Fallende tiltro til egen økonomi

Etter de gode resultatene i februar, forventet vi at Forventningsindikatoren ville falle noe denne gangen. Men den faller kun med ett fattig poeng. Endringen er så liten at vi ikke kan si at den er reell. Kort sagt betyr det at vi er like optimistiske som vi var i februar.

Men til tross for stabil optimisme, har det vært relativt store endringer for flere av delindikatorene. Mens februarmålingen viste at optimismen var tilbake i befolkningen, og at vi trodde fremtiden kom til å bli rosenrød, spesielt for oss selv, er nå bildet noe endret. Tiltroen til landet er fortsatt høy. Faktisk er tiltroen til landet forsterket siden siste måling. Tiltroen til vår egen økonomi har derimot falt. Kanskje var den optimistiske tonen vi hadde på egne vegne, bare et blaff.

LAVERE TILTRO

Delindikatoren som faller mest, er den som måler oppfatningen av egen økonomi i året som gikk. Ved forrige måling var indikatoren på 21 poeng. Denne gangen faller vi tilbake til nivået fra novembermålingen i 2001, og slutter på 12,3 poeng. Færre føler at året som gikk har gitt dem bedre økonomisk handlefrihet. Fallet er ikke alarmerende. Det var nok ventet at delindikatoren kom til å justere seg ned. Indikatoren ligger svært sjelden over 20 poeng, og når den har vært der, faller den som oftest tilbake til rundt 15 poeng. Gjennomsnittet er 12,27 poeng. Der er vi nå. Fallet er vanskelig å forklare. Riktignok var renten lavere for ett år siden, slik at den økonomiske handlefriheten nok for mange nå er noe redusert. Men få ting tilsier at endringen skulle komme akkurat nå. Lite har endret seg siden februarmålingen.

Muligens bør vi se begge indikatorene som måler synet på egen økonomi i sammenheng. Fremtidstroen har også fått seg en liten knekk. Det kom nylig tall som viser at prisstigningen er rekordlav, samtidig vil det kommende lønnsoppgjøret bli meget godt for mange. I tillegg kan det se ut som om arbeidsledigheten nå har stabilisert seg. Nivået er fortsatt godt under arbeidsledigheten i både EU og USA. Da er det vanskelig å se hvorfor fremtidstroen faller.

En av grunnene kan være at stadig flere eksperter forventer at renten vil stige i året som kommer. Mange tror at et for godt lønnsoppgjør vil slå tilbake med økte renteutgifter. Noe som også gjentas av media. Ettersom mange fortsatt må betjene boliglån, er indikatoren ofte følsom for renteendringer. Kanskje kan dette forklare noe av den reduserte troen på egen økonomi.

Selv om fremtidstroen til egen økonomi faller i forhold til forrige måling, er den fortsatt over det gjennomsnittlige nivået på rundt 19 poeng.

Med andre ord; vi er lang fra deprimerte.

VI TROR PÅ LANDET

Fallet i tiltroen til egen økonomi, veies opp av en økt tiltro til landets økonomi. Begge indikatorene som ser på landet øker denne gangen, uavhengig av sesongvariasjoner. Fremtidstroen til landet økte dramatisk forrige gang, fra -7 poeng til 14 poeng. Indikatoren er nå på 19,6 poeng. Og selv om tallene er noe forskjellig når man tar hensyn til sesongvariasjoner, er det tydelig at vi bor i et land hvor folk føler det er en god økonomisk utvikling. Vi må tilbake til februarmålingen i 2000 før vi finner tilsvarende tall. Nedgangen i fjorårets siste måling, da indikatoren falt med over 21 poeng, virker mer og mindre som et blaff etter 11. september.

Stadig flere deler også oppfatningen om at det siste året har vært et meget bra år for Norge. Indikatoren stiger fra 19,5 poeng, og opp til 26,7, og er snart oppe på det gjennomsnittlige nivået på 30.

Indikatorene som måler vår oppfatning av landets økonomi, er indikatorene som svinger mest. Betydelig høyere enn indikatorene som måler tiltroen til egen økonomi. Det er ikke overraskende, ettersom du har bedre oversikt over din egen økonomi, enn over landets. Men dette gjør uansett at det er svært store forskjeller på når vi er optimistiske, og når vi er pessimistiske på landets vegne. Eksempelvis er det bortimot 126 poeng mellom topp- (august 1997) og bunnmålingen (november 1992) for hvordan vi oppfatter landets økonomi i året som gikk. Forskjellen mellom topp- (august 1997) og bunnpunktet (februar 1993) for indikatoren som måler det tilsvarende for egen økonomi, er 38 poeng.

Det er altså fortsatt rom for mer optimisme på landets vegne.

FÆRRE VIL REISE

Betydelig færre vil reise nå enn tidligere, dersom de fikk en uventet ekstrainntekt. I forrige nummer fortalte reiselivsbransjen at folk igjen ville reise etter 11. september. Det var da en liten nedgang på indikatoren som måler dette. En liten justering, tenkte vi. Men denne gangen kommer det et nytt fall. Indikatoren, som har vært i en meget lang positiv trend, viser nå klare tegn til svekkelse. Vi må faktisk helt tilbake til november 1999 for å finne lavere tall enn dem vi nå ser. Nå har man unntaksvis tidligere sett fall i maimålingen for denne indikatoren, men ikke ofte nok til at vi kan si at reiselysten avtar mot sommerferien. Kanskje har indikatoren stanget mot et toppnivå?

Siden vi startet målingen har folk blitt mindre og mindre interessert i å spare, eller betale ned på lån, dersom de får noen ekstra kroner tilgjengelig. Og selv om vi ser en liten økning denne gangen, er trenden fortsatt fallende. Nå viser tall fra Statistisk sentralbyrå at vi i dag nesten sparer dobbelt så mye av inntekten, som for syv år siden. I 1995 benyttet vi 5,7 prosent av den disponible inntekten til sparing, mens i 2002 vil tallet øke til 9,3 prosent. Kanskje det er grunnen til at indikatoren stadig faller. Vi sparer allerede mer enn tidligere - en eventuell ekstrainntekt vil vi benytte til forbruk.

Ferien nærmer seg. Andelen som vil kjøpe fritidsbolig eller båt øker. Det gjør den nesten alltid i maimålingen. Det er naturlig nok da lysten til å dra til sjøs, eller til å ligge med bena over svabergene, er størst.