DJuice-pressa går ennå

I fjor var de over alt. «Djuice makes you you», sto det på svære plakater i by og bygd. Nå er plakatene borte og stillheten har senket seg, men det presses digital juice fremdeles, forsikrer Tormod Hermansens undersåtter.

- Nå jobber vi mer i det stille. Innsatsen rettes i større grad mot innovatører - «early adaptors» - i ulike miljøer innen sport, kultur og musikk. Vi skal blant annet sponse snøbrettkjørernes treff, Arctic Challenge, i Tromsø i påsken, forteller Per-Christian Andersen som er markedsdirektør i Djuice. Konkrete tall er han mindre interessert i å snakke om.

Målet er at Djuice skal bli Telenors fremtidige gullkalv. Tidligere har Forrester Research rangert Djuice som en av de beste mobile portalene. Det er likevel mye som skal klaffe før Tormod Hermansen og aksjonærene kan danse rundt en fet gullkalv. Foreløpig er det mest en spedkalv. Og dans rundt gullkalver er historisk sett svært risikofylt.

LANGT IGJEN

Målet om å kapre fem millioner kunder innen år 2004 står ved lag, bekrefter Andersen. Det betyr at Djuice må skaffe 130.000 nye kunder hver måned i de tre neste årene. Det kan bli tøft.

- Vi har passert 230.000 brukere globalt, men de fleste er norske. Antallet aktive brukere er betydelig lavere, men konkrete tall vil jeg ikke ut med. Husk på at dette er en seks måneder gammel bransje, der mobile terminaler først nå er i ferd med å komme på markedet i stort antall. Alt i alt er vi derfor i rute, og vi har store forventninger blant annet til Malaysia pluss en del nye land som jeg ikke kan nevne nå, sier Andersen.

De dårlige tidene for selskaper med dot-com bak navnet har ikke rammet de ansatte i Djuice.

- Vi er fremdeles 106 ansatte og på jakt etter nye talenter. Og vi føler at forretningsmodellen til Djuice har sin styrke i å stå med et bein i den nye økonomien og et i den gamle. Med det mener jeg at partnerne vi har linket til Djuice, har forretningsmodeller knyttet til en tradisjonell kundemasse, sier Andersen.

Likevel er det en stund til det blir positive tall i regnskapene.

- Vi er fremdeles i investeringsfasen. Break-even ligger minst to år frem i tid, først må vi få opp volumet og få bedre innhold, sier Andersen.

KREVER BEDRE JUICE

Djuice satser på å presse inntekter fra fire ulike kilder.

- Hovedinntektene kommer per i dag fra salg av innhold og betaling for trafikk i nettet. Mobil handel (m-handel) kommer til å bli viktig i løpet av 2001 og 2002. Annonsering er en inntektskilde som foreløpig har liten betydning, men etter hvert som vi bygger opp gode kundedatabaser, regner vi med økte annonseinntekter, sier Andersen.

Skal dette fungere må det serveres et mer juicy innhold som frister nye brukergrupper.

- Den typiske brukeren av Djuice er per i dag en 28 år gammel mann, som bruker mobile tjenester både privat og i jobbsammenheng, sier Andersen.

Nye brukere vil kreve et helt annet innhold enn ringelyder og blondinevitser.

- Jeg er enig i at det er viktig å øke nytteverdien, men spill og mobil underholdning blir fremdeles viktig, ifølge Djuice som nylig har inngått en samarbeidsavtale med Nokia.

Samarbeidet med Nokia skal gi brukerne av Djuice tilgang til nye tjenester innen e-handel, underholdning, bedre meldingstjenester og nye tilbud skreddersydd for den enkelte bruker. Det kommer også nye tjenester som gjør at man kan følge med på hvor brukerne av en mobiltelefon befinner seg til enhver tid. Fint for engstelige foreldre eller sjalu kjærester.

Prisingen av innholdet kan bli største hindring for å nå målet om fem millioner kunder i 2004.

DYRT OG VERDILØST

Dagens mobile tjenester er dyre. Og før eller siden blir snøbrettkjørerene og 28-åringene lei av å laste ned rådyre ringelyder og dustete animasjoner. Teleoperatørene og innholdsleverandørene melker i dag markedet, noe som på sikt kan være ris til egen bak, fordi nye brukere skremmes fra å ta i bruk mobilt Internett.

Djuice vil ikke si hvor stor del de tar av kaka. Men aktører Økonomisk Rapport har snakket med opplyser at teleoperatørene tar 25-30 prosent av det brukerne betaler.

Teleoperatørene kritiseres også for å satse på to hester ved å tilby både innhold og distribusjon. Telenor har for eksempel kjøpt 30 prosent av aksjene i A-pressen for å sikre seg innhold til bredbåndsnettet. Djuice tilbakeviser at de er grådige og ikke åpner nettet for innholdsleverandørene.

- Tvert imot. Når en innholdsleverandør, med en bra tjeneste tilpasset en mobil situasjon, kommer til oss, kan vi være med og tilrettelegge og øke verdien på disse tjenestene, sier Andersen som ikke har tall for hvor mange uavhengige leverandører Djuice har.

Han etterlyser også mer bransjetenkning.

- Skal man lykkes, må man definere en mobil Internett bransje. Innholdsleverandørene og mobiloperatørene må se at innhold, distribusjon og presentasjon og funksjonalitet henger sammen. Mislykkes dette samarbeidet, blir det ingen mobil suksess, avslutter Andersen.