjeplassen med Trondheim Politidistrikt).