Den moderne dannelsesreisen

Globetrotterene og journalistene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem har snurret globusen og plukket ut 229 reisemål, som de presenterer på glanset papir i boken Verdens 229 viktigste reisemål. Noen av reisemålene har vært valfartssteder i årtusener, andre er av nyere dato og noen burde aldri vært der, i den forstand at de representerer det dårligste i mennesket.

- Etter å ha gått gjennom verdenskartet og minner etter 35 år på reisefot, satt jeg med en shortlist på 680 steder. Men skulle det bli en bok folk klarte å bære og hadde råd til å kjøpe, måtte det kuttes ytterligere. Til slutt endte vi med 234 steder, som så av produksjonstekniske årsaker ble til 229, forteller Riisnæs.

Vi har utfordret Riisnæs til å korte ned til 10 helt essensielle mål. Etter en litt betenkningstid for å pakke den mentale kofferten, tar han sats.

- La oss tenke oss en dødssyk kreftpasient. I så fall ville jeg ikke være i tvil om hvor jeg vil sende vedkommende. Det høres kanskje voldsomt ut, men jeg ville startet turen i Auschwitz.

- Alle som har vært der skjønner hva jeg mener. De som reagerer negativt er de som ikke har vært der. Det er noe av Bjørneboe og Ondskapens trilogi over dette, for som Bjørneboe sa; «man kan umulig bli noe dårligere menneske av det». De som reagerer negativt er de som ikke har vært der.

Fra en start på det menneskelige nullpunkt og absolutte mørke, går ferden videre til lyset i Den evige stad.

Roma er pensum både for den klassiske og moderne dannelsesreise.

- Romerloven, Pax Romana, er grunnlaget for moderne juridisk tenkning. Forum Romanum og Capitol var sentrum for en avansert politisk praksis, så disse stedene kommer man ikke utenom. Denne tenkningen sto igjen på føttene til den greske kulturen. Dermed må man videre til fundamentet for selve den moderne tenkning, nemlig de greske bystatene.

Etter en del vurdering, faller valget på Miletos i det vestlige Tyrkia, fremfor Athen.

- I Athen var det for mye krig og uorden til at det ble noe av det, så vi drar videre.

Den greske byen Miletos ved Egeerhavet regnes som vitenskapens arnested. Byen var et møtested for sjøfarere og asiatiske karavaneførere. Ideer, kunnskaper og guder ble utvekslet. Tales fra Miletos fikk i samtiden status som en av de syv vise menn. I dag regnes han som den vestlige verdens første vitenskapsmann og filosof.

- Men grekernes tankegods hviler på enda eldre ting. Reisen bør gå videre til røttene våre, og da må vi tilbake til de eldste byene, der sivilisasjonen begynte. Da ender vi i nabobyene Ur og Uruk.

Begge byene ligger ved Eufrat i det som i dag er Irak. Det første skriftspråket ble utviklet her for mer enn 5000 år siden. Uruk ble bygd av Gilgamesj, som er hovedpersonen i verdens eldste bok.

- Det er også morsomt at boken er en reiseskildring, sier Riisnæs.

Ur er Abrahams fødested, og dermed arabernes og jødenes felles hjemby, Dermed fortsetter vi dannelsesreisen i Abrahams fotspor til Jerusalem.

- Siden kristendommen har preget vår kultur, og denne igjen bygger på jødedommen, må vi innom Jerusalem. Bibelens morallæren er også viktig arvegods herfra.

Inne i Jerusalem er Klippedomen og Klagemuren blant de viktigste severdighetene. Klippedomen er for øvrig islams eldste bygning. Oppført på stedet der Abraham på Guds befaling, forberedte seg på å ofre Isak. Klagemuren ligger på samme sted, og restene etter jødenes andre tempel.

- Nå bør vi nok ta et hopp til et par skjellsettende begivenheter fra vår egen tid. Den kalde krigen er over, men noe med atom i må nok med. Hiroshima peker seg ut. I parentes bør man også besøke Okinawa for å lære hvorfor det var riktig å bruke atomvåpen. Bomben reddet flere millioner japanske og russiske liv samt noen hundre tusen allierte soldaters liv, sier Riisnæs.

Hiroshima ble jevnet med jorden 6. august 1945. Bomben «Litle Boy» drepte 140.000 mennesker. Det eneste bygget i byens sentrum som motsto bomben, var rådhuset, som nå et minnemerke.

Reiseleder Riisnæs fortsetter turen til historiens største politiske eksperiment.

- Den største katastrofen som har rammet menneskeheten må jo være det sosialpolitiske eksperimentet som fant sted i verdens potensielt rikeste land, Russland. Jeg tror likevel at Berlin bør representere dette eksperimentet, som for det politiske menneske er et must, sier Riisnæs.

Et besøk på stasi-sjef, Erich Mielkes, kontor, taler for seg selv. Stasi-hovedkvarteret er i dag museum, og kontoret kan beskues akkurat slik han forlot det.

- Hannah Arendts begrep om det ondes banalitet, passer godt her, mener Riisnæs.

I tillegg bør Checkpoint Charlie besøkes. Den beryktede grenseovergangen er nå et museum over Berlin-muren som i nesten 30 år skilte Øst- og Vest-Berlin.

- For ikke å bli for eurosentriske, bør vi kanskje reise videre og få litt frisk luft. Verdens helligste fjell, Kailas i Tibet, er en klar kandidat, men jeg tror vi satser på Ararat, som er Armenernes hellige fjell, anbefaler dannelsesguiden.

Selve fjellet ligger riktignok i Tyrkia. Høyden er 5166 meter, og fra toppen er det utsikt langt inn i Iran og ikke minst til Armenias hovedstad, Jerevan. Fjellet er også stedet der Nohas Ark ifølge 1. Mosebok strandet, da vannet begynte å trekke seg tilbake etter syndfloden.

Om det er Riisnæs etniske bakgrunn som gjør seg gjeldende, skal være usagt, men han insisterer på å holde den dannelsesreisende i ville fjellandskap, nå på grensen mellom Østerrike og Italia.

På arkeologisk museum i Bolzano hviler ismannen Ötzi. Da han ble funnet i 1991, hadde han ligget dypfryst i en isbre i 5300 år. Mens de første sivilisasjoner vokste frem i Mesopotamia, gikk Ötzi på jakt i alpene. Hans bane ble en uventet pil. Og mens Ötzi hvilte i sin dypfrosne grav, endret verden seg. Jesus og Buddha messet om livet etter døden. Og det første mennesket spaserte på månen. Likevel føles alle denne tiden som visket bort når man møter Ötzi.

- Jeg har ikke følt historiens vingeslag sterkere noe sted. Det som slår en er hvor lik han er oss. Ötzi bygger bro mellom fortid og nåtid på enn helt annen måte enn det man opplever ved egyptiske mumier, forteller Riisnæs. Da han ble funnet hadde han til og med en verktøyveske, med utstyr for å reparere klær og jaktutstyr. Nå hviler Ötzi videre i et spesialbygget kjølerom, og besøkende kan få et glimt av ham gjennom et lite vindu.

Kursen legges nå rett østover.

- Vestlig kultur er en stafett. Det begynte med sumeerne. De ga stafettpinnen videre til babylonerne, før grekere og romere overtok på vei mot renessansen, reformasjon og kapitalismen. Siden har vi ikke sett oss tilbake. Kina har derimot verdens eldste sammenhengende kultur. I fem årtusener opprettholdt de sin kultur, så vi er nødt til å dra dit. Å skulle velge et reisemål i Kina, er vanskelig, men jeg tror jeg satser på Himmelens tempel i Beijing.

Himmelens tempel ble besøkt av keiseren to ganger årlig. I følge med 1000 evnukker, hoffolk og ministre, dro keiserens prosesjon ut fra Den forbudte by for å be til himmelens makter om gode avlinger. Mens prosesjonen passerte gjennom gatene, måtte folk holde seg inne bak lukkede dører og vinduer. Ingen vanlige mennesker måtte se keiseren. Selve tempelet er utformet som et møtested mellom himmelen og jorden.

- Da har vi ti steder, men vi kommer ikke utenom den indiske kulturen, insisterer Riisnæs. Dermed fortsetter turen til siste destinasjon i Nepal.

- De fleste moderne menneskers favorittreligion, i hvert fall hvis de skulle bli avtvunget en bekjennelse, er buddhismen. Denne religionen, er på mange måter islams rake motsetning, og den har ingen problemer med å tilpasse seg kvantefysikk, kvinners rettigheter og en moderne livsstil. Dermed foreslår jeg at reisen avsluttes ved Buddhas fødested, Lumbini, som ligger i dagens Nepal, sier Riisnæs.

Som det sømmer seg, er Buddhas fødested er lite prangende sted. Den fremste severdigheten i Lumbini er det 2000 år gamle Maya Devi-tempelet. Likevel er det stadig reisende som ser lyset ved ferdens slutt her.