Et demokratisk problem

Stortingsrepresentant Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet opplever på nært hold hvordan de forskjellige interesseorganisasjonene og aktørene i en sak legger sine saker frem for de folkevalgte og hvor mye som kommer i form av profesjonell hjelp. Som leder av finanskomiteen ser han dette særlig når det gjelder budsjettsaker.

- Jeg er stort sett glad for alle henvendelsene jeg får og for det politiske engasjementet. Samtidig er det et problem at vi ikke alltid vet hvem som står bak engasjementet, det vil si om noen har fått profesjonell hjelp, eller om de bare informerer oss om saken på egen hånd, sier han.

En undersøkelse PR-byrået Geelmuyden. Kiese har gjennomført blant folkevalgte på Stortinget viser at representantene nærmest pepres av lobbyister og konsulenter. 91 prosent av dem kontaktes en eller flere ganger i uka av ulike påvirkere. Nesten alle representantene sier at de lar seg påvirke og at de oppfatter informasjonen som en ressurs. De fleste svarer også at de har benyttet informasjon og synspunkter de har fått fra lobbyistene. Undersøkelsen til Geelmuyden. Kiese sier imidlertid ikke noe om hvor lobbyistene kommer fra, eller hvor sterkt representert PR-byråene er.

DYRE RÅD

Slik lederen av finanskomiteen ser det, er bruken av de profesjonelle «hjelperne» likevel et dilemma for demokratiet. - PR-byråene er så dyre å bruke at slett ikke alle har råd til å engasjere dem, sier han. Det er det som gjør det til et problem for oss. Vår utfordring som politikere blir å prøve å avsløre hva som er tilrettelagt informasjon, slik at vi kan gå bak den og se hva det egentlig dreier seg om. Det er en stor jobb, for svært mange bruker PR-byråer nå.

Andersen viser til budsjettprosessen, der det kommer forslag på mer bruk av penger til en sak - eller mindre, for den saks skyld. - Når vi får innspill under budsjettbehandlingen, prøver vi så godt det lar seg gjøre å kontrollere informasjonen og påstandene med folkene i departementet. Vi prøver på den måten å være så kritiske som mulig.

- Du sier at det kan ha fått så alvorlige konsekvenser at det har påvirket konklusjoner. Kan du nevne noen eksempler på saker som skulle hatt et annet resultat?

- Nei, ikke uten videre. Men jeg føler at vi ikke hele tiden har greid å gjennomskue dem som står bak, og dermed kan ha tatt feil beslutninger. Problemet oppstår når de store overskygger de små. De profesjonelle PR-byråene har langt større muligheter til å påvirke i full bredde, for eksempel i form av rene kampanjer, enn andre har muligheter til, sier Andersen.

Finanskomiteens formann ser ingen løsning i å prøve å redusere bruken av de profesjonelle informantene. - Den beste oppskriften til representantene er politisk kunnskap, og den får man gjennom en levende partiorganisasjon. Da har vi den beste muligheten til å gjennomskue det, sier han.

- Dere bruker ikke PR-byråene selv da?

- Nei, det er fint lite. Vi i stortingsgruppa har ikke noe budsjett til det.

ØKER AVSTAND

- Det er helt klart at bruken av PR-selskapene slår uheldig ut. De som bruker PR-byråene til sin lobbyvirksomhet, er de som kan betale. Det er nødvendigvis ikke de samme som de som har bruk for hjelp. Det sier Bente Aasjord, som har gitt ut en rapport om lobbyvirksomhet., og som selv tidligere var aktiv som lobbyist i miljøbevegelsen i en årrekke.

Aasjord var nylig invitert til et seminar om lobbyismen i regi av informasjonsselskapet Geelmuyden. Kiese. Der gikk hun hardt ut mot de uheldige virkningene bruken av byråene har for demokratiet.

HEMMELIGHOLD

- Bruken av PR-byråene har bidratt til å øke avstanden mellom de som har råd til å bruke dem og de som ikke har råd. De har bidratt til å forsterke den maktmessige avstanden mellom ressurssterke og mindre ressurssterke politiske aktører. De skaper et A-lag og et B-lag, sier hun. PR-byråene har profesjonelle konsulenter som kanskje selv kommer fra politikken eller media og som vet nøyaktig hvordan de skal gå frem. PR-selskapene opererer i økende grad som politiske aktører.

Hun er også opptatt av å få frem bransjens hemmelighold av egen virksomhet. - Byråene er ikke villig til å si noe om hvilke kunder de jobber for eller hvor mye de tar betalt for tjenestene sine. De snakker om kommunikasjon og åpenhet, men vil selv ikke si hvem de representerer, sier hun. - Når PR-selskapene hemmeligholder sine oppdragsgivere, blir viktig informasjon tilbakeholdt og viktige aktører fritatt fra sitt ansvar.

Aasjord viser til et oppdrag Geelmuyden. Kiese hadde for en kunde som ville investere i oljesektoren i Venezuela. Geelmuyden. Kiese henvendte seg til Fremtiden i våre hender og Norwatch for å finne ut hva slags problemer og konflikter kunden kunne møte fra miljøvernhold. Samtidig nektet PR-byrået å oppgi hvem kunden var. - Virksomhet som ikke tåler offentlighetens lys, hører ikke hjemme i moderne demokratier, sier Aasjord.

- Enda verre blir det når selskapene tilbyr kunder å opprette fiktive grasrotbevegelser, som i virkeligheten er lobbygrupper for industrien. For eksempel skapte Burson-Marsteller «National Smokers alliance» for tobakksprodusenten Philip Morris. Konsensus laget den kvinnepolitiske aksjonen «Kvinner bak rattet», der formålet var å skape press for lavere bilavgifter. Budskapet var at kvinner kjørte de eldste og dermed de farligste bilene. Det var ikke feminister, men bilimportørene som sto bak kampanjen. Dette er lureri og tilsløring, sier Bente Aasjord.