Diamanter varer evig

Oslo Børs, 20. desember 2001. Gresvig-aksjen noteres til 6,10 kroner, børsverdien på selskapet er 56 millioner kroner. Aksjer har falt fra 32 kroner først på året. Handelen er elendig, det er neppe forestående juleglede som preger aksjonærene.

Noen hundre meter lenger borte, i fasjonable lokaler i Oslo Havnelager, toer ledelsen sine hender. Den aner at også året 2001 er et underskuddsår. Hva vil skje med det tradisjonsrike selskapet?

OPPOVER

Et halvt år etter er situasjonen en annen. Aksjekursen er doblet og har klart seg bra gjennom sommerens turbulens i markedet. Hva er det som har skjedd?

Gresvig har i en årrekke vært ledende innen salg av sports- og fritidsutstyr i Norge, med en markedsandel på 45 prosent i øyeblikket. Selskapet jobber som en kjedesentral for i alt 340 G-Sport og Intersport-forretninger landet rundt. G-Sport har rundt 30 prosent av markedet og henvender seg til det mer allmenne familiepublikumet, Intersport som skal være noe mer profilert mot spesialidretter, har rundt 15 prosent.

I fjor omsatte Gresvig for halvannen milliard kroner, hovedsakelig på det norske markedet. Underskuddet på 39 millioner kroner før skatt var det tredje på tre år, og sier litt om hvilken bølgedal selskapet har vært inne i.

Fra en rekordomsetning i 1998 på nærmere to milliarder kroner og samtidig et underskudd på 179 millioner kroner, har omsetning så vel som underskudd skrumpet. Nå kan det se ut som om ikke bare aksjekursen, men tallene på bunnlinjen er på varig vei oppover. Siste kvartal i fjor viste plusstall på 10,3 millioner kroner, første kvartal i år viste et overskudd på 10,9 millioner kroner.

IKKE NYTT RIMI

- Vi jobber nå hardt for å skape bedre samarbeid mellom forhandlerne og Gresvig. Det er viktig at vi tenker salg til forbruker og lønnsomhet. Derfor har vi sammen med forhandlerne utviklet et kjedesortiment som skal stå for 70 prosent av salget i kjedene. Dette gir lav kapitalbinding i lager og mindre ukurans. Begge deler er viktig for å øke lønnsomheten for Gresvig og forhandlerne. Med de siste 30 prosent skal butikkene skape sin unike profil i lokalmarkedet, sier adm. direktør Rolf Gullestad i Gresvig.

Mannen kom inn for halvannet år siden for å rydde opp i selskapet, etter at Guttorm Johansen hadde tatt med seg sin fallskjerm på 4,2 millioner kroner og forlatt den synkende skuta.

Slik Gresvig er bygd opp i dag, forsyner et stort sentrallager i Askim i Østfold landets forretninger med varer. En av de første jobbene Gullestad gikk løs på, var å redusere varelageret og å forenkle varesortimentet på lageret. På den måten fikk Gresvig frigjort sårt tiltrengt kapital.

Ifølge Gullestad betyr det et selskap med et mer kommersialisert sortiment, samtidig som alle forretningene skal kunne skape sin egen profil.

ROSENKRANTZ GATE

Det var i Rosenkrantz gate 1 i Oslo i 1901 at Gresvig-eventyret startet. Konkurransesyklisten Aksel Gresvig etablerte sitt eget firma, der formålet var å selge sykler og sportsartikler. Etter et par år ble virksomheten flyttet til Storgaten 26, få meter fra dagens forretning.

I 1908 starter Gresvig produksjonen av sykler, og Diamantsykkelen ser dagens lys. Sykkelmerket Thor kommer også som et Gresvig-produkt. Sykkelproduksjonen skjer i lokaler i Osterhaus gate noen hundre meter unna utsalget.

Med sykkelsuksessen inne, kaster Gresvig seg inn i kampen om vintersportsutstyr, og i 1923 kjøper selskapet Huitfeldts Skifabrikk og sportsforretning. Gresvig starter med eksport av ski til Europa og Nord-Amerika. Etter krigen utvikler Gresvig en egen skibinding som selges i Norge og som etter hvert eksporteres. I 50-og 60-årene er Kandahar-bindingen den mest brukte turbindingen.

G-merket skapes, forretningene øker i antall, og på slutten av 70-tallet bygger Gresvig sitt store sentrallager i Askim. Butikkene vokser opp landet rundt, noen egeneide mens de fleste er drevet på franchisebasis.

RØKKE-JAFS

I 1991 kjøper Kjell Inge Røkke hele virksomheten, og tre år senere blir Gresvig børsnotert. I 1996 selger Røkke seg ut igjen. Kort tid etter inngår Gresvig en avtale med Sport Holding (Intersport) om at Gresvig påtar seg å gi bud til samtlige aksjonærer om å kjøpe selskapet. Steen & Strøm blir hovedaksjonærer i Gresvig, noe de fortsatt er.

Så starter vokseperioden. Gresvig ekspanderer ut av Norge, til Danmark, Polen og Latvia der de bygger opp en rekke forretninger. I 1998 er salgsinntektene på rekordstore 1,97 milliarder kroner. Men så rakner det; og det er plutselig et stort underskuddsforetak som ligger der. Året etter avvikles virksomheten i Latvia, etter hvert også i Polen.

- Hva var det som gikk galt, Gullestad?

- Man startet opp i utlandet, samtidig glemte man å utvikle virksomheten i Norge. Det var den norske virksomheten selskapet hadde levd av, den måtte man ikke glemme. Satsing i utlandet krever nøye planlegging og risikovurdering. Det virker som man ikke hadde vurdert verken risiko, marked eller fallhøyde tilstrekkelig. Jeg konstaterer at det ble tapt minst 150 millioner kroner på den satsingen. Dette viser at man ikke hadde gjort god nok vurdering av hva selskapet var i stand til å bære, og kompetansen man hadde på utenlandssatsing. Konkurransen i mange land er tøffere enn her hjemme. Spesielt i Danmark, som jeg kjenner godt etter å ha drevet virksomhet der i mange år, sier Gullestad.

I dag er all utenlandssatsingen kuttet ut, alle forretningene lagt ned. - Nå velger vi å satse på kjernevirksomheten for å snu skuta. Vi skal overleve på det vi kan, og det er å selge sports- og fritidsartikler i Norge, sier han. Det norske markedet er dobbelt så stort i forbruk pr. capita som noe annet europeisk land.

Tanken er at det skal bli større forskjeller på G-sport og Intersport-butikkene enn i dag, og at den enkelte butikk skal spisse profilen sin mer. Konkurransen om sportsmarkedet er hard. Sport 1 ligger på en annenplass i Norge med omtrent likeså stor markedsandel som Intersport alene. Inn på sidelinja har også XXL kommet, foreløpig med hovedvekt på Oslo-området.

- Konkurransen i markedet er tøff, det er mange tilbydere. Vi vil satse på å gjøre alle leddene i kjeden mest mulig effektive for å øke konkurransekraften, slik at vi også kan selge produkter billigere, sier Gullestad.

STORBUTIKK I TRONDHEIM

For å møte konkurransen, åpner Gresvig til høsten et stormarked på 3.000 kvadratmeter med sports- og fritidsartikler i Trondheim med såkalt fullsortiment.

Ifølge Gresvig-sjefen går utviklingen i retning av stadig større forretninger og sentre. Trondheims-markedet blir derfor ikke det eneste Gresvig vil åpne.

- Betyr det at dere legger ned de mindre forretningene deres, til fordel for de store?

- Nei. Det er kun plass for et begrenset antall stormarkeder, men over tid kan man ikke se bort fra en viss sanering av de minste og minst levedyktige butikker.

UTFLAGGING

- Hva med produksjonen? Gresvig har jo både produsert sykler og ski?

- Den tiden er over. Gresvig skal ikke produsere mer. Vi skal være detaljister, det er det vi kan. Selv om vi fortsatt satser på å profilere egne merker, betyr ikke det at vi lenger produserer dem. Det kan andre bedre enn oss.

Den urnorske Diamantsykkelen produseres for eksempel i Kina, det meste av tekstiler av egne merker produseres i Østen.

Plusstallene kommer sakte tilbake og aksjonærene ser neppe det store konkursspøkelset lenger. Staben er mer enn halvert og teller nå under 400. Ikke minst på det hardt slankede sentrallageret er det blitt mange færre.

- Det er bare sunt med utskiftninger av ansatte, og det er en nødvendig del av omstruktureringen og det å skape en ny kultur. Noe som er nødvendig for å få selskapet på rett kjøl igjen, sier Gullestad.