Dinamittgubbene skal doble – Igjen

Vorspiel med pizza og brus

En gjeng med fotballidioter møtes i lokalene til reklamebyrået JBR en novemberonsdag i 1990.

«Ullevål i 95», hoiet gutta med Ingebrigt Steen Jensen i spissen, og ble enige om å jobbe for at fotballklubben Stabæk, som nettopp hadde rykket opp til 3. divisjon, skulle spille cupfinale på Ullevål i 1995. Det ble feiret med et julebord. Noe stort mer ble ikke gjort med den saken i 1990. De var blitt enige om et stort, hårete mål.

Men så begynte de å brukte nettverkene sine, inviterte folk til å være med på eventyret, og kroner og engasjement rullet inn. Kronerullingen gjorde det mulig å kjøpe inn nye spillere, og rette blikket mot Ullevaal stadion.

Stabæk kom ikke til cupfinalen i 1995. Selvfølgelig gjorde de ikke det.

Derimot spilte Stabæk i eliteserien det året. Det hadde ikke Stabæk-entusiastene en gang drømt om.

- Vi trodde vi skulle kunne klare en happening. Det hadde Fyllingen klart. Tippeligaspill er noe helt annet, sier adm. direktør Jan Økern i Dinamo Norge AS, som selv spilte for Stabæk frem til 1980-sesongen. Han startet ut i 1- divisjon, og hadde noen «fine år», før han og resten av laget spilte seg nedover(!) i divisjonene.

I 1998 var målet nådd, Stabæk kom til cupfinalen, og stakk til og med av gårde med vinnerpokalen.

Der kunne vår historie ha sluttet

For vel spiller Stabæk fortsatt i Tippeligaen, og gjør det ikke så aller verst. Yppet seg gjorde de også mot Kjell Inge Røkkes Moldegutter, og punkterte moldenserens gullhåp.

I det hele tatt er det ikke greit verken for Stabæk, Molde eller andre klubber å spille om gull så lenge trønderne har klippekort til førsteplassen. Og det nytter jo heller ikke å overgå en cupfinaleseier, det blir i beste fall en gjentakelse. Stabæk kan fortsatt drømme om å rundspille feterte fotballstjerner i Champions League. Men det kapitlet gjenstår.

«Ullevål 95» fikk likevel sitt etterspill. Stabæk-suksessen måtte jo kunne overføres til næringslivet.

- Det handler om å definere et spennende mål som folk tenner på, og så ha det gøy underveis. De samme mekanismene gjelder også i næringslivet, hevder Økern.

Slik gikk det til at Ingebrigt Steen Jensen, Jan Økern, Bjarne Wollmann, Knut Harlem og Ottar Samuelsen ble enige om å gå sammen om å bygge opp Norges første tverrfaglige kommunikasjonshus.

Det har også tidligere vært gjort forsøk på å bygge opp komplette kommunikasjonshus, men da har det gjerne vært med et reklamebyrå eller PR-byrå i førersetet, og så har resten vært lagt inn som underavdelinger.

Det har ikke gått så bra.

- Det er blitt for mye intern posisjonering og manipulering, og det har skapt energilekkasjer. Vi ville lage et prestisjeløst tverrfaglig miljø, og sidestille alle selskapene som likeverdige. Det høres kanskje vel sosialdemokratisk ut. Men jeg skal love deg at vi har sinnssykt competitive mennesker her.

Navnevalg er ingen enkel affære, heller ikke for reklamefolk

- Vi tuklet med navn. Vi prøvde oss med initialer og mye tull, minnes Jan Økern. Så var det at Ottar Samuelsen kastet inn Dinamo som navneforslag. Det var full tenning, og assosiasjoner i retning av dynamikk, energi, sport og den russiske armeens fotballag Dinamo Moskva. Det måtte bli Dinamo.

- Dynamo hadde ikke vært så tøft, fastslår Økern.

Navnet ble altså Dinamo, og logoen er identisk med Dinamo Moskvas kjennemerke, med en lysende rød stjerne.

Men selv om Ingebrigt Steen Jensen har en fortid fra et SUF-ML-lag har verken Steen Jensen eller Økern vært på fotballstadion i Moskva.

- Jeg var en liksom SUF-ML-er, og det ble stilt spørsmål ved mitt revolusjonære sinnelag da jeg valgte å se tippekamper fremfor å gå på rådsmøter, sier Steen Jensen.

Selskapet Dinamo ble formelt stiftet i 1996, men skulle ikke starte opp før høsten 1997. Etter råd fra en anerkjent astrolog har Dinamo Norge sin offisielle fødselsdag 24. juni 1997. Klokken 13.00 eksakt, og utstyrt med et horoskop som skulle tilsi at Dinamo er født til å gå rakt til himmels, for den som måtte tro på astrologi.

Det gjør definitivt ikke selskapets adm. direktør Jan Økern, som i tillegg til geologi også har studert astronomi.

Ingebrigt Steen Jensen synes astrologi er en «morsom ting». - Men jeg styrer ikke livet mitt etter astrologi og stjernetegn. Men jeg åpen for at det kan være et eller annet der ute.

Skipsredervillaen på Lagåsen

På tampen av 1996 sa Jan Økern opp jobben som bedriftsrådgiver i PA Consulting Group for å berede grunnen for oppstart.

Det var meningen at Dinamo skulle starte stille og forsiktig med å leie kontorer på Lysakerlokket, leiekontrakten glapp. Da ruslet Jan Økern rundt på Fornebulandet, og så opp mot Lagåsen, Anton Fredrik Klaveness’ villa, oppført i 1919. Han hadde hørt at det skulle være noen ledige lokaler der oppe. Det viste seg at den staselige skipsredervillaen var til salgs.

Økern fikk tilsagn om 32 mill. i lån fra Kreditkassen forutsatt at Dinamo-gjengen klarte å skaffe 10 mill. kroner på egen hånd. Og det ble ny kronerulling, og stiftelse av aksjeselskapet Lagåsen, der 13 aksjonærer skjøt inn 10 mill. i egenkapital. Like før jul 1996 la Lagåsen AS inn sitt bud, og fikk tilslag på 38,5 mill. kroner 2. nyttårsdag 1997. Eiendommen ble nylig taksert til rundt 100 mill. kroner.

- Men det var ganske skummelt. Det var 2. nyttårsdag, og vi skulle ikke starte opp før høsten. Men vi fikk utsettelse på oppgjøret til slutten av mai 1997.

I mai 1997 flyttet Jan Økern inn på Lagåsen, helt alene.

Etter hvert flyttet Dinamo-folk inn i huset, og ledige lokaler ble leiet ut til åtte bedrifter som fikk opp mot fem års leiekontrakter.

Akkurat det med femårskontrakter skulle vise seg å være et feilgrep. Dinamo har vokst fra 0 til 160 ansatte på fem år, og har for lengst vokst ut av Lagåsen. Nå ser Økern & Co etter passende tilleggslokaler i nærheten av den ruvende skipsredervillaen.

- Det vi bommet mest på, var at vi skulle vokse så raskt. Det hadde vi ikke forestilt oss selv i våre villeste fantasier, hevder Økern. Men litt konkurs og leietakere som flyttet ut før leieperioden var omme, har hjulpet på plassbehovet.

Ona Fyr, utenfor Ålesund

I september 1997 reiste 31 reklame- og kommunikasjonsarbeider til Ålesund, og dro ut til Ona Fyr i en «harry» kabincruiser. Det blåste friskt, og bølgene sto høyt. Det ble et uforglemmelig minne.

Deltakere var de som hadde begynt i Dinamo, de som var på vei over i Dinamo og de som vurderte om de skulle være med på Dinamolaget.

På Ona Fyr meislet Dinamo-laget ut forretningsidé, visjon og verdier.

- Vi skulle skape huset det stråler av, og vi skulle bygge vår virksomhet på mot, energi og generøsitet.

Og det er blitt flere Ona-samlinger, i Kristiansand, Stavanger, Vadal og Lofoten. Underveis har energi blitt til engasjerende, og det er kommet til en ny grunnverdi; inkluderende.

Ikke mindre viktig: Visjon har fått seg et skikkelig løft.

Åndshøvding Ingebrigt Steen Jensen og resten av Dinamostammen bekjenner seg til store, hårete mål, så da er det jo bare som forventet at Dinamo gruppen har en visjon om å «forandre verden». Riktig nok bare (litt), men like fullt, det er schwung over det.

Og Dinamo skal forandre verden gjennom å få det verdifulle til å stråle sterkere.

Wow.

Det er bare å ta av seg hatten. Dette er fullt på høyde med lysfontenenes prinsesse Märtha!, og eventyrforteller Märtha ville sikkert finne seg godt til rette blant Dinamos eventyrfortellere.

Og det er mer. Dinamo har selvfølgelig laget seg sitt credo: «Triumvare cum dividare». Det er Dinamo-latin, og har ikke noe med latin å gjøre, og skal bety «å seire gjennom å dele».

Dette må selvfølgelig også symboliseres. Dinamo gruppen har en luftvernsirene som utløses når et av de operative Dinamoselskapene har noe å glede seg over.

Selskapet som utløser gledessirenen må betale 10.000 kroner inn i firmaets felles reisekasse. Det har ført Dinamittene til Edinburgh i 1998 (noen og 40 ansatte), Barcelona i 2000 (100 ansatte) og i juni i år reiste 160 ansatte med chartret fly til Cannes i forbindelse med den årlige reklamefestivalen.

- Det er godt jeg er geolog, og ikke økonom. Ellers så kunne jeg ha kommet til at Cannes-turen kostet to mill. kroner som i stedet kunne ha gått på resultatlinjen, sier Jan Økern.

Norges heftigste firmahytte

Da Kjell Almskog inntok et skadeskutt Kværner, var han opptatt av å rydde vekk all ekstravagansen som hans forgjengere hadde lagt inn i selskapet, også det råflotte hyttekomplekset på Hafjell som Kværner fikk bygget til vinter-OL i 1994.

Dinamo-direktør Jan Økern hadde vært gjest på «hytta», og visste at dette var noe utenfor det vanlige.

- Den skal vi ha, tenkte Økern, og folk mente nok at det hadde tørna for ham.

Kværner skulle selge, nesten for enhver pris, bare pengene kom inn før 1998 var omme.

Dinamo fikk kjøpt hyttekomplekset for rundt 14 mill. kroner, et kompleks som nylig er taksert til 25 mill. kroner.

Hafjell-komplekset fyller 850 kvadratmeter. Det er plass til fem Dinamo-familer om gangen, med til sammen 24 sengeplasser, og som i Kværners storhetstid leies det inn kokketalenter til å sørge for at det spises og drikkes over en lav sko. Hytteoppholdet er ikke gratis, men betydelig subsidiert.

- Vi tror det ligger mye kraft i å utvikle relasjoner mellom de ansatte i Dinamo, sier Økern.

De ansatte eier Dinamo

Alle ansatte får tilbud om å kjøpe aksjer i selskapet Dinamo Norge AS som er gruppens holding selskap. Dinamo Norge AS eier 51 prosent av aksjene i hvert av de 11 operative selskapene. De resterende 49 prosent av aksjene eies av nøkkelpersonene i de respektive selskaper.

Redaktør Ole Henrik Nissen-Lie i bransjepublikasjonen Propaganda fremhever den «demokratiske eierstrukturen» som en av de viktigste grunnene til Dinamo-suksessen, samtidig som selskapet har demonstrert god markedsforståelse ved å bygge opp et komplett kommunikasjonshus.

Mellom 80 og 85 av Dinamos 160 ansatte eier aksjer i Dinamo Norge AS, og det er et internmarked for kjøp og salg av aksjer. Eiermodellen bidrar til at aksjonærene har interesse av at alle selskapene i gruppen går bra, og ikke bare selskapet hun (eller han) selv er tilknyttet.

Aksjene omsettes for rundt 15.000 kroner aksjen, og det priser hele Dinamo Gruppen til 300 mill. kroner. For to år siden var prislappen rundt 200 mill. kroner.

Og jo, da, det har vært utlendinger og banket på døra, og bedt om å kjøpe opp hele selskapet. Dinamo skal ha sagt nei til et pristilbud på rundt 460 mill. kroner, og hevder hardnakket at selskapet ikke er til salgs.

- Nei, Dinamo er ikke til salgs. Det er viktig at vi har et norskeid og selvstendig miljø, sier Ingebrigt Steen Jensen som tidligere (i JBR) ikke hadde noe problem med å ta imot penger fra utlendingene.

For to år siden fabulerte Dinamoledelsen om å ta selskapet til børs, både for å synliggjøre verdiene i selskapene, men også for å gjøre det mulig for ansatte å høste av verdistigningen i selskapet.

Børsplanene er ikke begravet, men lagt på is.

- Vi må bli betydelig større før det kan bli aktuelt med børsnotering, sier Ingebrigt Steen Jensen.

...og større skal dere jo bli?

- Hvis man lykkes, så blir man større. Vi har ikke nådd de viktigste målene, om det ikke gir seg utslag i vekst, sier Steen Jensen.

Adm. direktør Jan Økern i Dinamo Norge AS tallfester Dinamos vekstmål:

- Om fem år har vi en byråinntekt på en halv milliard kroner, og et resultat på 70-80 mill. kroner. Og vi skal være i en fire-fem land. Men det er ikke om å gjøre for oss å være i mange land, men vi skal være der norske selskaper satser.

Det betyr mer enn en dobling, faktisk en toogenhalvganger, av årets friske Dinamobudsjett på 200 mill. kroner (byråinntekt).

Kjendisgalleri og frisk satsing

Høsten 1998 kom NRK-mannen Odd Arvid Strømstad sammen med Morten Harket til Lagåsen, og lurte på om ikke Dinamo kunne tenke seg å samarbeide med dem.

Dinamo grep fatt i Strømstad, som i dag er partner og produsent i Dinamo Story.

- Det har ikke vært noen strategi å satse på høy kjendisfaktor, bedyrer Jan Økern i Dinamo.

Men kjendisene har flokket til Dinamo Story; Filmskaperne Petter J. Borgli, Hans Petter Moland og Tomas Backström, alle er de med på Dinamo Story. Reklamestjernen Ivar Vereide er med på Storylaget, det samme er Claus Wiese, Jo Nesbø og Vidar Nordli-Mathisen.

Dinamo Story skal utvikle nye TV-formater med eksportpotensial, og står bak den såkalte «Eldrebølgen», som kommer på NRK. Her inviteres vi til å følge en gruppe eldre som bringes sammen for å sette opp en revy, et dokudrama over 42 episoder.

Mens dette skrives befinner både Hans Petter Moland og Petter Borgli seg i Hanoi, Vietnam, og er i ferd med å spille inn filmen «Beautiful Country» med Nick Nolte og Harvey Keitel i hovedrollene.

Ja, da. Det var Dinamo som i fjor slo på stortromma og betalte Bill Clinton for å holde foredrag i konserthuset. Og Dinamo jobber med å skaffe en som kan snakke etter Clinton på Dinamokonferansen 2003.

Dinamo Story trekker også i trådene når Anthony Hopkins kommer til Norge som vert for årets Nobelkonsert som går av stabelen 11. desember.

Dinamos bokhøst

OK. Vi kan vel ikke forlate Dinamo uten å presentere en av årets bestselgere, «Ona Fyr», som er skrevet av, ja, da Ingebrigt Steen Jensen. Og han prøver seg i genren ledelseslitteratur, og skriver i boka si at han drømmer om at Ingolf Håkon Teigene rundt juletider skal fortelle det norske folk i Laurdagsrevyen at Ona Fyr er årets bestselger, og har solgt i 70.000 eksemplarer.

Boken er utgitt på Dinamos nystartede forlag, som debuterer med å gi ut hele 12 titler denne bokhøsten.

Ingebrigt Steen Jensen reiser nå land og strand rundt for å realisere drømmen om å bli en av årets bestselgere, og har klokkertro på at han skal selge 70.000 eks. av boka.

Og vi tør ikke engang vedde imot.

Han bruker halvparten av arbeidstiden til å holde foredrag og signere Ona Fyr, resten av tiden bruker han til å følge opp sine faste kunder Tine, Norsk Tipping og Braathens.

Så langt har Dinamo Forlag og Dinamo Story påført Dinamosenteret masse utgifter, og til tider bidratt til en stram likviditet. Men nå nærmer det seg innhøstingstid med boksalg og salg av både film- og tv-produksjoner.

«Vi er ydmyke»

Er Dinamo-folket stormannsgale? Har suksessen gått dem til hodet? Når sprekker idyllen?

- Suksess er ikke ufarlig?

- Hvis vi hadde latt suksessen gått oss til hodet, og vi hadde trodd at vi bare kunne erobre verden, ville det ha vært fare på ferde. Da er det viktig å være ydmyk.

- Så dere kan også være ydmyke?

- Ja.... Og det er en fordel med fotballen. Vi får et nødvendig antall kilevinker, og får stadig påminnelser om at vi ikke er verdensmestere. Vi må tåle å tape, sier Ingebrigt Steen Jensen.

- Hva er de største nedturene dere har opplevd med Dinamo?

- Vi har hatt små nedturer, ja. Vi har tapt konkurranser, mistet en oppdragsgiver, dyktige folk har sluttet og enkelte av enhetene har slitt. Men store nedturer, nei det har vi ikke opplevd.

- Om vi tenker oss at et Dinamo-selskap kommer i økonomisk uføre...

- Vi sitter ikke rolig og ser på at en enhet sliter, og setter inn ressurser og stiller krav, sier Økern.

- Hvis det ikke hjelper er det kanskje kroken på døra?

- Ja, det kan vi ikke leve med.

Dinamo er også kritisert for å ty til lettvinte løsninger, og lage reklame som er påfallende likt prisbelønte kampanjer i utlandet. «Plagiat» viskes det?

Ingebrigt Steen Jensen avfeier kritikken:

- Vi har aldri plagiert noen, og kommer aldri til å gjøre det. Det sitter ikke folk her og elsker bøker om prisbelønt reklame, og rapper rått og brutalt. Så enkelt er det.

Stabæk taper terreng

Det er faktisk en myte at du må heie på Stabæk for å få lov til å jobbe i Dinamo, hevder Dinamo-høvdingene.

- Det er mange her som heier på feil lag, konstaterer Dinamittgubbene Økern og Steen Jensen, og regner seg frem til at Stabæk har en markedsandel på rundt regnet 20 prosent i Dinamo-huset.

Så akkurat på det området har det gått den veien høna sparker, fra 100 prosent til 20 prosent på fem år!

Men for Jan Økern er det klinkende klart: «Uten Stabæk hadde det ikke vært noe Dinamo. Stabæk var høna, og Dinamo egget. Nå er det egget som har tatt føringen. Uten Dinamo hadde det kanskje ikke vært noe Stabæk.

Dinamiske inntekter

Økonomisk Rapport har sjekket ligningen til de fem Dinamo-gründerne. Og jo, da, suksess betaler seg.

Dinamohøvding Ingebrigt Steen Jensen tjener mest, som seg hør og bør, og endte med en netto ligningsinntekt på vel 3,8 mill. kroner i 2001, og viser frem en ligningsformue på 5,7 mill. kroner.

Jan Økern, som er adm, direktør i Dinamo Norge AS ligger ikke langt bak, og hadde i fjor en netto ligningsinntekt på vel 3,4 mill. kroner. Men han styrer unna ligningsformue.

Så følger Knut Harlem med en netto ligningsinntekt på 2,7 mill. kroner, fulgt av Bjarne Wollmann som i 2002 havnet på 1,9 mill kroner i ligningsinntekt.

Sistemann i gründerkvintetten, Ottar Henning Samuelsen, gikk ut av 2001 med en stor null, både i formue og inntekt.

- Jeg er ikke noen skatteplanlegger. Nullen i inntekt skyldes utur. Jeg har gått på en aksjesmell, sier Ottar Samuelsen, som har solgt aksjene, og fått fradrag for tapene i fjorårets ligning.

Dette er Dinamo-gruppen

Dinamo Norge AS er holdingselskapet i gruppen, og eier 51 prosent av aksjene i hvert av de 11 operative selskapene. Resten eies av nøkkelansatte i de respektive selskapene.

• Dinamo Arena AS, ledes av Per Hæhre.

• Dinamo Effekt AS, ledes av Morten Hornburg.

• Dinamo Reklamebyrå AS, ledes av Bjarne Wollmann.

• Dinamo PR AS, ledes av Berly Lund Grønning.

• Dinamo 3 D AS (sisteleddsmarkedsføring), ledes av Ståle A. Østhaug.

• Dinamo Story AS, ledes av Tomas Backström.

• Dinamo Etcetera (profileringsartikler), ledes av Einar Michelsen.

• Dinamo Link AS, ledes av Andreas Wabø.

• Dinamo Consulting AS (Bedriftsrådgivning), ledes av John Erik Sundby.

• Dinamo Design AS, ledes av Anniken Fjelberg Lunde.

• Dinamo Forlag, ledes av Knut Ola Ulvestad.