Et øye for nyskaping

Bedriften i Alta, Finnmarks største by med sine drøyt 17.000 innbyggere, startet med produksjon av veistikker av plast etter investeringsstøtte og lån fra SND i 1992. Siden har man utviklet nye produkter, og i dag er det varselnett - en visuell advarsel for at man ikke skal treffe dyre kabler og rør lenger ned i bakken ved utgravinger - og kabelrør som er de mest populære salgsartiklene. Sistnevnte utgjør rundt 80 prosent av omsetningen.

- Produksjonen av veistikker gikk bra i flere år, frem til andre begynte å produsere større og billigere. Da måtte vi finne på noe nytt. Det ble varselnett i plast, et produkt som erstatter merkebånd som ble brukt tidligere, forteller daglig leder Bjørnar Bull (38).

I 1999 etablerte selskapet en ny fabrikk for produksjon av kabelrør. Polyfemos hadde store ordrer og gode garantier fra kundene, men hovedkunden fikk økonomiske problemer da firmaet skulle begynne å levere. Polyfemos fant imidlertid nye kunder og begynte i stedet å levere til bredbåndsutbyggingen i Sverige. I 2000 fikk den Telenor som kunde, og nå har den også Telia, fortsetter Bull.

SVAKERE OMSETNING

I april 2002 fikk Polyfemos nyskapingspris fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Finnmark – selv om den ikke var medlem av NHO - for sine evne til å omstille seg i markedet. Like etter startet en nedtur som ennå ikke er over.

- Markedet for utbygging av bredbåndsnett avtok, hele den konkurranseutsatte industrien ble rammet av høy kronekurs, og i vinter fikk vi strømprisene i tillegg, forteller Bull.

Den bebudede økningen i antall ansatte fra dagens 15 årsverk lar vente på seg, og selv om årsregnskapet for 2002 ikke er klart, er det hevet over tvil at omsetningen vil være svakere enn de 33 mill. kroner selskapet hadde året før.

Nå håper Polyfemos, oppkalt etter kyklopen fra Homers Odysséen, på at transportstøtten gjeninnføres som erstatning for bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Mens ESAs krav om at den siste ordningen må opphøre fra 1. januar 2004 betyr 500.000 i ekstra utgifter, kan transportstøtte bety 1,5 mill. kroner i pluss på bunnlinjen. Det vil i tillegg utjevne mange av skjevhetene i konkurransen med bedrifter i Sverige, hvor man praktiserer et system for transportstøtte.

- To store plastbedrifter over grensen får 45 prosent transportstøtte, mens vi som norsk bedrift ikke har slik støtte. Fordi vi konkurrerer på et internasjonalt marked, ser vi det annerledes enn mange andre i distriktene. Vi som ligger langt fra markedene vil heller ha transportstøtte, mener Bull.

VIL LYKKES I FINNMARK

Bedriften i Nordlysbyen jobber stadig med nye produkter. Gjentatte ganger under besøket får ØR beskjed om å være forsiktig med hva man tar bilde av og skriver om.

– Polyfemos er nok en ganske innovativ bedrift. Vi prøver å ha gode idéer, men folkene på teknisk er også dyktige til å få ting gjennomført. Vi har veldig god problemløsnings- og gjennomføringskompetanse, mener Bjørnar Bull.

– I de store byene har man spesialister for alt mulig, men hos oss kan vi ikke ha det, vi må ha en teknisk sjef som kan alt, hydraulikk, teknikk, mekanikk, sier han.

Bedriften har også en strategi på å klare det i Finnmark. Mens andre flytter ut produksjonen, har Polyfemos vært i fylket i over ti år.

- Kunder fra Europa spør om det er isfrie havner og veier. Jeg svarer at flyplassen har større regularitet enn Gardermoen, havnen har større regularitet enn Rotterdam, mens veiene sørover aldri har vært stengt, såvidt jeg vet, sier den daglige lederen.

- Vi har en strategi om å være best i dette markedet, i forhold til større bedrifter som favner over et større produktspekter. Og vi ønsker å bli kjennetegnet som en bedrift med god spenst, som er innovativ og langt fremme på nyvinninger. Vi liker å si at om kunden sier «hopp», spør vi «hvor høyt?»