Det gode liv på tilbud

Mens minstepensjonistene klorer seg til neglesprett i frysedisken på jakt etter billigste frossenpizza på det lokale samvirkelaget, kan samfunnets kondisjonerte glede seg over fallende priser på gåselever og russisk kaviar. Kaviaren faller med 26 prosent og gåseleverposteien er blitt 17 prosent billigere siste året.

Snart kommer momsreformen som nærmest gjør kaviar til sikringskost. Nå er det bare kondisjon og konduite som hindrer at kaviar-brunsjene utvikler seg til de reneste bakkanaler i hytte og kahytt. Selv alkoholholdig leskedrikk fra øverste hylle hos statsmonopolisten må i år nøye seg med et prispåslag på et usselt prosentpoeng. Nærmest uhørt. Ikke siden Eirik Blodøks tok med seg det som fantes av urtelikører i engelske klostre, har prisutviklingen på humørstimulerende drikkevarer vært lavere. Ta grep om krystallstetten og skål for rikdom og lykke! Det trengs. For midt i kaviar-rapingen og sjampisrusen utsettes rikfolk for utidig prispress på alle bauger og kanter. Ekte krøsuser gremmes når de ser hvor slapt «RØKKE-indeksen» (Rikfolks, Økonomi, Kostnader, Konsum og Ekstravaganse) peker oppover sammenlignet med konsumprisindeksen.

BILLIG LUKSUS

RØKKE-indeksen falt med 0,6 prosent i fjor. Til sammenligning steg konsumprisindeksen med rekordhøye 4,3 prosent. Et liv i dekadent nytelse blir altså stadig mer overkommelig, i hvert fall sammenlignet med en mer traust livsstil. Siden vi lanserte «RØKKE-indeksen» i 1996, har prisene på essensiell luksus steget med 10,7 prosent. Konsumprisindeksen, som tar prispulsen på nødvendighetsgoder for grasrota, har i samme periode steget hele 15,2 prosent. Tallenes tale er klar. Det er fremdeles dyrt å være fattig, mens rikfolks kår stadig forbedres.

«RØKKE-indeksen» er vektet og regnet på samme måte som Statistisk sentralbyrå kalkulerer konsumprisindeksen. Dermed kan prisutviklingen på rikfolks konsum - inkludert kanapéer og ekstravaganse - lett sammenlignes med innholdet i handlekurvene til gjennomsnitts nordmannen. Tallene er lite lystig lesing for krøsuser som gjerne vil flashe kjøpt lykke. Fortsetter utviklingen, er det grunn til å frykte at Rimi-Hagens kanapéer snart kommer i familiepakninger i en kjøledisk nær deg. Hvorfor ikke spre litt glede med vakuumpakket festmat? Folk blir stadig rikere, og da er det ikke like fristende med frossenpizza når kontantstøttede kjernefamilier tar helg. Målet er ikke lenger å gjøre Norge billigere. Lave priser gir lav status.

Skulle far få lyst å avnyte en havanneser til avecen, er det virkelig grunn til å glede seg. Håndrullet nytelse stuper i pris. Send en røykfylt tanke til Fidel Castro neste gang du stumper en impotent Prince mild til fordel for en fallos fra Cuba. Kommunistene vil nemlig selge flere sigarer, og de har endelig skjønt at lavere pris øker salget. Utviklingen vekker selvsagt uro i røykerom fra Montebello i øst til Kalfaret i vest. Men pytt. Å nyte det franske kjøkken ute, er også billigere i år. Å invitere 24 av de nærmeste vennene på et haveselskap, er heller ikke blitt dyrere, mye takket være uendrede barpriser.

Taffelmusikk koster det samme, med mindre man velger å akkompagnere selv. Alle møblerte hjems stolthet, et Bösendorfer-flygel, stiger litt, og klarer nesten å holde tritt med prisstigningen.

PRISFALL OG FORFALL

Folk i etableringsfasen får i år hele «RØKKE»-pakken for 11,6 millioner kroner, omtrent det samme som i fjor. Opprørende billig, spør du veletablerte rikinger. Mange må nok løse snippen og la sjelen finne ro over et par glass Martell Cordon Bleu - opp skarve 2,5 prosent - for å fordøye irritasjonen over «RØKKE-indeksen»s stadige fall. Hva er vitsen med børsraid, basar og kommers hvis man ikke klarer å svi av kronene på en tilstrekkelig eksklusiv og flamboyant måte?

Å være rik med stil, blir stadig tøffere. Vulgært forbruk i hollywood-stil, imponerer ingen. Konsum og status er to forskjellige ting. Det er ikke så lenge siden folk med gamle penger kunne markere avstand til nyrike oppkomlinger og streberske wannabees. Hvem lar seg imponere over Røkkes prangende prunk? Kakser med konduite må finne nye måter å flashe rikdommen på en subtil og diskret måte. For folk med gamle penger er det fremdeles uhørt å kjøpe en Rolex eller hytte på 2000 kvadratmeter. Alle vet at Rolex er dyrt. Færre vet at en Phillipe Patek er dyrere. Men også dette forspranget minker, for salget av diskrete kronometre til mange kroner øker, opplyser Urmaker Bjerke. Mye tyder på at borgerskapets diskrete sjarm og utvungne passiar igjen kan bli et kjennetegn på raffinement og status, selv om det ikke koster så mye. Røkke ville nok stå seg på å lese En fallitt eller kanskje Fru Fortuna.

Tidsånden lar seg neppe stoppe. Prisfall og forfall går hånd i hånd over hele linjen.

STAS UTEN STATUS

For bare noen år siden måtte mennesker med platinakort og behov for ny dress dra utenlands på shopping. Hvis ikke ble det oppslag i tabloidavisene og sterke reaksjoner blant folk og folkevalgte, noe som gjerne resulterte i økte skatter for fiffig forbruk. I dag har også sosialdemokrater gullkort, aksjeutbytte og skyhøy skatt. Shopping er akseptert og på vei inn som en nesten like krevende idrettsgren som ski. EN vanlig Armani-dress holder ikke lenger. Når man har alt, gjelder det å skaffe ting som sender ut de rette signalene. I en tid med fallende priser på all luksus, finnes det heldigvis en del ekstravaganse som er verdt innsatsen.

En korrekt garderobe er en god begynnelse. Pels blir stadig dyrere. Det samme gjelder sko og skreddersydde dresser.

- Eksklusiv pels stiger fordi Kina eksporterer langt mindre enn forventet. Det ser rett og slett ut som rike kinesere kjøper pelsene selv, melder Buntmaker Olesen. Dyre tekstiler som kashmir og silke stiger av samme årsak. I tillegg er det nesten umulig å få skreddersydd en dress med det rette snittet. Norske skreddere tilbyr målsøm. Hva bys man? Skal man få tekstiler som gir den riktige fremtoningen, må man til London eller Italia. Høy pundkurs og kjøpekåte kinesere bidrar til et løft i eksklusiv retning. I tillegg skal man gjerne fylle dressen på riktig måte. Å vise at man er litt heavy på gåseleverposteien, er helt ute. Skal det bule under dressen, bør det være muskler. Kombinasjonen skreddersydde dresser og en strunk kropp, viser at man har anledning til å bruke tid og ressurser på seg selv. Prisen på vanlig fasadeoppussing, enten det gjelder hjem eller ansikt, holder seg uendret. Også mer dyptgående oppgraderinger, som en prostataoperasjon, koster det samme i år som i fjor. Snart må noen skjære gjennom og gi rike det statusløftet de fortjener.

RØKKE-indeksen 2001 - Detaljert prisutvikling