DSND-fusjon gir offshore-styrke

Barnes er likevel ikke så optimistisk som sist vi besøkte ham og DSND, i februar år 2000. Den gangen pekte ennå alle piler oppover, og offshoresektoren i Brasil var verdens mest lovende etter at hele oljepolitikken var blitt liberalisert (Petrobras ble delprivatisert og nye aktører slapp til) og en gigantisk sokkel skulle åpnes for oljeproduksjon.

DSND var en av de første norske bedriftene som hadde sikret seg store kontrakter, og feilene fra i går med dårlig prosjekt- og kostnadsstyring skulle være en saga blott.

Nå skulle investeringsnedgangen på norsk sokkel kompenseres med nye oppdrag i andre land - først og fremst Brasil, som allerede sto for over 50 prosent av selskapets inntekter. Det er flere år siden Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskap var et tradisjonelt norsk rederi. Hamskiftet til global offshoreindustri var i ferd med å bli gjennomført.

BØRSTAPER

Men virkeligheten skulle bli mindre rosenrød og DSND-aksjen skulle fortsette som børstaper (svinger i april mellom 20 og 25 kroner og en totalverdi på i underkant av to milliarder kroner mot 3,5 to år tilbake - på toppen var verdien drøye syv milliarder). Ikke det at Brasil-virksomheten gikk spesielt dårlig eller åpnet for nye bomber, men når det etter hvert ble bedre her, kom det nye negative overraskelser i Nordsjøen (budsjettoverskridelser Maersk-prosjektet):

- Siden andre halvår 2000 har vi drevet med overskudd her i Brasil. Og 2001 ga oss et overskudd med «a reasonable margin», sier Barnes, som ikke vet akkurat hvor mye som er blitt oppgitt i regnskapet.

Det han vet å fortelle med all tydelighet, er at DSND allerede er den største tjenesteleverandøren på undervannsvirksomhet i Brasil - og nå blir enda større:

Sammenslåingen med Halliburtons Subsea-selskap - omtrent på samme størrelse som DSND Subsea - gir langt mer jobb. Særlig viktig er Halliburtons oppdrag på 3,2 milliarder dollar for Petrobras på Barracuda-feltet (inkluderer to flytende produksjonsskip), hvor Subsea7 vil være underleverandør til Halliburton. Og enda viktigere for Barnes er det å understreke at dette ikke er en type fastpriskontrakt (turnkey-project) som ligner på de siste store tapsprosjektene i Brasil og i Nordsjøen:

- Dette prosjektet skiller seg fra de andre ved at risikoen er lavere for utbyggerne. Subsea7-kontrakten er annerledes enn de tidligere kontraktene til DSND.

Etter flere store kostnadsoverskridelser og ditto avskrivninger er det ikke rart at Barnes legger vekt på at risikoen er redusert. Men han innrømmer at «turnkey-prosjektene» er kommet for å bli i deler av offshorebransjen (rørlegging, vedlikehold osv.), til tross for at utbyggerne blir sittende med hele risikoen selv og et evig krav om at kostnadskutt er det avgjørende verktøyet for å sikre profitabilitet.

Som også kan være et tveegget sverd. For markedsdirektøren innrømmer nå at DSND «savnet noe på ingeniørsiden».

- Var selskapet underbemannet?

- For mange av de konkurrerende selskapene var det vanskelig å få tak i de rette folkene, og DSND var et relativt ungt selskap innen offshore som også skulle bygge opp en ny organisasjon i Brasil, så derfor er det ikke så rart at de ikke helt klarte dette. Til tross for at det var en god kjerne av flinke folk i selskapet.

Magne Kristiansen, administrerende direktør i DSND siden nyttår, innrømmer at DSND kunne vært sterkere på ingeniørsiden tidligere:

- DSND var overinvestert i skip i forhold til organisasjon. Det har ført til at man ikke har hatt nok ingeniørkapasitet til å opprettholde høy nok utnyttelsesgrad på flåten. Dette er en forutsetning for lønnsom drift, sier DSND-sjefen, som imidlertid understreker at det ikke har vært noen underbemanning i forhold til de oppdrag som selskapet har påtatt seg.

Han mener Halliburtons motsatte situasjon, altså undervektingen på skip, er en av hovedgrunnen til fusjonen mellom selskapene.

- Derfor er dette en god «match». Vi hadde mange skip og var for dårlig på organisasjon. Halliburton har sterk organisasjon, men mangler tilgang på skip i et stadig sterkere marked.

Kristiansen er nå klokkerklar. Fusjonen skal være i havn før utgangen av april:

- Det eneste som gjenstår, er å ferdigstille alle dokumenter mellom partene og i forhold til bankene.

Kristian Siem blir styreformann i det nye selskapet, som det ikke foreligger planer om å børsnotere.

- Og hva med DSND? Skal resten selges ut?

- DSND blir et tilnærmet holdingselskap. Vi kommenterer ikke om noe er til salgs eller ikke.

- Har DSNDs problem vært at konsernet har blitt oppfattet som et litt rotete selskap der salg av ingeniørtjenester og rederivirksomhet heller burde skilt lag?

- Det som inngår i Subsea7, oppfattes som aktiviteter med lav risiko og relativ sikkert kontantstrøm og prises deretter. Disse aktivitetene rapporteres også separat i kvartalsrapportene, sier Magne Kristiansen.

RETT STØRRELSE

David Barnes ser de store vekstmulighetene i Brasil. Kanskje er det derfor han antyder at DSND igjen blir et spesialisert rederi som utvikler skip for offshorebransjen?

Eller kanskje det blir solgt det som ligger igjen i DSND utover 50 prosentandelen i det nye Subsea7? Det vil i så fall tilsi at supplyflåten selges sammen med de tre skipene som nå er på certepartier (og de som er i opplag)? Det kan også skje med den militære aktiviteten selskapet har i Brasil.

David Barnes er ikke overrasket over at DSND og Halliburton nå har valgt å slå sammen sine undervannsvirksomheter. Selv har han sin bakgrunn fra Subsea, et britisk selskap som også ble kjøpt opp av Halliburton.

- Da jeg kom inn i DSND i 1999 for å få fart på Brasil-satsingen, ble det allerede snakket om behovet for konsolidering. Jeg er helt sikker på at Subsea 7 er bedre bemannet og utstyrt til å bli en offshorekontraktør enn DSND.

Og på spørsmål om det nå blir et norsk eller amerikansk selskap, svarer han leende: - Det må vel være britisk. De fleste i ledelsen er briter og hovedkontoret skal ligge i Aberdeen, sier Barnes, som ikke nevner at selskapet skal registreres på Cayman Island.

Han tror at Brasil-selskapet kommer til å stå for minst 25 prosent av omsetningen.

- Vi har nok å gjøre og 2003 kommer til å bli et sterkt år. Barnes viser her til at flere store prosjekter blir lagt ut til neste år. Viktigst er det trolig at Shell, som er den første utenlandske feltoperatøren utenom Petrobras, setter i gang sine første prosjekter. Han tror det innen tre til fem år finnes 5-6 utenlandske operatører i Brasil.

- Brasil har et stort potensial, og dette er som Vest-Afrika dypvannsområder. Jeg har aldri tvilt på at dette kommer til å bli helt sentralt for oss.

RIGGULYKKE

De samme optimistiske ordelagene holdt han seg med for to år siden, og han har også en god unnskyldning når han skal forklare hvorfor utviklingen har gått litt senere enn han spådde «det største oppsvinget noe sted siden oljeeventyret i Nordsjøen startet»:

Den store ulykken med en borerigg på et av feltene forsinket hele utviklingen i Brasil og endret også en del på brasilianske holdninger, ifølge Barnes. Konkret viser han til at brasilianerne og det delprivatiserte Petrobras nå i større grad delegerer sine store oppgaver til andre selskaper (se Aker-sak egen boks). Det åpner for mer flytende produksjon.

- Den andre konsekvensen er at miljø og sikkerhetsarbeidet er oppgradert, sier David Barnes.