Får svi for rederskatten
Det er stor mangel på norske sjøfolk. Fiskeflåten og rederinæringen konkurrerer om den samme arbeidskraften. Men på svært ulike vilkår. Norske sjøfolk i offshoreflåten slipper skatt. Det gjør ikke de i havfiskeflåten. Resultatet er at ansatte flytter fra fiskeflåten til offshoreflåten.
Koker
Audun Maråk reagerer kraftig på forskjellsbehandlingen og på at staten bruker rundt 1,5 milliarder kroner i året på å subsidiere norske sjøfolk i rederiene.
- I en situasjon med mangel på arbeidskraft er det fullstendig feil å gi en næring bedre rammevilkår enn andre, slik regjeringen gjør med rederiene. Rederinæringen har lenge hatt gunstig skattesystem, nå blir det enda gunstigere. I tillegg til at de får refundert skatten på sine arbeidsfolk fra staten, har de nå fått nærmest null skatt, sier Maråk.
Han forteller at mangelen på arbeidskraft langs kysten på Vestlandet er så stor at konkurransen om folk driver kostnadene rett til værs.
- Arbeidsmarkedet koker
I alle næringer må bedriftene nå lokke med høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg folk. Vi mangler snart 2000 norske fiskere/sjøfolk. Kostnadsnivået er himmelhøyt i forholdt til normale tider, sier han. Maråk mener rederiskatten på bare 0,6 prosent stimulerer til skyhøye investeringer og overkapasitet i rederiene.
- Og i en situasjon med mangel på arbeidskraft er det uhørt å subsidiere sjøfolkene. I etterpåklokskapens lys tror jeg man vil se at dette er et av de største politiske feilgrep som er blitt gjort.
Like vilkår
Markåk mener hele den særskilte rederiskatten og tilskuddsordningene for norske sjøfolk burde avvikles, slik at det blir konkurranse på like vilkår. Hvis ikke det skjer, mener han fiskebåtene burde hatt en like gunstig skatterefusjonsordning for sine ansatte som rederiene. Dersom fiskeflåten også ble omfattet av nettolønnsordningen, ville det kostet staten 1,25 milliarder kroner og vel så det. Med lønnssubsidier i den størrelsesorden ville mye vært annerledes.
- Det ville gjort oss mer konkurransedyktige. Vi kunne rett og slett tilbudt folk bedre arbeids og lønnsvilkår. Og vi kunne utnyttet fartøyene bedre. I dag ligger store deler av flåten stille fem-seks måneder i året. Men vi ønsker egentlig ikke å subsidieres av statlige skattekroner som kan gå til andre gode formål i samfunnet, sier Maråk.
Han mener regjeringens politikk vil tvinge fiskebåtrederne til å ansette utenlandsk arbeidskraft for å sikre seg folk framover.
- En slik utvikling kan verken være i myndighetens eller næringens interesse, sier Maråk, og legger til at lovverket begrenser fiskeflåtens adgang til å ansette utenlandsk arbeidskraft.
Tomme trusler
Rederinæringen argumenterer med at den er en internasjonal næring derfor må ha like vilkår som sine konkurrenter ute.
- Det er svært mange næringer i Norge som konkurrerer med utlandet. 95 prosent av fisken fra norsk fiskeri blir solgt ute i konkurranse med fisk fra Russland, EU, Island og etter hvert fisk fra fjerne strøk. Det er vel ingen næring som er så internasjonalt rettet som fisk, sier Maråk.
Han fnyser av Rederiforbundets trusler om at rederiene kommer til å flytte ut dersom ikke myndighetene gir dem det skattesystemet de vil ha og at det vil få dramatiske konsekvenser for Verfts-Norge og hele den maritime sektoren og ringvirkninger for tusenvis av arbeidsplasser.
- Det er tomme trusler, sier han, og mener det er spisskompetanse som gjør at redere for eksempel bygger skip i Norge og bruker norske leverandører, ikke fordi de er norske.
Ifølge Maråk er det cirka 10.000 fiskere i Norge i dag, omtrent halvparten i havfiskeflåten. Til sammenligning er det cirka 12.000 norske sjøfolk i offshorerederiene.
- Fiskeriene skaper en masse arbeidsplasser på land, i verfts- og leverandørindustrien, i fiskerianleggene osv., sier han, og mener ringvirkningene kunne blitt enda større dersom rammebetingelsen var like gunstige for hans næring som for rederiene.
I fjor var førstehåndsverdien av havfisket 14 milliarder kroner og eksportverdien cirka 20 milliarder.
Basert på tall fra Fiskeridirektoratets Lønnsomhetsundersøkelse fra 2006 betaler fiskebåtene til sammen cirka 580 millioner kroner i skatt. Havfiskeflåten som har den desidert største omsetningen, betaler godt over to tredeler, 263 millioner av skatten. Havfiskeflåten alene ville sluppet unna med mindre enn 60 millioner i skatt, dersom den var som for rederiene på 0,6 prosent.
Maråk kommer med en klar melding til rederiene og deres talerør Rederiforbundet:
- Når det gjelder skattenivå og rammevilkår nå, har de ingenting å klage over. De burde skamme seg!
Enorm mangel på arbeidskraft
Mangelen på arbeidskraft er enorm. Næringslivet og det offentlige mangler til sammen over 130 000 personer. Det viser tall fra NAV.
Til tross for rekordhøy innvandring av arbeidskraft, mangler det folk i alle bransjer og deler av norsk økonomi. Fire bransjer peker seg ut og melder om en spesielt stor manko på arbeidskraft. Det viser tall for utviklingen på arbeidsmarkedet fra Norsk Arbeids- og velferdsdirektorat NAV.
Industrien mangler flest folk. Ikke minst er mangelen på fagarbeidere stor. Ved utgangen av november rapporterte industribedriftene at de har behov for nesten 28.000 flere ansatte enn de får tak i. Mangelen på folk innenfor reiseliv og transport er på nesten 26.000, mens bortimot 23.000 hender mangler i bygg- og anlegg. Underskuddet på arbeidstakere med ingeniør og IKT-faglig bakgrunn summerer seg til nesten 16.000 personer.
I NAVs undersøkelse melder fire av ti bedrifter at de sliter med å få tak i folk. Halvparten av disse bedriftene sier at problemet er så alvorlig at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt.
Størst problemer har bygg- og anlegg
Næringene med størst rekrutteringsproblemer ønsker å rekruttere folk fra utlandet for å bøte på problemet i 2008. Spesielt varsler bedrifter innen jordbruk og fiske, hotell og restaurant og bygg - og anlegg at de kommer til å forsøke å dekke opp behovene for folk ved å ansette utlendinger.
