Dårlige tider for hvitvaskerne

OECDs skatteparadisaksjon skulle munnet ut i en svarteliste over land som ikke var villige til å samarbeide i sommer. Etter ren trenering fra den nye Bush-administrasjonen tidligere i år, ble ny dato satt til slutten av november. Nå blir det trolig ingen svarteliste før tidligst neste år.

De fleste av de 35 skatteregimene som i fjor sommer ble pekt ut som potensielt skadelige skattesystemer har sagt seg villig til å samarbeide om å endre systemene sine. Når aksjonen på nytt treneres, er det som følge av en kontrovers mellom Spania og Storbritannia om Gibraltar. Gibraltar er et av Europas ømme tær og representerer ett av flere til nå uløselige skatteproblemer innen EU og OECD-landenes egen sfære.

Skatteparadisaksjonen er imidlertid ikke hovedsakelig rettet mot regimer med lav skatt, men mot regimer som har systemer som skjuler eierskap, transaksjoner og kapital.

- Terrorhandlingene har ført til at flere og flere land skjønner at banksekretesse kan innebære at man samtidig kan være med på å skjule penger for folk som ikke har rent mel i posen, og bankenes innberetninger for å unngå hvitvasking av penger har skutt i lufta. Det sier lovrådgiver Per Olav Gjesti i Finansdepartementet.

Gjesti har som Norges mann i OECDs skatteparadiskampanje fått oppleve at stadig flere av de kjente paradisene sier seg villig til å samarbeide. Og viktigst er trolig USA. - USA har skjønt at skattesnyteri rammer dem like mye som andre, og går nå foran for å få kampanjen i mål, sier han.

EU-landenes forsøk på å innføre strengere regler mot hvitvasking av penger har også fått ny fart etter terrorangrepene. Diskusjonene og uenigheten har blant annet gått på forholdet mellom advokat og politi og advokatenes plikt til å innberette mistanke om hvitvasking. EU-reglene krever allerede i dag at banker og finansinstitutter kontakter politiet om de mistenker en kunde for pengevasking.

BETYDELIG

Førstestatsadvokat Morten Eriksen mener det er umulig å si hvor mange norske penger som skjuler seg i skatteparadiser, men en betydelig del av sakene til Økokrim har forgreninger dit.

Økokrims mann er vant med å bli møtt av lukkede dører. I mange saker går pengestrømmer til et land der politiet har liten eller begrenset tilgang på informasjon. - Vitsen er jo ofte at de skal kunne tilby sine kunder taushet, sier Eriksen. «Verstingen» er Liechtenstein, men listen over land der de norske myndighetene har fått en kald skulder er lang.

Korrupsjonssaker, konkurser og skattesaker er typiske saker der Økokrim observerer pengestrømmer som ender i et skatteparadis. - Nordsjøen er et godt eksempel, sier Eriksen. Her gjelder det ofte kjempekontrakter der det kan dreie seg om bestikkelser i millionklassen for å få en kontrakt. De som mottar bestikkelsene, plasserer dem i et skatteparadis, godt skjult for arbeidsgiver og norske myndigheter.

- 11.september er sannsynligvis et veiskille når det gjelder kampen mot svarte penger. Den viste at mest mulig åpen informasjon om pengestrømmene er den beste måten å komme terroren til livs på. Men det hjelper ikke bare å åpne opp for innsyn, det er de ekstreme «secretessebestemmelsene» som må opphøre.

- Har du noen tro på at man skal greie å komme skatteparadisene til livs?

- Kreativiteten når det gjelder å skjule penger er enorm. Men jo flere hull man tetter, jo vanskeligere blir det, mener Eriksen.