EU: "Bankene er motstandsdyktige"
- Med de nåværende økonomiske utsiktene for 2009 0g 2010 vil de største bankene i regionen opprettholde en gjennomsnittlig Tier 1 kapitalgrad godt over 9 prosent, opplyser EU-ministrene som fredag er samlet til møte i Gøteborg.
Opplysningene fremgår av en stresstes av EUs 22 største banker som The Committee of European Banking Supervisors har gjennomført på oppdrag fra EUs finansmininistre.
Ingen av de 22 bankene som er testet vil ha en reservekapitalgrad under 6 prosent selv i et "uønsket scenario", skriver EU-ministrene i en melding.
EUs minstekrav til reservekapital er 4 prosent, i henhold til Basel-reglene.
I en såkallt stresstest (Supervisory Capital Assessment Program) av finansinstitusjoner beregenes konsekvensene i to ulike scenarioer: Et baseline scenario, basert på nåværende prognoser, og et uønsket scenario, basert på en mer pessimistisk økonomisk utvikling.
Max tap: 3400 milliarder kroner
Ifølge EUs stresstest vil et uønsket scenario øke banktapene og redusere reservekapitalgraden til gjennomsnittlig 8 prosent.
Testen viser også at de europeiske storbankene risikerer å tape til sammen 400 milliarder euro - eller cirka 3 400 milliarder norske kroner - i løpet av 2009 og 2010.
Det er omtrent på linje med anslagen fra det internasjonaole pengefondet, IMF, som ble lagt frem torsdag.
Sentralbanksjef Jean-Claude Trichet i ECB understreker at de potensielle banktapene på 400 milliarder euro representerer et uønsket scenario, og ikke et baseline scenario.
- Motstandsdyktigheten (resilience) i banksystemet reflekterer de siste økningene i resultatanslagene og, i stor grad, den viktige støtten som bankene i øyeblikket får fra offentlig sektor, skriver EU-myndighetene i pressemeldingen.
Begrenset informasjon
EU gir - i motsetning til USA - ingen opplysninger om hvilke banker som er testet, eller om noen kan komme til å trenge ytterligere kapitaltilførsel fra myndighetene.
EU-myndighetene opplyser at metodene som er brukt i testen er forskjellig fra de som er brukt i USA og i IMF som rapport.
Forskjellen reflekterer ulike regskapsregler, presiseres det.
- Alle de systemiske institusjonene viser at de er veldig motstandsdyktige. Det er et godt resultat, sier Spanias økonomiminister, Elena Salgado til journalister i Gøteborg.
- Vi ønsker at slike tester skal gjennomføres regelmessig, sier Frankrikes finansminister, Christine Lagarde, ifølge Bloomberg News.
Trenger likevel penger
Men de europeiske bankene trenger likevel å styrke kapitalreservene for å styrke det finansielle sytemet ytterligere, sier sjefen i tyske Bundesbank, Axel Weber.
- I fremtiden må ikke bare kvaliteten, men også nivået, på bakenes kapital økes for at de skal bli enda mer motstandsdyktige, sier han.
Det internasjonale pengefondet, IMF, skriver i sin rapport at det europeiske bankvesenet har et kapitalbehov i dag på cikrka 4 000 milliarder kroner, og vil trenge ytterligere 2 000 milliarder neste år.
Ikke til reservekapital, men for å kunne betjene etterspørselen etter kreditt i henhold til de vekstprognosene som foreligger.
Beregningene til IMF viser at kapitalbehovet i ikke-finansiell sektor er 650 milliarder euro i år, mens bankene bare har 190 milliarder til disposisjon. Neste år vil kapitalbehovet være 820 milliarder, 240 milliarder mer enn det bankene har kapasitet til å låne ut.
(Regjeringene i Europa har tilført bankvesenet 30 milliarder euro, 250 milliarder kroner, i år og forpliktet seg til å gi bankene like mye finansiell støtte neste år).
Faresonen
EU-myndighetene vil ikke si noe om hvilke banker som er mest utsatt.
Det gjør heller ikke IMF, men pengefondet presenterer derimot en liste over hvilke land som er mest utsatt - har størst risiko - basert på gjeldsgrad i forhold til BNP og prisen på forsikring av statsgjeld ved hjelp av såkalte Credit-default Swaps (CDS)
Det femgår av oversiken at bankene i Irland og Hellas er de mest risikofylte, fulgt av bankene i Italia og Portugal.
IMF konkluderer - som EU - med at europeiske banker generelt trolig vil klare seg bra gjennom krisen, men påpeker at tapene sansynligvis vil bli svært ujevnt fordelt.
Organisasjonen trekker fre Østerrike der de to største bankene henter det meste av sine inntekter i Øst-Europa, samt Sverige og Hellas der bankene har en stor eksponering mot de kriserammede baltiske landene.
Relaterte saker:
