Datajobber forsvinner fra Norge

Mens debatten om behovet for arbeidsinnvandring går som verst, har Næringslivets hovedorganisasjon NHO ingen konkret oversikt over hvor mange arbeidstakere som mangler eller hvor stort behovet vil bli. Det er i øyeblikket knappe 2,3 millioner sysselsatte i Norge, hver tredje jobber i offentlig sektor. De siste to årene har hele veksten skjedd innen offentlig sektor. Mens offentlig sektor opplevde en økning på 25.000 ansatte, gikk antallet i privat sektor ned med 7000.
TENK PÅ ET TALL
- Vi liker ikke å bruke tall, for situasjonen forandrer seg fra dag til dag, sier sjeføkonom Tor Steig i NHO. Han er ikke spesielt glad i de beregningene som gjøres og som nå brukes for hva de er verdt. - Faktorer som skatteomlegging, konjunkturavgifter og retningen på et statsbudsjett er avgjørende for hvor mye bedriftene vil satse og dermed hvor stort arbeidskraftbehovet blir, sier Steig. Selv vil han ikke si mer enn at vi minimum trenger en tilgang på 10.000 mennesker i året.

Det er innen ingeniør og datateknologi skoen trykker verst akkurat nå. Her melder enkelte bedrifter om akutte behov for folk for ikke å måtte si nei til kontrakter. - A/S Norge har sopt opp det som er av arbeidskraft, sier næringspolitisk direktør i TBL, Teknologibedriftenes Landsforbund, Knut Sunde. Når noen bedrifter vil trenge folk, er det ikke mer å hente. TBL regner med en vekst på ni prosent i år, hovedsakelig innen datateknologi og skipsutstyr. Den vil også være geografisk ujevn, med et press på øst- og Vestlandet.

- Selv om det store presset fra et år tilbake er over, er det fortsatt en betydelig knapphet. Det er ingen datautdannede som er blitt arbeidsledige her, slik som i Sverige, sier Jan Spærstad, leder av TBLs IT-bransje.
4000 PERMITTERTE
Norske offshoreverft har fortsatt for lite å gjøre. Nærmere 4000 er permitterte og verftene utnytter ikke mer enn 65 prosent av kapasiteten. - Vi regner med at det blir noe bedre neste år, men vi kjenner oss ikke helt igjen i debatten om det voldsomme suget etter arbeidskraft, sier Ragnar Hurum i TBL offshore som mener de ikke har noe behov for arbeidsinnvandring. Det er ikke ingeniører men fagarbeidere som går arbeidsledige.

Antallet sysselsatte har også gått kraftig tilbake i annen tradisjonell industri og i landbrukssektoren. Mens det stadig jobber flere innen detaljhandelen.
MÅ FLYTTE OFTERE
Løsningen på arbeidskraftmangelen i deler av næringslivet er ifølge sjeføkonom Steig først og fremst å gjøre de 2,3 millioner sysselsatte mer effektive enn i dag. - Det er her vi har det største potensialet. Vi må være innstilt på å øke produktiviteten. Det krever omstilling og effektivisering og ikke minst at folk er villig til å flytte på seg oftere. Er det et sug etter folk på Vestlandet, må man være innstilt på å flytte dit. Dette er langt viktige enn å importere arbeidskraft, mener han.

- I tillegg må det stilles større krav til studentene. De kan ikke lenger gå OG surre på universitetene, men bli raskere ferdig, sier Sunde i TBL. Han mener dette ikke vil gå ut over kvaliteten på utdanningen. Sykelønnsordningen må legges om, kontantstøtten var en klar bom og ikke minst må det stilles klare krav til offentlige etater om effektivisering.
OUTSOURCING
For å løse arbeidskraftbehovet - eller for å spare penger - ser flere og flere norske bedrifter muligheten for å sette ut deler av datajobbene til utlandet. Den overføringen som startet så smått til datamiljøer i India for noen år tilbake, har nå spredt seg til andre deler av verden, der lønnsnivået ligger himmelvidt under vårt. Det gjelder østeuropeiske billigland som Polen, Bulgaria og Romania, og det gjelder Sri Lanka i Asia.

- Det vi ser er at flere velger å skille ut deler av produksjonen og legge den utenfor Norge. Mens det som krever høyteknologi beholdes her, kan den mer rutinemessige produksjonen, ofte programmeringsjobbene, enkelt settes ut, sier Steig. Han tror uteetableringene vil øke med uforminsket styrke i tiden fremover. Dermed blir det et slags A-lag i Norge og et B-lag i lavkostlandene.