Elektronisk innrapportering: Startskuddet går neste vår

Utfordringene er store. Vi snakker om landets desidert største konsern som står til tjeneste for oppunder 450.000 bedrifter og 4,5 millioner nordmenn. Det stilles høye krav til sikkerhet i offentlig forvaltning - i de aller fleste tilfellene regulert av Datatilsynets krav og bestemmelser i Lov om personvern. Løsninger som tilfresstiller sikkerhetskravene er fortsatt ikke på plass. Det gjelder digitale signaturer som bekrefter at avsender og mottaker er dem de utgir seg for å være. Skjemaene må fortsatt undertegnes for hånd og oversendes på faks eller med brev. Først ved utgangen av 2005 skal forholdene være lagt til rette for standardiserte elektroniske signaturer i Norge. - Ambisjonene er store. Vi skal gjøre det enklere å rapportere inn offentlige opplysninger, og dermed frigjøre tid til verdiskapning, sier statssekretær Helle Hammer (H) i Næringsdepartementet. Det er 15 godkjente leverandører av digitale signaturer i Norge, blant andre Telenor, Posten og Gjensidige Nor. Uansett valg av leverandør, skal samhandlingen og utføring av oppdrag bli like enkel som bruk av minibank. Det lover næringsminister Ansgar Gabrielsen. INNSPARINGSEFFEKT - Målet er at opplysninger aldri skal innrapporteres to ganger, sier Hammer. I dag oppfattes skjemaveldet stort sett som "plunder og heft" av næringslivet. I fjor ga et forsøk med elektronisk innrapportering av ligning fra mindre bedrifter en innsparingseffekt på 25 årsverk. Forsøket omfattet 19 prosent av de næringsdrivende. - Det gir en første indikasjon på innsparingspotensialet. Vi gjør dette fordi vi tror det virker, og satser ganske mange kroner, sier Hammer som er overbevist om at dette vil fungere. Det er ikke er foretatt noen samlet vurdering av hvor mye det er mulig å spare. ITavisen Business har imidlertid regnet ut at det offentlige kan spare minst en milliard kroner i året på digitalisering av statlig virksomhet, inklusive sparte portoutgifter. Regnestykket bygger på et innsparingspotensial på 30 prosent av 50 millioner årlige statlige innrapporteringer som koster 2,5 milliarder kroner - totalt 750 millioner kroner. Spart porto utgjør 250 millioner kroner. NOE USIKKERT Innsparingspotensialet kan være langt høyere. Skattedirektør Bjarne Hope har spart 200 årsverk med elektronisk innrapportering av selvangivelsen. Omleggingen har også ført til at en milliard flere lønnskroner har blitt rapportert inn. Det betyr en tilvekst i statskassen på 400 millioner kroner, viser tall fra Skatteetaten. Ordningen har så langt gjeldt privatpersoner. Om kort tid vil etaten lansere forhåndsutfylte selvangivelser for næringslivet. Det er ventet at det vil gi tilsvarende positive uttellinger for statskassen. I sommer publiserte Næringsdepartementet en undersøkelse om skjemaveldet som viser at det nødvendigvis ikke går slik Hammer og Hope tror: "Det er mulig, men ikke på noen måte selvsagt, at elektroniske skjemaer vil lette arbeidet for bedriftene. Det kan tenkes opphopninger av uheldige løsninger som i sum faktisk forverrer situasjonen", konkluderer rapporten. TRE STORE PROSJEKTER Det offentlige har de siste årene satset på tre prestisjetunge og overgripende digitaliseringsprosjekter. Under Helsedepartementet ligger HelseNett som skal sy sammen helse-Norge i ett rike. Under Næringsdepartementet ligger AltInn, som skal digitalisere det nåværende papirskjemaveldet. Foreløpig er Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene med. I kommunene bygger de ut døgnåpen forvaltning. Tjenester fra søking om barnehageplass til byggemeldinger skal legges inn elektronisk, slik at de blir tilgjengelige for innbyggerne 24 timer i døgnet. Gjennom AltInn skal brukerne finne alle offentlige skjemaer under en portal - ofte forhåndsutfylte. De tre store etatene står for syv av ti offentlige, statlige innrapporteringer. Næringsdepartementet har gjennomført flere forsøk med elektronisk innrapportering, blant annet på merverdi. En første pilot viser at 17,4 prosent av bedrifter som kunne bruke ordningen, gjorde det. Fra november blir det gjennomført et større forsøk med flere elektroniske innrapporteringstjenester. Fra mai neste år blir AltInn permanent med felles grensesnitt mot alle etater. Portalen skal administreres av et forvaltningsorgan under Brønnøysundregistrene. - I begynnelsen regner vi med at rundt 80 skjemaer og halvparten av alt skjemaarbeid blir omfatet av den permanente ordningen, sier Hammer i Næringsdepartementet. Det blir fortsatt fritt for bedriftene om de ønsker å være med eller ikke, ikke minst fordi alle norske bedrifter fortsatt ikke er på nett. Men alt er fortsatt ikke som det skal være med AltInn. Statistisk Sentralbyrå, som er av de tre etatene som har drevet frem prosjektet, skriver at det er en "fundamental feil" med brukergrensesnittet. Det er problemer med pålogging, innsending og navigasjon. FLERE PÅ GJERDET De store etatene har kommet lengst, mens de mindre sitter på gjerdet og venter på hvordan det hele fungerer. Det viser høringsuttalelser i forbindelse med Næringsdepartementets rapport "IT mot skjemabelastning" fra juni. Rapporteringsskjema er ofte tilgjengelige på nett, men må så lenge digitale signaturer ikke er på plass returneres både som e-post og i signert papirkopi. Småetatene planer for innføring av elektronisk innrapportering er stort sett diffuse. AltInn er tilgodesett med 56,8 millioner kroner på neste års statsbudsjett. Et tilsvarende beløp er investert siden prosjektet ble lansert i 2002. Myndighetene bruker mye krefter på å lage en portal som fungerer på brukerne premisser - primært de små bedriftenes. Hammer understreker at det ikke blir noen forenkling av skjemaveldet og innkorting av tidsbruk hvis portalen ikke legges til rette for brukerne. - Det vil kreve tid for den enkelte bruker å sette seg inn i systemet. Jeg oppfordrer alle til å forsere denne barrieren og ta systemene i bruk, sier Hammer. Et klart flertall - 75 prosent - av de bedriftene som har innrapportert merverdiavgift elektronisk sier det har lettet arbeidsbyrden. Blant de som ikke har prøvd forventer seks av ti bedrifter at e-innrapportering vil redusere den tid de bruker til å fylle ut skjemaer. IKKE ALLE MED Toll- og avgiftsdirektoratet er ikke med på AltInn. De har egentlig ikke behov siden de har utviklet et eget og tilfredsstillende system for innrapportering, hevder Hammer. Rikstrygdeverket er heller ikke med på portalen. De arbeider med spesielle utfordringer i forhold til helsevesen og personsikkerhet. Etaten mener AltInn har lagt for lite vekt på sikkerhetsløsninger. - De har foreløpig valgt å konsentrere seg om å løse egne problemer, sier Hammer. Etaten har kommet langt med utvikling av systemer for elektronisk samhandling mellom legekontor, sykehus, apotek, laboratorier og andre tjenesteenheter. I disse dager lanserer de et elektronisk system for sykemeldinger og legeerklæringer. E-regning fra lege til trygdeetat skal være på plass februar neste år. Deretter kommer resepter, apotekregninger, epikriser og henvisninger - alle med elektroniske fortegn. I høst fikk NTNU 25 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å utvikle standarder for elektronisk pasientjournal. Det finnes flere systemer som ikke kan snakke sammen fordi det ikke fines noen felles standard. Når alt er på plass og i bruk regner Rikstrygdeverket med å kunne frigi flere hundre stillinger som de kan bruke til andre oppgaver, ikke minst service overfor brukerne. Det er imidlertid usikkert om helseinstitusjonene har råd til å investere i løsninger som skal til for å få til digitalisering. Gjennomføringen av helsenettet kan derfor trekke ut i tid. Arbeidsdepartementet og Aetat har en egen løsning for elektroniske meldekort for arbeidsledige. Den fungerer utmerket forutsatt at den arbeidsledige har adgang til Internett. Ved høstens kommunevalg gjennomførte tre kommuner forsøk med elektronisk stemmegivning. Noen evaluering er ikke gjennomført. Myndighetene tror ordningen skal føre til økt valgdeltakelse. Akkurat det tviler valgforskerne på. STATLIG INNOVASJON Til grunn for utviklingen, som i praksis vil revolusjonere store deler av offentlig forvaltning ligger web-services - et av de siste store hype-begrepene i IT-verdenen. Web-services er fellesnavnet på en metode som integrerer informasjon på ulike teknologiske plattformer inn mot ett felles web-grensesnitt. Det gjør det mulig å få informasjon fra ulike kilder og databaser til å "snakke" sammen. De ulike formene for informasjonskilder som inngår i AltInn bygger på web-services, som dermed også er en forutsetning for at prosjektet lykkes. Prosjektet er eksempel på at det offentlige driver teknologiutvikling og blir døråpner for bruk av web-services i Norge. AltInn omfavner små- og mellomstore bedrifter, og kan få flere mer interessert i nye forretningsmessige muligheter bruk av Internett gir. SAKKER AKTERUT Myndighetenes har store planer om å få e-Norge opp å gå innen utgangen av 2005. Men en Accenture-undersøkelse over utviklingen av 200 offentlige IT-tjenester i 22 land gir grunn til pessimisme. Den viser at Norge sakker akterut. I 2001 lå Norge på fjerdeplass. I fjor raste vi ned til trettende plass. I år fortsatte nedturen til sekstende plass. I motsetning til oss rykker Finland og Danmark frem med smartkort og digitale signaturer. Best ut kommer Canada. Prosjektleder Fredrik Syversen i IKT-Norge sier at planene strutter i den norske regjering, men det skorter med handlingen. Myndighetene hevder undersøkelsen ikke yter offentlig IT-satsing full rettferdighet. - I Norge investeres det mye lokalt, mens sentralmakten spiller en større rolle i andre land, sier Hammer. Samtidig innrømmer hun at undersøkelsen bekrefter enn tendens de også har observert i departementet, - Bruk av elektroniske tjenester er på topp blant forbrukerne, men har ikke økt i samme tempo i det offentlige, sier Hammer som lover at farten vil øke når AltInn er på plass fra våren. Myndighetene skal bruke mye krefter på å markedsføre portalen overfor de som nå sitter på gjerdet og venter på løsninger - både i etater og blant brukere. Hammer sier det har hemmet utviklingen at regelverket rundt digitale signaturer ikke er på plass.

---

Noen offentlige skjema fordelt etter samlet tidsbruk
Skjema	Etat	Antall givere	Skjemaer pr. år	Tidsbruk pr. år
Innførseldeklarasjon	TAD	824	3 699 760	924 940
Inntekts- og skatteopplysninger	RTV	170 000	748 000	249 333
Ferdigmelding om elektrisk sterkstrømanlegg for lav spenning	DBE	2 000	700 000	233 333
Utførseldeklarasjon	TAD	938	1 099 336	183 223
Samordnet registermelding	BR	298 823	298 823	167 823
Transitteringsdeklarasjon	TAD	80	350 000	134 167
Melding om yrkesskade	RTV	200 000	80 000	80 000
Søknads- og registreringsskjema for produksjonstilskudd i jordbruket	SLF	58 500	58 500	58 500
Kilde: Næringsdepartementet