Europa inviterer til milliardfest

Det som skjer nå, har vi aldri sett før. 1. mai blir det superlett for norske bedrifter å skaffe seg billig produksjon med høy kvalitet. Da får EU ti nye medlemsland. Uvanlig mange bedriftsledere er på hugget for å sikre seg godbitene de kommende EU-landene deler ut. Her går trusler og muligheter hånd i hånd.

I NHO og Innovasjon Norge mener de at de fleste bransjer vinner på utvidelsen av EU fordi markedene i de nye EU-landene vil vokse. Erik B. Wiken i Innovasjon Norge peker på at erfaringen viser at økonomien vokser i et land når det blir medlem av EU. I et NHO-dokument fastslås det at de nye landene har høyere økonomisk vekst enn dagens EU-land.

Innovasjon Norge fikk merke norske bedriftslederes store interesse for utvidelsen da de arrangerte et informasjonsmøte i slutten av februar. Organisasjonen måtte i hui og hast skaffe seg et større møtelokale. En undersøkelse blant NHOs medlemmer viste at nærmere 60 prosent av bedriftene allerede i 2002 hadde eller planla aktiviteter i de land som nå blir nye EU-medlemmer. Undersøkelsen omfattet 257 bedrifter med mer enn 20 ansatte. Polen ble rangert som mest interessant, foran Estland og Litauen.

Bedriftenes største muligheter ligger sannsynligvis i de nye EU-landenes offentlige anskaffelser. Nå er Euro Info Centre (EIC), som er en avdeling i Innovasjon Norge, i ferd med å danne et nettverk for bedrifter som er interessert i EU-utvidelsen. Over 100 bedrifter har allerede meldt seg på. Nettverket skal formidle matnyttig informasjon om muligheter i de nye EU-landene. Det vil i første rekke skje ved hjelp av informasjonsmøter, men nettverket skal også være et diskusjonsforum og en møteplass for samarbeid bedriftene i mellom. Innovasjon Norge tar på seg oppgaven som koordinator. Nettverket kommer til å ha Baltikum og Sentral-Europa i fokus. Førstkommende møte holdes denne måneden og vil handle om eksisterende EU-fond, hvordan de virker og kan utnyttes. Videre møter vil ta for seg spesialtemaer, som leveranser knyttet til miljø og bærekraftig utvikling, maritim virksomhet, fokus på enkeltland eller spesielle EU-ordninger.

Helsesektoren er allerede definert som et aktuelt område for bruk av den norske pengepotten. Det samme er innsats rettet mot miljø, infrastruktur, turisme, utdanning, deler av kulturen og maritim sikkerhet og forvaltningskompetanse.

EFTA-landene skal betale et felles årlig bidrag på 120 millioner euro, mens Norge må bidra med ytterligere 113,4 millioner årlige euro (til sammen ca. 1,9 milliarder kroner per år). Pengene blir kanalisert gjennom et Norges-fond og et EFTA-fond. Kapitalen skal bistå mottakerlandene i deres utvikling og tilpasning til EU-krav når det gjelder offentlig sektor, miljø, infrastruktur og mer til. Folketallet er den viktigste rettesnoren for fordelingen av pengene til de ulike landene. Det betyr at Polen får omtrent halvparten av midlene, mens de baltiske landene får ti prosent. Mottakerlandene må bidra med egenandeler på mellom 15 og 40 prosent, slik at det blir et spleiselag. De avgjør selv hva midlene skal gå til. I den forbindelse er det kontakt mellom norske myndigheter og hvert mottakerland.

VEAS PLAN

NHO-direktør Jon Vea vil ha et partnerskap mellom næringslivet og myndighetene som synliggjør norsk kompetanse overfor mottakerlandene.

- Vi må vise frem en norsk modell for hvordan vi angriper den aktuelle utfordring et prosjekt skal dekke, sier Vea.

Han mener at næringslivets muligheter ligger i at de medvirker i slike brede samarbeidskonstellasjoner. Det gir bedriftene nettverk.

- Kunnskap om hverandre fjerner barrierer, sier NHO-direktøren.

Vea kan også tenke seg at arbeidstakerorganisasjoner og Kommunenes Sentralforbund blir med i samarbeidsmodeller med næringslivet.

- Vi må få vist frem de løsninger Norge har, sier han.

Han har gitt disse tankene som innspill til Utenriksdepartementet. Vea mener det vil være utmerket hvis Innovasjon Norge får en nøkkelrolle i denne nettverksbyggingen.

På et seminar i regi av Innovasjon Norge 17. februar lovte statssekretær Kim Traavik i Utenriksdepartementet (UD) at Regjeringen vil «legge til grunn og arbeide for at norske interesser trekkes inn der dette er mulig og naturlig.»

Traavik mener at det kreves et samarbeid mellom myndighetene og norske interessenter for at mottakerlandene skal bli informert om hva vi har å tilby.

- Vi på myndighetssiden vil gjøre det vi kan for å legge til rette for en løpende dialog med næringslivet og andre interessenter, lovte politikeren.

De UD-byråkratene som jobber tettest med fondet det norske milliardtilskuddet kanaliseres gjennom får ikke lov til å snakke med Økonomisk Rapport uten tillatelse fra informasjonsavdelingen til UD. Pressetalsmann Karsten Klepsvik henviser oss til UDs hjemmesider før han flere ganger understreker at kapitalbidraget fra Norge ikke er ment som støtte til norsk næringsliv, men som utviklingsstøtte til de nye EU-landene. Han tilføyer at norske myndigheter vil informere gjennom flere kanaler.

EU har bevilget 22 milliarder euro til oppbygging av de nye EU-landene i perioden 2004-2006. Hans Jørgen Groll, rådgiver i EIC, sier at det ventes et enda større beløp for perioden 2007-2013 for å få de nye EU-landenes økonomi opp mot de etablerte EU-landenes nivå. Groll forteller at store deler av midlene vil gå til utbygging av infrastruktur som vei, jernbane, havner, telekommunikasjon, flyplasser, vann, kloakk, miljø osv. Gjennomføringen av EU-lovgivningen går igjen flere steder. Groll poengterer at norsk næringsliv derfor vil tjene på å samarbeide med miljøer som kjenner til hvordan EU-lovgivning gjennomføres. Det gjelder kunnskap på gjennomføring av lovgivning så vel som systemkompetanse og fysiske produkter. Så her bør advokatfirmaer, Statens Forurensningstilsyn og bedrifter for avfallsinnsamling kunne finne hverandre. Én samarbeidsallianse er allerede etablert av Rederiforbundet, rederier, Veritas og sjøfartsmyndighetene. De satser på å få sin del av leveransene for seks av landene når EU-regelverk for maritim sektor skal gjennomføres.

En del av EUs støttemilliarder vil gå til bedrifter som vil etablere seg i bestemte områder. Groll understreker at norske bedrifter er likestilt med EU-bedrifter i kampen om de lokale støttemidlene.

- Det spiller ingen rolle hvilken nasjonalitet bedriftens eiere har, bare selskapet skal etableres i støtteområdet, sier Groll.

Han understreker at også små bedrifter kan vinne frem i denne heksegryta, enten med nisjeprodukter eller ved å henge seg på en stor bedrift med systemkompetanse.

NORSK URO

NHOs Jon Vea fastslår at deler av næringslivet er uroet av EU-friheten tjenestebedrifter har til å tilby sine tjenester over landegrensene. De kan by på offentlige kontrakter og har lov til å tilby et lønnsnivå for sine ansatte som tilsvarer lønnsnivået i hjemlandet. Det kan de gjøre fordi dette dreier seg om korttidskontrakter som ikke krever flytting til Norge.

- Det er helt klart at norske bedrifter og arbeidstakere kommer til å møte meget hard konkurranse fra utenlandske tilbydere på dette feltet, sier Vea.

NHO, LO og myndighetene er alle opptatt av problemet. Vea mener at det kan være en løsning å innføre minstelønn eller allmenngjøring av tariffestede lønninger i de mest utsatte bransjene. Groll i EIC mener at også de fleste hjemmebransjer kan berøres av EU-utvidelsen. Frisørene er i en type bransje som har minst å frykte fra et utvidet EU siden tjenestene utføres i Norge, forutsatt at regjeringen får hindret en flom av lavlønnsarbeidende østeuropeere til landet.

NHO-direktør Vea vil ikke utelukke at norske bedrifter vil finne ut at det kan være lønnsomt å flytte tjenesteproduksjon til utlandet for deretter å by på oppdrag i Norge. Groll sier at denne utviklingen allerede har startet i Norge.

Lønnsnivået for produksjonsarbeidere ligger ned mot på en sjettedel av norsk nivå (varierer fra land til land). Lønnsnivået til personer med høye teoretiske kvalifikasjoner, som utdannelse på universitetsnivå, ligger litt over halvparten av norsk nivå. De nye EU-landene utgjør et stort marked med velutdannet arbeidsstyrke. Flere av landene har gått forbi gamle EU-land i utbredelse og bruk av informasjonsteknologi.

Groll mener at det bør være interessant for servicebedrifter og virksomheter som kan levere tjenester elektronisk å utnytte dette lave lønnsnivået. EUs bestemmelser om fri bevegelse av personer og tjenester gjør dette lettere enn før disse landene blir medlemmer. Det norske bedrifter må sørge for i de fleste tilfeller, er å beholde systemkompetansen og kvalitetssikringen i Norge, blant annet fordi det «norske stempelet» gir mer troverdighet i mange markeder. Groll sier at bedrifter som satser på disse landene klarer å få produktiviteten opp på norsk nivå. Det nye markedet bør være lukrativt i seg selv fordi det er stort og voksende. Groll poengterer imidlertid at de nye EU-landene kan være en god base for videre ekspansjon eller salg til andre EU-land siden de allerede er innenfor unionens regler.

Han tilføyer at EU-kommisjonen har foretatt analyser som viser at produktivitetsutviklingen og kompetansenivået er høyere i bedrifter med utenlandske investeringer enn i andre. Dette gjelder også når man ser på klustere.

- Se på hva utvidelsen betyr for bedriften. Det behøver ikke nødvendigvis dreie seg om etablering, for mange kan det være best å finne seg en partner, sier Groll.

Lederen av EIC sier at de kommende EU-landene har kommet langt i å innføre EU-lovgivningen. Groll er opptatt av at norske bedrifter kan gjøre mer enn å krige om leveranser som finansieres av støtteprosjektene til de nye EU-landene. Han tar brobygging som et eksempel på hva han mener. En norsk bedrift (og andre EU/EØS-bedrifter) kan i tillegg til broelementene levere ingeniøroppgaver og andre tjenester knyttet til leveransen fra de nye EU-lavkostlandene. For bedriften må det være om å gjøre å finne den riktige miksen av norsk og lavkost.

- Innovasjon Norge er interessert i at norske miljøer utvikler kompetanse til å styre store prosjekter der deler av utførelsen skjer på ulike steder i verden. Slike evner kan gi oppdrag utenfor EØS-området på sikt. Vi vil gjerne komme i dialog med bedrifter som tenker ett skritt lenger enn det å produsere billigst mulig, sier Groll.

- Norske bedrifter bør også se på hvordan de kan utnytte mulighetene hos nykommerne til å øke verdiskapningen i Norge, sier han.

Forretningsdrift i Norge vil bli litt annerledes etter EU-utvidelsen. Jon Vea peker på at alle EØS-borgere kan bevege seg fritt over landegrensene, også de som kommer fra de nye medlemslandene. Norske myndigheter innfører imidlertid noen begrensninger når det gjelder å få arbeidstillatelse. De nye EU-borgerne kan oppholde seg fritt i inntil seks måneder. Dersom de i denne perioden lykkes med å få fulltids jobb og en lønn det går an å leve av i Norge, skal de automatisk få arbeidstillatelse og rett til å bli i landet.

- Ha litt is i magen på dette feltet, sier Vea, som mener at Norge uansett vil oppleve reell knapphet på arbeidskraft.

Han mener at dagens press i arbeidsmarkedet vil være kortvarig, og minner om at deler av verksteds-, prosess- og fiskeforedlingsindustrien for ikke lenge siden hadde mangel på arbeidskraft. Det samme gjelder hotell- og restaurantnæringen og helse og omsorg. Vea regner med at etterspørselen etter arbeidskraft vil øke i flere av disse sektorene allerede i år

- Vi bør ikke være engstelige for å få arbeidskraft til Norge, sier han.

Han viser at EU-kommisjonen har beregnet at bare én prosent av EUs befolkning vil være mobil på denne måten, og man skal ikke overdrive Norges tiltrekningskraft.

På møtet i februar minnet statssekretær Traavik bedriftslederne om at kunnskapen om EØS-avtalen er liten i EU og at det vil bli enda vanskeligere å gjøre den synlig etter utvidelsen. Statssekretæren mente at utvidelsen av EU vil gjøre unionen mer opptatt av egne problemer og mindre opptatt av uproblematiske tredjeland som Norge. - Vi må være forberedt på at dette vil kunne gjøre det vanskeligere å komme i inntak med EU, advarte statssekretæren, som benyttet anledningen til å minne om at mye av dynamikken i EU-samarbeidet i årene som kommer vil komme på områder som enten helt eller delvis faller utenfor EØS-avtalen.

Utvidelsens fordeler

• EU-pott til utvikling av de nye landene
  
• Norsk bidrag til utvikling av de nye landene
  
• Voksende marked med økt kjøpekraft
  
• Lavkostlandene kan brukes som norsk springbrett inn i resten av EU ved at vi etablerer oss der
  
• Mer forutsigbare rammebetingelser
  
• Felles rammebetingelser
  
• Nye muligheter til å rekruttere kompetent arbeidskraft til Norge
  
• Muligheter for nye partnere
  
• Vi kan etablere lavkost produksjon der
  
• Mulighet for nye partnere