Ekspansivt ålesundfiskeri

Byen kalles Norges fiskerihovedstad. Ålesund formelig lukter fisk, med sjø og hav på alle kanter. Over 160 fiskeribedrifter er tilknyttet vestlandsbyen. Den største og mest ekspansive er Jangaard Export A/S, som også har brukt overskudd fra fisken til å kjøpe opp «halve byen».

OPPKJØPEREN

Det startet pent, så tidlig som i 1932, med fiskehandel i Ålesund. I dag har Jangaard Export sju anlegg på Sunnmøre og i Nord-Norge, der det produseres klippfisk, saltfisk, fersk og rundfrosset fisk. Det aller meste for eksport.

- Vi kontaktes stadig med forespørsler om å kjøpe anlegg, sier administrerende direktør Leif Haagensen. Sammen med to brødre og faren Bjarne driver han virksomheten. Faren tok over i 1960, og har stått for en voldsom ekspansjon. En ekspansjon som i dag rekker nesten hele kloden rundt.

For nordmenn spiser lite klippfisk og saltfisk. Ålesund-selskapet fant seg derfor raskt markeder der tørkede og saltede versjoner av særlig torsk og sei er delikatesser. Den bearbeidede varen fant veien til bacalaoelskende portugisere og brasilianere. Først og fremst.

KAMP OM FISKEN

- I øyeblikket er det råvaren som er det største problemet. Kampen om fisken er steinhard, sier Haagensen. Det dreier seg om hardt arbeid, dersom man vil vokse. Selv har han 130 reisedøgn i året til Nord-Norge for å kontrollere kvaliteten på saltfisken som kjøpes av andre saltfiskprodusenter.

Produksjon av klippfisk og saltfisk er en svært arbeidsintensiv prosess. Fisken skal saltes og tørkes, en prosess som tar flere uker. Og det er torsken og seien som står øverst på ønskelisten. Med torsk på kvalitetstoppen, ifølge Haagensen.

LANGTRANSPORT

De siste 10- 12 årene har ikke tilgangen på fisk fra norske fiskebåter vært nok for markedet Jangaard Export har opparbeidet. Rundt en fjerdedel av fisken kommer nå fra russiske trålere. I tillegg har fisk fra Alaskakysten kommet inn i den norske bedriftens produksjonshaller.

- Vi kjøper stillehavstorsken som kommer i båt til Seattle. Der lastes den over på tog og kjøres tvers over USA til Østkysten, der den igjen lastes over i containerskip og seiles den lange veien til Ålesund. Her tines fisken og bearbeides, deretter lastes den på nytt, og seiles den lange veien til Brasil, sier Haagensen.

Han forklarer at selskapet har vurdert å korte inn på den lange transporten ved å bygge opp klippfisk tørkeri i Seattle. – Den tanken ble droppet. Ekspertisen ligger i Norge. Det er her vi kan kunsten med å bearbeide fisk, sier han.

Jangaard Export sysselsetter i dag rundt 120 personer i produksjonen. I fjor omsatte selskapet for ca. 620 millioner kroner. Den eksporterte 10.000 tonn klippfisk, 7.000 tonn saltfisk og 2.000 tonn fersk og rundfrosset fisk. Selskapet kjøper selv mellom 20.000 og 25.000 tonn fisk i året.

LUKRATIVT

Fiskeribedriften hadde i fjor et resultat etter skatt på 12,8 millioner kroner og en egenkapital på 122 millioner kroner. På hele 90-tallet regner Haagensen med at det har generert overskudd på rundt 100 millioner kroner, penger som har vært brukt til å kjøpe og modernisere andre norske fiskerier. Framnes Fiskeindustri A/S i Troms ble for eksempel kjøpt og modernisert for 83 millioner kroner, og går i dag svært bra.

Vellykket markedsføring har gjort at Jangaard Exports produkter i dag spises i en rekke land i Latin Amerika, i Afrika og i Europa. Klippfisk av sei til Brasil og klippfisk av torsk til Portugal utgjør fortsatt de viktigste markedene. Mens det også spises klippfisk tilberedt i norske fiskerier i Kongo og i Hellas.

Og ikke å forglemme; penger fra fisken er brukt til å bygge og kjøpe opp en rekke av Ålesunds største hoteller, de store kjøpesentrene, samt parkeringshus. Familien Haagensen har i løpet av kort tid blitt Ålesunds største eiendomsbesitter. Et faktum som ble klart for Økonomisk Rapport under en liten runde med selskapet;

- Det eier vi, det eier vi og det eier vi.

KRAFTIG AVSKALLING

Jangaards strategi fremover er å inngå allianser med fiskeselgerne.

- Kampen om fisken kommer til å bli hardere og hardere. Trolig vil det medføre en kraftig avskalling av anlegg langs kysten, spår Haagensen.

- Hvordan har det da latt seg gjøre for dere å klare dere så godt?

- Vi har klart å slå oss inn på det portugisiske og det brasilianske markedet fordi vi er mye mer effektive enn dem selv. Vi er også svært nøye med prisene på råstoffet. Dessuten har vi nå så god likviditet at vi ikke trenger å selge billig når prisene er lave. Vi bygger ut og moderniserer det vi driver med, sier Haagensen. Selv har han språkstudier i Portugal, Brasil og Italia og er samtidig innstilt på å fortsette de ukentlige turene til Nord- Norge og den tette oppfølgingen av produksjonen.

Mens Ålesund-bedriftene til sammen produserer så det rekker til to milliarder fiskemiddager verden over pr.år.