Etterforskning i fritt fall

Økokrims inntak av saker som gjelder økonomisk kriminalitet har falt med 60 prosent de to siste årene, fra 107 saker i 2002 til 19 i første halvår i år. Inntaket av datakrim-saker har gått enda sterkere tilbake. Økokrim tok inn 34 datakrim-saker i 2001. I første halvår i år har de bare tatt inn åtte. For politiet totalt er tallene over etterforskede datakrimsaker høyere enn det Økokrim rapporterer, men også de er lave. I fjor ble det anmeldt rundt 190 saker ved landets politidistrikt, hvorav rundt 50 datainnbrudd og 100 dataskadeverk og bedrageri. Det samlede antall anmeldelser for økonomisk kriminalitet til politidistriktene gikk ned med 18,8 prosent fra første halvår 2000 til samme periode i fjor, viser tall fra Politidirektoratet. KONTRAST Generalsekretær Per Morten Hoff i bransjeorganisasjonen IKT-Norge mener tallene over datakriminalitet er betydelig høyere enn Økokrims oversikt indikerer. Daglig leder Rasmus Woxholt i Næringslivets sikkerhetsråd sier medlemsbedriftene kan bli bedre til å rapportere inn økonomisk kriminalitet. - Politiets manglende kapasitet til å følge opp saker er et vel så stort problem som bedrifter som vegrer seg for å anmelde av frykt for dårlig PR. Vi anmelder mange saker som politiet ikke har kapasitet til å ta, hevder PWC-partner og granskningsleder Helge Kvamme. PWC (PriceWaterhouseCoopers Norge) driver med omfattende etterforskning for bedrifter som mener seg utsatt for utroskap, korrupsjon, hvitvasking, datakriminalitet og investeringsbedrageri. Tallene fra politiet står i kontrast til påstandene fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) om svindelomfanget. Organisasjonen regner med at deres bedrifter årlig svindles for et tosifret milliardbeløp, hvorav forsikringssvindel utgjør 5,5 milliarder kroner. Datakriminalitet og andre sikkerhetsproblemer koster bedrifter og offentlig virksomhet rundt 5,3 milliarder kroner, ifølge «Mørketallsundersøkelsen 2003 - om datakriminalitet og IT-sikkerhet» - utgitt av Økokrim, det NHO-tilknyttede Næringslivets sikkerhetsråd og Senter for informasjonssikring. FNHs anslår at den svarte delen av norsk økonomi er på mellom 80 og 140 milliarder kroner. I 2002 meldte bankene om 1 291 mistenkelige pengetransaksjoner eller mistanker om hvitvasking. PRIVAT ETTERFORSKNING Ved Politiets datakrimsenter, som er en del av Økokrim, har de registrert den enorme avstanden mellom påståtte mørketall og det faktiske antallet saker politiet arbeider med. Statsadvokat Erik Moestue ved Økokrim sier politiet forholder seg til innkomne saker. Økokrim velger selv hvor mange saker de vil ta inn. - Når vi ser så få og en så dramatisk nedgang i våre saker, er det grunn til ettertanke og gjennomgang, sier Moestue. Etter ønske fra Justisdepartementet og Politidirektoratet har Økokrim flyttet sin prioritering til bistand til politidistrikter og kamp mot organisert kriminalitet. Økokrims egne tall viser imidlertid at inntaket av bistandssaker også har sunket, fra et toppår i 2002 på 384 saker, til 122 saker i første halvår i år. Woxholt i Næringslivets Sikkerhetsråd hevder politiet ikke prioriterer denne type saker. Han er bekymret for at etterforskning blir flyttet fra det offentlige til det private. Økokrimsjef Einar Høgetveit er ikke bekymret for det. Han oppfatter det snarere som positivt enn negativt med flere aktører. - De store mørketallene er åpenbare. Politiet har ikke ambisjoner om å gjøre straffesaker ut av alle lovbrudd. Det er mer enn nok å ta av for alle, sier han. Høgetveit benekter at dette betyr at de har gitt opp kampen mot økonomisk kriminalitet. Han tilføyer at flere enn politiet har som oppgave å bidra til størst mulig grad av lovlydighet på dette området, blant annet pressen og andre offentlige etater. RYDDESJAU Økokrimsjefen forklarer nedgangen med at de prioriterer tyngre, større saker - og dermed færre. På Stortinget mener politikerne det er riktig å ta de store fiskene, men er likevel bekymret. - Utviklingen er urovekkende hvis det er riktig at dette blir nedprioritert. Vi vil be om en forklaring, sier Gunn Karin Gjul (Ap), nestleder i Stortingets justiskomité. Komitéen vil ta saken opp under høstens budsjettbehandling. Økokrim har brukt mye tid på å rydde opp i gamle, store saker for å få bort restansene. Det er liten vits i å ta inn nye saker, hvis gamle blir liggende, forklarer Høgetveit. Spesialistene på konkurranseområdet er satt inn i Finance Credit-saken, som har krevd store ressurser. - Antall saker tatt inn forteller lite om vår virksomhet. Statistikken gjenspeiler ikke omfanget av vår virksomhet, sier Høgetveit, som kontant avviser at Økokrim er blitt mindre effektive. FORSINKET - Datakrimsenteret er under oppbygging, og har brukt mye tid på å få rutiner på plass og bistå med kompetanseoppbygging ute i distriktene. Bistandsvirksomheten vil gå ned etter hvert som miljøene ute blir mer robuste, forklarer Høgetveit.

---

Sikkerhetsproblemer i norske bedrifter i 2003: 5 200 datainnbrudd 2 700.000 forsøk på datainnbrudd 150 000 virusinfeksjoner 50 000 000 virusangrep Kilde: Mørketallsundersøkelsen

Inntak av saker hos Økokrim
	2000	2001	2002	2003	Per 1.
					jul-04
Datakriminalitet - beskyttelsesbrudd	20	22	15	11	2
Datakriminalitet - annet	7	12	10	10	2
Datakriminalitet i alt	27	34	25	21	4
Økonomisk kriminalitet i alt	101	106	107	66	19
Kilde: Økokrim
Rettskraftige avgjørelser i datakrim-saker
Vedtatte forelegg	11	10	9	2	6
Dommer	0	10	6	2	3
Påtaleunnlatelser	0	1	0	1	2
Frifinnelser	0	0	0	1	1
Saker i alt	11	21	15	6	12
Kilde: Økokrim

Andelen virksomheter utsatt for datakriminalitet og it-sikkerhetshendelser, 722 bedrifter
Forsøk på virusinfeksjon	39 %
Virusinfeksjon	34 %
Tyveri av it-utstyr	24 %
Forsøk på datainnbrudd	9 %
Misbruk av it-ressurser	8 %
Angrep på tilgjengelighet	6 %
Datainnbrudd	4 %
Tyveri av elektronisk informasjon	2 %
Endring/sletting av data	2 %
Spredning av ulovlig/opphavsrettsligbeskyttet materiale	2 %
Kilde: Mørketallsundersøkelsen 2003