Europa-patentordningen: Pass opp!

Som næringsdrivende, spesielt innen produksjonsvirksomhet, må man forholde seg til andres patentrettigheter. Før man setter i gang en storstilt produksjon og markedsføring, må man undersøke om produktet krenker andres patentrettigheter. Krenker man andres patentrettigheter, kan man bli erstatningsansvarlig og måtte stoppe produksjonen selv om man ikke var klar over at rettighetene eksisterte. Det vil si at man er forpliktet til å holde seg oppdatert over hvilke patentrettigheter som er gjeldende.

For tiden er ca. 18.000 nasjonale patenter i kraft i Norge. Dessuten er ca. 27.500 patentsøknader under behandling. Ikke alle disse søknadene vil føre til et godkjent patent. Allikevel har man som næringsdrivende i Norge for tiden over 45.000 nasjonale patenter og potensielle patenter (patentsøknader) å forholde seg til. Dette antallet kan virke stort, men det vil flerdobles veldig raskt i sammenheng med Norges tiltreden til den europeiske patentordningen.

Nye patentsøknader

Hvert år innleveres det ca. 140.000 nye europeiske patentsøknader. Ikke alle disse patentsøknadene vil føre til patent. De europeiske patentmyndighetene godkjenner for tiden 55.000-60.000 patentsøknader per år. Selv om patent blir meddelt, er det ikke sikkert at patenthaver er villig til å bruke penger på å gjøre patentet gyldig i Norge. Allikevel finnes det en mulighet for at patentet senere blir gjeldende i Norge.

Når det gjennomsnittlig innleveres 140.000 nye europeiske patentsøknader per år, og gjennomsnittlig behandlingstid for en europeisk patentsøknad er fire år, finnes det til enhver tid over 500.000 potensielle patent­rettigheter som norsk næringsliv bør passe seg for å krenke. I tillegg kommer godkjente patenter som blir gjort gyldige i Norge. I Danmark er per i dag ca. 50.000 europeiske patenter gyldige nasjonalt. Vi må regne med at tallet kan bli tilsvarende høyt i Norge.

For det første er dermed antallet patenter som næringsdrivende må forholde seg til, flerdoblet. Men for det andre er også tiden med usikkerhet forlenget for næringsdrivende som ønsker å benytte seg av andres teknologi.

Europa-patent

Tidligere måtte utlendinger som ville søke patent i Norge, gjøre dette innen ca. 2,5 år etter at de innleverte sin første patentsøknad

i sitt hjemland. Hvis denne fristen ble oversittet, kunne man ikke få patent i Norge, unntatt i helt spesielle tilfeller. På grunn av lovgivningen omkring Europa-patentsøknader, er denne fristen nå i praksis blitt forlenget med mange år.

Utenlandske patentsøkere innleverte, som sagt tidligere, sin norske patentsøknad ca. 2,5 år etter at de hadde innlevert sin første patentsøknad i hjemlandet. Etter at Europa-patentordningen har trådt i kraft i Norge, innleverer de nå en Europa-patentsøknad isteden.

Europa-patentsøknaden blir så behandlet sentralt i München eller Den Haag. Det er først etter at denne behandlingen er avsluttet, at patenthaver må bestemme om patentvernet skal gjelde i Norge eller ikke. Siden gjennomsnittlig behandlingstid for europeiske patentsøknader er drøyt fire år, må norsk næringsliv leve lenge i usikkerhet med hensyn til om patentet noen gang blir gyldig i Norge. Dersom patentet ikke blir gjort gyldig i Norge, er det fritt fram for å bruke teknologien her.

Blir det derimot gjort gyldig, risikerer man å måtte stanse produksjon og salg dersom man benytter seg av teknologien. Fra den dagen patentkravene blir offentliggjort på norsk, kan man gjøre seg skyldig i patentinngrep.

Europa-patentordningen er dermed noe som berører alle teknologibedrifter i Norge. Spesielt selskaper som driver produksjon, må tilpasse sine systemer til denne store mengden patentlitteratur som må overvåkes.n