Ekstrem optimisme

Denne gangen stiger ikke forventningsindikatoren. Den hopper. I årets første måling stopper indikatoren på 21,9 poeng. Før jul var den på 7,1 poeng. For å se et større hopp må vi tilbake til begynnelsen av 1999. Det var etter krisen i 1998, optimismen var gryende, og fra begynnelsen av mars 1999 til september 2000 steg hovedindeksen på Oslo Børs med hele 63 prosent. Det var starten på dotcom eventyret.

De sesongjusterte tallene viser at vi må tilbake til februarmålingen i 2000 for å finne en høyere måling. Det var toppunktet i dotcom eventyret. Det norske folk koste seg, og trodde fortsatt på spådommene om at den nye teknologien hadde forvandlet alt. Vi ville aldri mer se en nedgang. Så kom fallet, først i forventningene, så i kursene. Det hele endte med bunnforventninger i forrige måling.

Men nå ser vi igjen lyst på livet.

FREMTIDSTRO
Det spesielle denne gangen er at det hovedsakelig er voldsom økt fremtidstro som er årsaken til at indikatoren gjør et historisk stort byks. Alle delindikatorene er i pluss, men når man sesongjusterer tallene er det spesielt den fremtidige tiltroen til egen- og landets økonomi som gjør at indikatoren igjen strekker seg mot himmelen.

Spesielt har troen på landets økonomi gjort et stort hopp, på 22,4 poeng, og er tilbake til nivået ved fjorårets augustmåling. Sesongjustert er hoppet noe mindre, men ikke mindre imponerende. Det norske folk tror på landets økonomi i året som kommer. Mange tror at det var i fjoråret det meste gikk galt, og at det nå bare kan bli bedre. I samme måling i fjor var vi betydelig mindre optimistiske.

Den andre faktoren som spesifikt måler fremtidstro, hvordan man ser for seg utviklingen til egen økonomi, er denne gangen rekordhøy. Justerer man for de små forskjellene som denne faktoren opplever, har delindeksen aldri vært høyere. Ujustert må man helt tilbake til mai-målingen i 1998 for å finne en tilsvarende måling. I målingen etter stupte Forventningsindikatoren, og delindikatoren falt til et svært lavt nivå. Etter dette har delindikatoren hatt en svakt stigende trend, og nå nådde den altså toppnivået.

Hva er grunnen til dette?

USÅRBARE
Ser vi på det som påvirker folks privatøkonomi er det kanskje ikke vanskelig å se at vi føler oss som «kongen på haugen». Boligprisene stiger igjen med rekordfart. Siden en stor del av oss har hoveddelen av sparingen plassert i egen bolig, gir økte boligprisen en rikhetsfølelse som vi tar med oss ut i hverdagen. Selv om denne kapitalen er svært lite likvid.

Ser man bort fra boligsparingen, er nok også forventningene til et nytt rekordstort lønnsoppgjør, og lavere renter, med på å øke fremtidstroen. Selv om medieoppslag om at et godt lønnsoppgjør vil måtte slå tilbake som økt rente, ser ikke det ut til å få oss ned fra himmelen. Forventningen om sentralbanken kommer til å senke styringsrenten får stadig færre tilhengene. Selv om Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere i februar spådde at styringsrenten skulle ned 0,5 prosent før sommeren, tror ikke like mange eksperter at Gjedrem & Co vil senke renten med det første. Men det lar vi ikke gå inn på oss. Lavere rente gir bedre betingelser for de mange som har høye lån.

Heller ikke den økte arbeidsledigheten virker inn på vår fremtidstro. Nå er det ikke en alarmerende økning i ledigheten, og her er det også svært mye psykologi inne i bilde. Så lenge ikke du selv, eller noen i din omgangskrets mister jobben, ser du ingen umiddelbar fare for at det hele skal skjære seg. For arbeidsledighet er ofte bare noe som rammer andre. Mange føler nok at økt arbeidsledighet er noe som faktisk kan hjelpe dem. Lavere prisstigning følger ofte økt arbeidsledighet. Lavere prisstigning, gir økt realinntektsvekst selv med moderate lønnsoppgjør. Det gjør oss rikere.

Er det rart at vi er i praktslag?

STORE INNKJØP
Noe annet som mer indirekte måler tiltroen til både landets- og egen økonomi er hvor mange som tror at det nå er tiden for de store innkjøpene. Dersom du forventer en økonomisk kollaps, kjøper du deg ikke en ny bil, eller et nytt hus. Dette er anskaffelser som setter deg i gjeld, og tror du at du vil få problemer med å innfri gjeldsforpliktelsene i den nærmeste fremtiden, venter du med innkjøpet.

Denne gangen stiger delindeksen som måler dette med over 25 poeng. Denne delindikatoren er den som varierer mest med sesongene, og en stor del av økningen er en såkalt sesongfaktor. Før jul er indikatoren betydelig lavere enn ellers i året, uansett hvilket år du ser på. For å få et riktig bilde av dagens situasjon er man nødt til å justere for dette. Justert for sesongvariasjoner er indikatorens økningen på rundt 10 poeng. Altså fortsatt en betydelig økning.

Det er tydelig at mange som tror at begynnelsen av året nå er brytningstiden mellom dårlige og gode tider. Flere har et såkalt betinget positiv syn på fremtiden. I konjunkturbarometeret fra SSB uttalte industrilederne at de samlet sett så på det kommende året med en viss optimisme. Dette var i slutten av januar. Senere signaler fra beslutningstakere i næringslivet bekrefter dette. Og positive signaler fra næringslivet påvirker også oppfatningen til forbrukerne.

VIL REISE
Reiselivsbransjen melder nå om at nordmenn igjen vil reise. En bransje som etter 11. september så mørkt på fremtiden, og hvor det kom stadige meldinger om problemer og permitteringer, ser igjen lyst på livet. Tallene som forteller hva husholdningene ville ha brukt noen ekstra kroner på, viser fortsatt at det er ferie som er førstevalget. Indikatoren går ned fra 37,1 poeng, til 36,1 poeng. Men dette er nok mer å regne som en liten justering. Indikatoren har steget jevnt og trutt de siste årene, og det er tydelig at reiselivsbransjen kommer til å være en av vinnerne i årene som kommer.

Selv om de fleste indeksene faller noe, er det nok hyggelig lesning for handelsstanden at optimismen igjen rår. Det er lettere å få en glad person til å legge igjen penger.

En annen kurve som det er verdt å merke seg, er den som tar for seg sparing og nedbetaling av lån. Igjen er den ned. Disse to faktorene er i en jevnt nedadgående trend. Noe som betyr at forbruk er i en jevnt oppadgående trend. Igjen positivt for handelsstanden.

Dette bruker vi penger på
«Dersom økonomien i din husstand ble bedre, hva ville dere benytte pengene til?»
Grafene viser utviklingen i prosentandelen av de spurte som har nevnt de ulike svaralternativene.