Den norske panteloven står i veien for selskaper som baserer seg på kunnskapsbasert verdiskaping.

Et selskap som eier tre fabrikker, kan pantsette en av disse for å hjelpe på finansieringen. Et selskap som eier tre patenter, for eksempel tre forskjellige merkevarer, må pantsette alt eller ingenting. Dette er forskjellen på behandling av materielle og immaterielle verdier i norsk rett.

- Dette tyder på manglende aksept for kunnskap. Regelverket har ikke tatt inn over seg at kunnskap har verdi, sier ­Anders Monrad i Advokatfirma Vogt & Wiig AS.

Vogt & Wiig har nå sendt et forslag til lovendring av panteloven til justisdepartementet. Advokatene syns det er på tide at eiendeler behandles på lik måte.

- Hvorfor skal de forskjellige typene eiendeler behandles forskjellig? Vi ser ingen gode grunner til ikke å endre på denne regelen, sier Monrad.

Småbedriftstrøbbel

Slik loven er nå, må et selskap pantsette alle sine immaterielle eiendeler dersom de først trenger å pantsette noe. Det betyr at alle garasjeselskapene, slike som starter opp på samme måte som Microsoft gjorde, må pantsette alt av idéer hvis de trenger penger. Disse selskapene har jo ikke eiendommer eller lignende de kan få finansiering på.

- Hva med verftene? Selve byggeplassen er jo ikke den virkelige verdien, for det er jo designet de lever av, sier Monrad.

Han mener altså at selskapene burde kunne pantsette designet på ett enkelt skip, i stedet for hele levegrunnlaget sitt, hvis de skulle trenge det.

Konsekvensen av at man ikke kan pantsette immaterielle verdier individuelt er at store selskaper med mange merkevarer oppretter bøttevis av selskaper i Brønnøysund.

For små selskaper kan det mange ganger bety store problemer på finansierings­siden. Mange mindre selskaper har fordelt seg slik at flere arbeidstakere og bedriften i fellesskap eier mange av de immaterielle rettighetene sammen, og dermed skal det mye til for å få gjennomslag for pantsettelse av alle eiendelene.

Bakstreversk

- Vanvittig bakstreversk, er Anders Monrads kommentar til loven. Vogt & Wiig nevner et eksempel der en mellomstor bedrift i Vestfold ikke fikk finansiering på sine rettigheter uten å pantsette alt. Der ble løsningen at gründerne av selskapet måtte pantsette sine aksjer i selskapet.

- Jeg skjønner at gründeren fra Vestfold er frustrert. Det er åpenbart at den seinere tids eksplosive økning av antallet kunnskaps- og teknologibedrifter taler for at myndighetene nå tar opp spørsmålet om pantsettelse av immaterielle rettigheter til fornyet vurdering. For mange bedrifter ligger ikke verdiene i maskinpark, innbo osv., men i at de ofte er knyttet til ett eller flere varemerker eller et patent, sier advokat Thomas Berntsen i Vogt & Wiig.

Ikke et knyst

Justisdepartementet har ingen anelse om når de kommer til å ha tatt stilling til saken.

- Jeg kan dessverre ikke si noe om saken før vi har behandlet den ferdig, sier Ingrid Rogne, fungerende lovrådgiver ved Justisdepartementet.

Rogne vil ikke si noe om hva departementet vil bruke som vurderingskriterier, hva oppfatningen rundt saken er, eller hva som skal til for å få en endring. Hun lover dog å komme tilbake med informasjon når juristene har kommet til en beslutning.

- Når er det?

- Det vet jeg ikke.

- Kan du si sånn cirka?

- Nei, det vet jeg ikke noe om.

- Så du har ikke begrep om hvorvidt det vil ta år, måneder, timer eller sekunder å avgjøre denne saken?

- Nei, alt jeg kan si er at det skal gjøres innen rimelig tid, avslutter Rogne.

Hvordan Justisdepartementet definerer rimelig tid vil hun ikke si noe om.

Urimelig

Stortingsrepresentant og næringspolitisk talsmann for Høyre, ­Torbjørn Hansen, reagerer på lovgivningen, og vil ta saken opp med regjeringen. Økonomisk Rapport har presentert saken for ham, og spurt hvordan dette passer med satsingen på kunnskap og næringsliv i Norge.

- Dette ser ikke bra ut. Kunnskapsbedrifter har ofte utfordringer med å skaffe til veie kapital og bør ha størst mulig anledning til å pantsette de verdier som er i selskapet på en fornuftig måte. Det virker i prinsippet ikke rimelig at pantereglene skal avvike vesentlig mellom materielle og immaterielle eiendeler, sier Hansen.

Han mener at noe må gjøres.

- Kanskje er det mer komplisert å pantsette enkeltobjekter av immateriell karakter, men regjeringen må gå grundig gjennom dette for å bedre rammebetingelsene for kunnskapsbedriftene, sier han.

- Hvordan harmonerer dette med politikernes fokus på kunnskapsløft?

- Politikerne bør absolutt rydde opp i dette, men kunnskapspolitikk har ikke vært Stoltenberg-regjeringens mest offensive prioritering for å si det forsiktig. Hvileskjæret på forskning er et av våre tyngste kritikkpunkter mot regjeringen. Å gå gjennom lovverket i forhold til pantsettelse burde være et attraktivt og billig tiltak for å bedre rammebetingelsene for kunnskapsnæringene i Norge. Høyre vil ta opp saken med justisminister Knut Storberget gjennom å rette et skriftlig spørsmål, så får vi se om engasjementet er der og hvordan departementet vurderer dette fra et faglig ståsted, sier Hansen.

Åpenbare problemer

Henning Andersen er daglig leder i snowboardkonkurransen The Arctic Challenge. Konkurransen ble startet av den norske snowboardlegenden Terje Haakonsen, og nyter verdensomspennende oppmerksomhet. Til tross for dette omsetter ikke selskapet for mer enn rundt seks millioner i året, og Andersen kan derfor se hvorfor den norske panteretten ville stått i veien for selskapet om de ikke hadde lokket til seg partnere.

- Vi er heldige som har sponsorer som blir med oss. De er overbevist om at det er store verdier i merkenavnet vårt, sier han.
The Arctic Challenge har fått Oakley til å kaste seg over produktet deres, og de skal nå lage klær med bakgrunn i merkevaren.
- Det er også mange andre ting vi kunne brukt merkevaren til. Det er ikke spesielt gunstig å være helt avhengig av sponsorer, siden dette er lite stabilt, derfor vil vi ha andre bein å stå på. Rent hypotetisk kunne vi jo ha laget et dataspill basert på The Arctic Challenge. Da kunne vi fått problemer hvis vi hadde pantsatt merkevaren for å gjøre noe annet på egen hånd. Sånn sett kan du si at det norske lovverket fungerer svært handlingslammende, sier Henning Andersen.

Dette gjør at norske selskaper i lignende situasjoner blir avhengige av å skaffe samarbeidspartnere.

- Når Oakley skal lage klær med vårt merke, tar jo de risikoen. Sjansen for at de ville gjort det hvis vi hadde pantsatt hele merket i Norge er jo ikke akkurat stor. Oppsiden er jo mye større for oss dersom vi hadde hatt råd til å gjøre disse tingene selv. Det er helt åpenbart at vi ville hatt store problemer hvis vi skulle gjort dette uten partnere, sier Andersen.