De syv pensjonssamuraier

Det er ikke hver dag norske forskere får en e-post fra Tokyo med spørsmål om de kunne tenke seg å motta fire millioner kroner til ny forskning.

- Jeg har aldri opplevd noe lignende. Tilbudet kom etter et foredrag jeg holdt på en konferanse i Tokyo høsten 1999, forteller forskningssjef Erik Hernæs ved Frisch-senteret som er en stiftelse for økonomisk forskning knyttet til Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet sysselsetter syv personer og strekker seg over to år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år.
PENSJON PER FORMEL
- Målet for forskningen er å lage matematiske modeller, som kan brukes til å forutsi hvor mange som vil velge å førtidspensjonere seg. Modellen innhenter data om økonomi, skatt, kjønn, geografi og helse fra en lang rekke offentlige databaser, slik at det kan beregnes hva endinger i disse forholdene betyr for antallet pensjonister, forklarer professor Steinar Strøm.

Foreløpig er det ikke mulig å beregne hvorvidt det er de friskeste og mest oppegående som pensjonerer seg, eller om det er de med dårlig helse som fortsetter å hangle seg gjennom arbeidsdagene til de når 67-års grensen. Forskerne vil ikke bli overrasket om det viser seg å være de mest oppegående som pensjonerer seg ved første og beste anledning fra fylte 62 år.

- Hvorfor gå på jobb hvis man kan spille golf eller stå på snowboard i alpene, spør Strøm. Professoren tror også at det vil bli stadig mer sosialt akseptabelt å pensjonere seg tidlig og nyte livet.

- Selv har jeg tenkt å tilbringe mye tid i Italia, sier Strøm.

Mye fritid kan brukes til egen næringsvirksomhet. Professoren mener å ha tall som viser at norske kvinner kjøper seks sett med raffinert undertøy hver måned.

- Jeg ser for meg at eksport av italiensk lingerie kombinert med skiturer og god italiensk cuisine, kan være en fornuftig måte å tilbringe pensjonstiden på.

Forskerne er likevel bekymret for økningen i antallet livsnytende pensjonister.
ELDRE MÅ JOBBE MER
- Hvis utviklingen fortsetter, risikerer man at de yngre må jobbe mer, mens eldre hygger seg. Dette vil neppe være akseptabelt for dem som får regningen, eller de som ikke omfattes av AFP-ordningen, tror Strøm.

Per i dag omfattes seks av ti yrkesaktive i Norge av AFP-ordningen.

- Jeg er for eksempel ikke omfattet AFP-ordningen, sier Hernæs som er ansatt ved Frisch-senteret. Forskerkollega, Strøm, er statsansatt ved universitetet, og dermed allerede i gang med å planlegge livet som AFP-er.

Problemet er det samme i de fleste industrialiserte land.

- Forskningsprosjektet inngår i et samarbeid med syv anerkjente universiteter i Europa, USA og Asia. Og det er overraskende å se at alle landene står overfor en udetonert pensjonsbome, sier Hernæs.

Oljeformuen gjør at Norge kan klare seg bedre enn de fleste andre land.

- Avkastningen på oljeformuen vil kunne dekke en betydelig del av pensjonskostnadene, gitt at vi klarer å bygge opp et internasjonalt fond som kan gi en avkastning på 150 - 200 milliarder kroner årlig fra år 2015. Men selv i et slikt gunstig tilfelle, vil det gjenstå betydelige kostnader som må dekkes gjennom skatter. Dermed kan politikerne bli tvunget til å gjøre ordningen mindre gunstig, enten ved skjerpet beskatning av pensjoner som tas ut før fylte 67 år, eller ved en ekstra belønning for dem som holder ut til de fyller 67 år, sier Strøm og Hernæs som snart tar turen til Tokyo for å informere de japanske mesenene om hva de har funnet ut.

Men før de kommer så langt, skal de informere norske politikere.

- 19. februar skal vi presentere noen resultater i en åpen høring på Stortinget, sier Strøm.