Euroen fyller år

Til tross for mye skepsis blant økonomer og sentralbankene utenfor Europa, har euroen vist seg å være levedyktig og sterk. Ifølge Europa-kommisjonen, har 32 prosent av bedriftene i EU sagt at de er mer interessert i å selge utenfor sine land etter innføringen av euroen.

Men når den fyller sitt første år som offisiell valuta for EU, er støtten blant forbrukere varierende. En fersk undersøkelse fra Europa-kommisjonen viser at tyskerne er de mest skeptiske. På spørsmål til forbrukere om de var personlig glad for inføringen av euro, svarte 67,8 prosent av tyskerne at de var meget eller svært ulykkelig for inføringen av den nye valutaen. Til sammenligning var snittet i euro-landene 49,7 prosent som var meget eller svært lykkelig, mens kun 38,7 prosent var ulykkelig. Irene var de mest entusiastiske - hele 63,4 prosent var svært lykkelig over euroen.

Den store skepsisen i Tyskland skyldes at mange der skylder på euroen for de problemene landet sliter med. Selv om krisen i seg selv er forårsaket av andre faktorer, kan ikke den tyske sentralbanken gjøre noe for å stimulere økonomien, slik den kunne før euroen. Nå fastsettes rentepolitikk og budsjettmål av den europeiske sentralbanken (ECB), som må ta hensyn til 11 andre økonomier.

Ifølge en analyse fra investeringsbanken HSBC sitert av den britiske avisen The Business, er det ideelle rentenivået for Tyskland kun 1,7 prosent, mens ECBs rente ligger på 2,7 prosent. Irland burde ha en rente på 12,5 prosent siden landet har en mye mer ekspansiv økonomi og høyere inflasjon, mener HSBC.

PRISHOPP

Men undersøkelsen viser også at det store flertall i eurolandene - 84,4 prosent - mente at innføringen av euroen fikk negative konsekvenser for forbrukere når det gjaldt priser. Kun 2,7 prosent trodde den hadde vært gunstig.

Til tross for at prisjusteringene kun førte til en økning i eurolandenes inflasjon på 0,2 prosent, vedgår Europa-kommisjonen selv at store prisøkninger i forbrukervarer har væt et problem.

- Det er et usedvanlig stort gap mellom hva folk tror inflasjonen er og hva den virkelig er, hvilket skyldes det faktum at flere betydelige prisøkninger ble notert for visse populære varer og tjenester, sa kommisjonen da undersøkelsen ble kjent.

En undersøkelse den spanske avisen El Pais har foretatt viser at en gjennomsnitts handlekurv av forbrukervarer i Spania har økt med 18 prosent i løpet av det siste året. Fisk og kjøtt økte med hele 30 prosent, mens grønnsaker økte med 25 prosent. Spanjolene kaller nå spøkefullt euroen for «el redondeo» (avrundingen). EU-kommisjonens undersøkelse viste at 81,2 prosent av spanjolene mente prisene var blitt forverret som følge av euroen.

Mange observatører mener den store euroskepsisen vil avta med tiden. For det første er de store prisjusteringene nå gjort. For det andre vil euroen føre til at de som tradisjonelt har betalt mest for forbrukervarer nå vil se mye jevnere priser i forhold til andre euroland. Og for det tredje regner man med at euroen vil i økende grad forbindes med positive vekstmuligheter for mange europeiske bedrifter.

Tre EU-land står fortsatt utenfor euro-sonen: Danmark, Sverige og Storbritannia. Danmark vil holde en folkeavstemning tidligst neste år, mens svenskene skal stemme over euroen 14. september. Ifølge en av de siste målingene i Sverige, svarte 50 prosent av de spurte at de ville stemme nei, mens 45 prosent ville stemme ja. Men av dem som sa at de faktisk ville stemme, fikk ja-siden nesten 50 prosent. Statsminister Göran Persson er tilhenger av euroen, men hans eget parti er splittet.

I Storbritannia viste en meningsmåling i desember at 37 prosent ville stemme ja, mens 47 prosent ville stemme nei. Forretningsfolkene har stort sett vært mest positive, men mange bedrifter som gagner på en sterk pund har naturlig erklært seg motstander av en eventuell valuta-utskifting.

Mange trodde statsminister Tony Blair - som er tilhenger av euroen - ville holde en folkeavstemning i sin første mandatperiode, men det er altså blitt utsatt til denne perioden. Fortsatt er ingen dato fastsatt, men forsinkelsen har allerede kostet Storbritannia flere nye investeringer samt tapte arbeidsplasser i forbindelse med flytting av eksportbedrifter - stort sett til Frankrike.

I mellomtiden øker bruken av euroen - også utenfor euro-sonen. Ifølge kommisjonen brukes euroen så vel i de tre EU-landene utenfor euro-sonen som de 12 fremtidige EU-landene.